Bare en liten betraktning

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på avmakt. Kanskje også sinne mot et system som litt og litt har formet meg inn i en pasientrolle . Jeg strittet imot i begynnelsen og identifiserte meg ikke med rollen som psykiatrisk pasient. Jeg var jo Anne, kone , mor , datter , søster , venn og arbeidskollega. Mine behandlere likte ikke at jeg stilte spørsmål ved deres konklusjoner ,behandlingen eller hadde mine egne meninger om ting. Det var min desperate kamp om å bevare min identitet. Men litt og litt forsvant jeg . Nikket og tok imot alt de sa selv om jeg ikke kjente meg igjen alle deres konklusjoner ang meg. Ble likegyldig og mistet livsgnisten. Vet min plass nå, at jeg er en pasient nå og må vise stor respekt for psykiateren, legen,psykologen og NAV. Forstår nå at jeg selv ikke kan forvente at de viser meg en likeverdig respekt. Uansett så har de rett. Jeg kjempet lenge for å bli forstått men nå bryr jeg meg ikke lenger, hva betyr vel mine meninger. Jeg er jo bare en pasient og sannheten om meg er nå det som står i alle rapportene. Det beste er å svelge og svelge. Men det blir så trangt i brystet og noen dager er det ikke plass til å svelge mer. 

Anonymkode: f11c4...194

[kupton]

Ikke bra. Pasientens tilbakemeldinger er legens beste input på om behandlingen er god.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner på avmakt. Kanskje også sinne mot et system som litt og litt har formet meg inn i en pasientrolle . Jeg strittet imot i begynnelsen og identifiserte meg ikke med rollen som psykiatrisk pasient. Jeg var jo Anne, kone , mor , datter , søster , venn og arbeidskollega. Mine behandlere likte ikke at jeg stilte spørsmål ved deres konklusjoner ,behandlingen eller hadde mine egne meninger om ting. Det var min desperate kamp om å bevare min identitet. Men litt og litt forsvant jeg . Nikket og tok imot alt de sa selv om jeg ikke kjente meg igjen alle deres konklusjoner ang meg. Ble likegyldig og mistet livsgnisten. Vet min plass nå, at jeg er en pasient nå og må vise stor respekt for psykiateren, legen,psykologen og NAV. Forstår nå at jeg selv ikke kan forvente at de viser meg en likeverdig respekt. Uansett så har de rett. Jeg kjempet lenge for å bli forstått men nå bryr jeg meg ikke lenger, hva betyr vel mine meninger. Jeg er jo bare en pasient og sannheten om meg er nå det som står i alle rapportene. Det beste er å svelge og svelge. Men det blir så trangt i brystet og noen dager er det ikke plass til å svelge mer. 

Anonymkode: f11c4...194

Jeg håper du forsøker å formidle dette du skriver her, til dine behandlere. Selv om det kjennes ut som om de ikke ønsker å høre det.  Å finne ut av hvordan nyttiggjøre seg behandlernes fagkompetanse, uten å miste taket på det du vet om deg selv og den du ønsker å være, kan være komplisert - men også en mulighet til innsikt i egne styrker og svakheter. Og av og til endrer behandlere heldigvis sin tilnærming til deg basert på tilbakemeldinger. 

Anonymkode: de907...21d