Mister litt kontrollen

[florista]

Jeg har mistet litt av kontrollen. Ikke så mye at det er farlig, men nok til at jeg skjønner det ikke er bra. 

Dagen igår og idag har vært for mye medisiner. Spesielt smertestillende og beroliggende. Og jeg føler og kjenner på meg at jo mer jeg tar, jo mer mister jeg kontrollen. Ikke nok til at det er farlig, men jeg er redd for utviklingen. 

Det handler om angst. Redsel. Om at det er for mye inni meg som har vart for lenge. Jeg gråter mye. Antidepressiva hjelper ikke, selv om jeg fortsatt øker, tross jeg er over maks-dose. Fordi serumverdi viser at jeg har mer å gå på. 

Jeg blir redd når jeg nå følger kostlisten. Og nå demper jeg det. På min måte. Det er ikke så bra dette  Også gråter jeg mer, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Redd for at om jeg gir beskjed, så vil de kutte av meg hendene. Si at jeg ikke vil ha behandling, mens hele meg vil så gjerne komme meg ut av dette vonde. Men det vonde slipper ikke. Jeg kveles. Jeg får ikke det vonde vekk. Flashbacksene. Ser han overalt, selv om det ikke er han, egentlig. Men alt minner meg om det. 

Er alene hjemme noen dager. Kommer meg ikke i dusjen. Ligger under dynen. Kunne ønske det gikk an å komme i koma. For en liten stund. 

Vet ikke om jeg tør gi beskjed til hjelpeapparatet om dette. Redd de vil si at jeg er barnslig. At jeg ødelegger behandlingen. Det er bare at det vonde har vart så lenge. Det triste føles overveldende. Jeg gråter mye. 

Hva skal jeg gjøre?  

 

[XbellaX]

1 time siden, florista skrev:

Jeg har mistet litt av kontrollen. Ikke så mye at det er farlig, men nok til at jeg skjønner det ikke er bra. 

Dagen igår og idag har vært for mye medisiner. Spesielt smertestillende og beroliggende. Og jeg føler og kjenner på meg at jo mer jeg tar, jo mer mister jeg kontrollen. Ikke nok til at det er farlig, men jeg er redd for utviklingen. 

Det handler om angst. Redsel. Om at det er for mye inni meg som har vart for lenge. Jeg gråter mye. Antidepressiva hjelper ikke, selv om jeg fortsatt øker, tross jeg er over maks-dose. Fordi serumverdi viser at jeg har mer å gå på. 

Jeg blir redd når jeg nå følger kostlisten. Og nå demper jeg det. På min måte. Det er ikke så bra dette  Også gråter jeg mer, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Redd for at om jeg gir beskjed, så vil de kutte av meg hendene. Si at jeg ikke vil ha behandling, mens hele meg vil så gjerne komme meg ut av dette vonde. Men det vonde slipper ikke. Jeg kveles. Jeg får ikke det vonde vekk. Flashbacksene. Ser han overalt, selv om det ikke er han, egentlig. Men alt minner meg om det. 

Er alene hjemme noen dager. Kommer meg ikke i dusjen. Ligger under dynen. Kunne ønske det gikk an å komme i koma. For en liten stund. 

Vet ikke om jeg tør gi beskjed til hjelpeapparatet om dette. Redd de vil si at jeg er barnslig. At jeg ødelegger behandlingen. Det er bare at det vonde har vart så lenge. Det triste føles overveldende. Jeg gråter mye. 

Hva skal jeg gjøre?  

 

Du skal bruke fornuften din og si ifra til teamet ditt florista. Ikke tenk, ikke reflekter, du skal bare gi dem beskjed. 

[florista]

Er redd for konsekvenser 

[AnonymBruker]

4 timer siden, florista skrev:

Jeg har mistet litt av kontrollen. Ikke så mye at det er farlig, men nok til at jeg skjønner det ikke er bra. 

Dagen igår og idag har vært for mye medisiner. Spesielt smertestillende og beroliggende. Og jeg føler og kjenner på meg at jo mer jeg tar, jo mer mister jeg kontrollen. Ikke nok til at det er farlig, men jeg er redd for utviklingen. 

Det handler om angst. Redsel. Om at det er for mye inni meg som har vart for lenge. Jeg gråter mye. Antidepressiva hjelper ikke, selv om jeg fortsatt øker, tross jeg er over maks-dose. Fordi serumverdi viser at jeg har mer å gå på. 

Jeg blir redd når jeg nå følger kostlisten. Og nå demper jeg det. På min måte. Det er ikke så bra dette  Også gråter jeg mer, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Redd for at om jeg gir beskjed, så vil de kutte av meg hendene. Si at jeg ikke vil ha behandling, mens hele meg vil så gjerne komme meg ut av dette vonde. Men det vonde slipper ikke. Jeg kveles. Jeg får ikke det vonde vekk. Flashbacksene. Ser han overalt, selv om det ikke er han, egentlig. Men alt minner meg om det. 

Er alene hjemme noen dager. Kommer meg ikke i dusjen. Ligger under dynen. Kunne ønske det gikk an å komme i koma. For en liten stund. 

Vet ikke om jeg tør gi beskjed til hjelpeapparatet om dette. Redd de vil si at jeg er barnslig. At jeg ødelegger behandlingen. Det er bare at det vonde har vart så lenge. Det triste føles overveldende. Jeg gråter mye. 

Hva skal jeg gjøre?  

 

Jeg får litt lyst til å være streng, og si at nå må du ta frem din voksne side og sørge for å snakke med behandlerne dine om hvordan du roter. Jeg synes du må kreve såpass av deg selv.  Du får heller tåle om noen skulle si til deg at du er barnslig, for du er jo veldig regressiv enkelte perioder. 

Anonymkode: b959b...77a

[florista]

Jeg skal prøve å gi beskjed ved neste time. Håper dagen i morgen blir mer kontrollert. Og mandag kan jeg få gitt beskjed. 

[florista]

Dagen idag har ikke gått bra. Jeg mistet helt kontroll. Har lagt meg. Ny dag i morgen. Og mandag skal jeg være ærlig på hva som er skjedd idag. For dette vil jeg ikke oppleve igjen:( Det har skremt meg litt.