ADHD kontra Asbergers

[AnonymBruker]

Min voksne sønn har nettopp fått ADHD-diagnose. Ekspertene mente også han hadde Asbergers men var litt usikker fordi han hadde en venn som han fungerte greit med. ( selv om han har misslykkes i de fleste venneforhold). Dessuten kan han vise litt sosiale ferdigheter ved non-verbalt å utrykke intresse ved samtale ol. Dessuten kan Asbergers ligne på psykiske plager som angst, PTSD og depresjon. Psykiater ville avvente asgerdiagbosen da den er mer belastende enn ADHD.(?).Betyr det at ved Asberger vil man få større problemer i jobb, sosialt og i forhold til å stifte egen familie?. Min sønn har allerede hat store sosiale utfordringer, mister jobb pga adferd og hatt kontakt med rettsvesenet pga dumme impulsive handlinger. 

Anonymkode: d3c3c...581

[Trine]

Man får ikke større problemer av å få en diagnose på papiret. Det er ikke sånn at man mister de sosiale ferdighetene man har fordi diagnosen blir satt. Han har ingen plikt til å oppgi diagnosen til arbeidsgiver. Og han vil ikke fungere dårligere enn han gjør selv om han har diagnosen skriftlig. Symptomene hans er jo uansett de samme. Man er født med asperger, den kommer ikke med et papir. Det kan nok være mer problematisk for en med asperger å være i et forhold, enn en med adhd. Det er ihvertfall aspergeren i meg som gjør at jeg ikke fikser forhold og heller ikke har noen interesse av å stifte familie. Men impulsiviteten og kaoset forbundet med adhd, kan også føre til en del problemer i parforhold. Uansett, din sønn sine problemer blir hverken større eller mindre med en diagnose. Så er det bare tull at man ikke kan ha venner selv om man har asperger, og man kan ha non-verbale ferdigheter. Spesielt som voksen kan man være god til å kopiere andre. Adhd har også lett for å skjule endel aspergersymptomer.

[Tuulli]

Det finnes noen overlappende områder mellom adhd og autisme, og de er i nær slekt selv om det er områder som skiller diagnosene fra hverandre. Det er helt feil at man ikke har aspergers pga at man har en venn. Jeg har kontakt med personer med mer dyptgående autisme og også de har venner. Ikke alle, men ganske mange med autisme ønsker seg venner (men det skjærer seg oftere, blir mer konflikter/misforståelser etc). Jeg har forsåvidt også venner, selv om jeg ikke alltid vet hva det innebærer å ha venner/være venner. Jeg er flink til å snakke med mennesker. Men det stopper der. Men det er ofte noen som er utholdende nok og som ikke gir seg selv om de får mindre tilbake enn hva som er forventet av venner. Dessuten kan jeg ha en lav terskel for hva jeg kaller venner. Det er ikke mer stigma knyttet til å ha autisme enn adhd hvis man allerede har problemene knyttet til diagnosen.  Man kunne jo ønske man ikke hadde diagnoser. For å utelukke psykiske plager må man se på om karaktertrekkene har vært der siden tidlig barndom, da er det ikke PTSD osv (hvis man ikke har vært utsatt for store traumer tidlig i barndommen da). For meg hjelper det med diagnosene for da vet jeg hvorfor jeg ikke forstår/klarer det andre klarer .