Lediggang er roten til alt ondt

[AnonymBruker]

Var det noen som sa en gang. Det tror jeg stemmer veldig godt. Ikke rart mange uføre har begredelig livskvalitet.

Anonymkode: aba9d...001

[AnonymBruker]

Ja, om ikke roten så bidrar det en del, en blir utstøtt om en ikke bidrar, hva for en grunn som ligger bak bryr ikke folk seg om i særlig grad. Synd at det skal være slik, men det er vel det som motiverer folk flest og dermed gir oss god materiell levestandard, men ja lite liv å være ensom og utstøtt selv om en har mat og drikke så er det ikke fullverdig liv det er sikkert og visst

Anonymkode: 559db...6c7

[Gjest Maggie55]

På den annen side er det ikke alle av oss som har like mye å takke og bukke for. Kanskje to sider av samme sak.

[motorPrøysen]

Det er et ordtak som har sin opprinnelse i puritansk kristendom. (Opprinnelig bibelord: "Arbeid og gjør noe, slik at djevelen alltid finner deg opptatt.") Siden har det tjent føydalherrer og nå kapitalistene. Jeg tror det stemmer bare i den grad man tillater det å bli en selvoppfyllende profeti.

Endret 3. mai 2018 av motorPrøysen

[Gjest]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det noen som sa en gang. Det tror jeg stemmer veldig godt. Ikke rart mange uføre har begredelig livskvalitet.

Anonymkode: aba9d...001

Du tror ikke at den begredelige livskvaliteten nettopp er årsaken til at man blir ufør, da?

[Nicklusheletida]

8 minutter siden, anbr42 skrev:

Du tror ikke at den begredelige livskvaliteten nettopp er årsaken til at man blir ufør, da?

Det tror jeg, men jeg tror det like ofte kan være omvendt. 

[Gjest Xtra]

Jeg tror absolutt det er sunt både for skinn og sinn å holde seg i aktivitet. Ha fokus utenfor seg selv. Har man anlegg for problemer og mye lediggang er det fort å gruble og grave seg ned i problemene.

[AnonymBruker]

På 3.5.2018 den 19.24, anbr42 skrev:

Du tror ikke at den begredelige livskvaliteten nettopp er årsaken til at man blir ufør, da?

Nei, det ble mye værre etter ble ufør.

Anonymkode: aba9d...001

[AnonymBruker]

Personlig har jeg aldri hatt noe driv. Jeg var flink på skolen fordi min mor presset meg til å gjøre lekser, og hørte meg i de. Så null valg. Jeg flyttet til faren min, og han ga mer blaffen, skulk og dårlige karakterer, mangel på vitnemål grunnet fravær ble den nye hverdagen. Så kom angsten først, deretter det andre. Det ble tvangsinnleggelse og medisiner. Diagnosen var schizofreni, hebefren type. Men så fikk jeg komme ut og flyttet til egen leilighet, jeg var drit blakk. Og veldig preget av psykdom. Men så fikk jeg uføretrygd. Min livskvalitet steg betraktelig. Og jeg hadde til og med ett par forhold som varte noen år. Nå driver jeg dank alene, jeg vil si att jeg ikke savner jobb. Men så har jeg aldri hatt noen ambisjoner. Jeg tror diagnosen man får uføretrygd for har mer å si for livskvaliteten enn selve lediggangen. De få gangene jeg ikke bedyrer meg for den neste "katastrofen" så har jeg det bra. Selv om jeg ikke har noe nettverk, og sosiale antenner er det dårlig med etter å ha vært alene så lenge.

Anonymkode: fdcc3...ba7