Privatpraktiserende psykolog med avtale

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har blitt henvist av overlegen på en psykiatrisk sykehusavdeling til en privat psykolog med refusjonsavtale). Jeg har tidligere gått til en DPS sin poliklinikk, som jeg gikk til fram til jeg ble innlagt på denne posten. Jeg vil ikke gå til denne poliklinikken lengre, så jeg ble henvist til en privat psykolog. Jeg har ikke fått svar på henvisningen enda, men lurer på hvor stor sannsynligheten er for at jeg får avslag? Legen på sykehuset sa at hun hadde undersøkt, og mente at denne psykologen hadde passet bra for meg. (Jeg tror forøvrig også at de er bekjente på privaten, men dette er jeg litt usikker på.) Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse, og tilbakevendende depresjoner eller bipolar lidelse. Det er usikkert på hvilken av de sistnevnte diagnosene jeg har (da jeg ikke har gjennomgått utredning for akse I tilstander, det eneste jeg har blitt utredet for er borderline, men dette var ikke med SCID-II, eller andre utredningsverktøy som tar med andre lidelser enn bare borderline) men jeg går på stemningsstabiliserende medikamentet for stemningslidelsen. Jeg har forøvrig også et par selvmordsforsøk bak meg (dog var 2 alvorlige). Dog var siste forsøk i desember 2017, så det er en stund siden sist. Men jeg er fremdeles plaget av kronisk suicidalitet. 

Er det sannsynlig at denne psykologen velger å ikke hjelpe meg? Går ut i fra at psykologer som er private har mulighet til å gjøre det? Eller må også de følge retningslinjene? 

Anonymkode: 79dd9...fbc

[motorPrøysen]

Psykologen som mottar henvisningen kan i teorien avslå den, men det tror jeg er høyst usannsynlig i ditt tilfelle. Du er henvist av en psykiater som i tillegg mener psykologen passer spesielt godt for deg. Psykologer med refusjonsavtale har imidlertid ofte lange venteliser, så det kan hende det tar en stund før du kommer inn.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Psykologen som mottar henvisningen kan i teorien avslå den, men det tror jeg er høyst usannsynlig i ditt tilfelle. Du er henvist av en psykiater som i tillegg mener psykologen passer spesielt godt for deg. Psykologer med refusjonsavtale har imidlertid ofte lange venteliser, så det kan hende det tar en stund før du kommer inn.

Er bare litt bekymret for at psykologen vil avslå henvisningen fordi han ikke "orker" å ha en pasient som meg. Det er jo nå en gang slik at enkelte i psykiatrien synes mennesker med borderline pf er for slitsomme å jobbe med. Så det kan jo være at han ikke gidder å jobbe med min problematikk, det er i hvert fall det jeg er redd for. Her jeg bor er ventetiden rundt 4-7 måneder, så det er en stund ja. Men jeg tenker at det er bedre å få behandling om 6 måneder enn å slutte helt i behandling. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at det ikke hadde endt særlig bra.

Anonymkode: 79dd9...fbc

[kupton]

De fleste som arbeider med psykoterapi synes borderline er blant det mest spennende å arbeide med :-)

[AnonymBruker]

19 minutter siden, kupton skrev:

De fleste som arbeider med psykoterapi synes borderline er blant det mest spennende å arbeide med :-)

Hvorfor??

Anonymkode: 180f4...729

[XbellaX]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor??

Anonymkode: 180f4...729

Fordi mange opplever det som både utfordrende og utrolig givende. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, XbellaX skrev:

Fordi mange opplever det som både utfordrende og utrolig givende. 

Givende? Hvordan kan det være mer givende å jobbe med borderline-pasienter enn andre? En tidligere behandler ga uttrykk for at hun syntes at "oss" borderline-pasienter var manipulerende og vanskelige. Hun ble visst sliten av "oss".

Anonymkode: 79dd9...fbc

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Givende? Hvordan kan det være mer givende å jobbe med borderline-pasienter enn andre? En tidligere behandler ga uttrykk for at hun syntes at "oss" borderline-pasienter var manipulerende og vanskelige. Hun ble visst sliten av "oss".

Anonymkode: 79dd9...fbc

Jeg skrev "de fleste" ikke alle. Det finnes terapeuter som ikke liker/egner seg til å jobbe med borderline som med de fleste andre lidelser.

Uansett hvilken jobb en har, vil det for "de fleste" være givende om en opplever at en betyr "en forskjell" for noen. Borderline betyr for storparten betydelig subjektiv lidelse og mye smerte. I tillegg er det ofte krevende for deres pårørende. Det å oppleve at en kan lindre denne smerten og gi noen en høyere livskvalitet, er en meget positiv opplevelse som gjør jobben meningsfull.