Hva gjør jeg?

[Undulaten]

Jeg har gått i behandling i 4 år på DPS. Blitt skrevet ut derfra i januar i år; etter i deres øyne å være ferdigbehandlet; som kronisk psykisk syk med sterk angst som i perioder er grensepsykotisk og moderat depresjon. Den eneste behandlingsmåten som har hjulpet, etter å ha prøvd "alt mulig" fra div terapimetoder til ECT til ulike medisiner, er innleggelser. 

Kommunen følger opp, men ikke nok. Får, som jeg også fikk når jeg gikk på DPS; hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider. 

I tillegg har det blitt forsøkt å gi meg "innleggelse"; da DPS mener kommunen må gi meg det, da det ikke er deres ansvar. Tilbudet som gis er mildt sagt elendig. Oppfølging kun 15 min dagtid og 30 min kveldstid. Eller er jeg overlatt til meg selv på rom på kommunens omsorgssenter. Angsten er sterk, depresjonen ikke bedre og jeg blir isolert fordi jeg ikke får nok hjelp når jeg er der til å komme meg ut. Samtidig trenger jeg å komme meg vekk fra kaoset der jeg bor og hvor jeg også isolerer meg pga angsten. 

Siste "innleggelse" ente med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden. Jeg har verre tankekjør. Det virker som om alt som har skjedd tidligere av psykisk vold, voldtekt, mobbing, utestengelse, vanskelig barndom, som jeg har snakket med behandler på DPS om tidligere, har kommet tilbake. I tillegg får jeg flere symptomer på spiseforstyrrelser jeg slet med forrige gang jeg var psykisk syk, samt at jeg innimellom når jeg er alene forsvinner helt, husker ikke hva som har skjedd, så jeg er veldig, veldig redd etterpå når jeg oppdager hva jeg har gjort uten at jeg har merket det. "Hva skjer neste gang", liksom.... 

Utenom det er jeg til tider suicidal. 

Alt er fortalt om til psykiatrisk sykepleier og fastlegen. Fastlegen har jeg etter utskrivelse fra DPS gått mye oftere til enn før, i snitt 2 ganger i måneden. Psyk sykepleier har jeg ukentlig oppfølging av fram til sommeren, men etter blir det endret til annenhver uke, noe jeg har påklaget videre til Fylkesmannen. 

Jeg føler meg sviktet av DPS, blitt hevet ut uten at jeg var klar for det. Føler meg mellom barken og veden. At jeg er i et tomrom der jeg ikke blir tatt på alvor. Bestillerkontoret i kommunen har jeg langt oppi halsen, så nekter å snakke med dem mer. Jeg får bare mindre og mindre oppfølging tross at jeg blir dårligere og det er mot anbefalinger fra DPS. 

Hva gjør jeg? Har noen noe råd eller tips? 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Undulaten skrev:

Jeg har gått i behandling i 4 år på DPS. Blitt skrevet ut derfra i januar i år; etter i deres øyne å være ferdigbehandlet; som kronisk psykisk syk med sterk angst som i perioder er grensepsykotisk og moderat depresjon. Den eneste behandlingsmåten som har hjulpet, etter å ha prøvd "alt mulig" fra div terapimetoder til ECT til ulike medisiner, er innleggelser. 

Kommunen følger opp, men ikke nok. Får, som jeg også fikk når jeg gikk på DPS; hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider. 

I tillegg har det blitt forsøkt å gi meg "innleggelse"; da DPS mener kommunen må gi meg det, da det ikke er deres ansvar. Tilbudet som gis er mildt sagt elendig. Oppfølging kun 15 min dagtid og 30 min kveldstid. Eller er jeg overlatt til meg selv på rom på kommunens omsorgssenter. Angsten er sterk, depresjonen ikke bedre og jeg blir isolert fordi jeg ikke får nok hjelp når jeg er der til å komme meg ut. Samtidig trenger jeg å komme meg vekk fra kaoset der jeg bor og hvor jeg også isolerer meg pga angsten. 

Siste "innleggelse" ente med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden. Jeg har verre tankekjør. Det virker som om alt som har skjedd tidligere av psykisk vold, voldtekt, mobbing, utestengelse, vanskelig barndom, som jeg har snakket med behandler på DPS om tidligere, har kommet tilbake. I tillegg får jeg flere symptomer på spiseforstyrrelser jeg slet med forrige gang jeg var psykisk syk, samt at jeg innimellom når jeg er alene forsvinner helt, husker ikke hva som har skjedd, så jeg er veldig, veldig redd etterpå når jeg oppdager hva jeg har gjort uten at jeg har merket det. "Hva skjer neste gang", liksom.... 

Utenom det er jeg til tider suicidal. 

Alt er fortalt om til psykiatrisk sykepleier og fastlegen. Fastlegen har jeg etter utskrivelse fra DPS gått mye oftere til enn før, i snitt 2 ganger i måneden. Psyk sykepleier har jeg ukentlig oppfølging av fram til sommeren, men etter blir det endret til annenhver uke, noe jeg har påklaget videre til Fylkesmannen. 

Jeg føler meg sviktet av DPS, blitt hevet ut uten at jeg var klar for det. Føler meg mellom barken og veden. At jeg er i et tomrom der jeg ikke blir tatt på alvor. Bestillerkontoret i kommunen har jeg langt oppi halsen, så nekter å snakke med dem mer. Jeg får bare mindre og mindre oppfølging tross at jeg blir dårligere og det er mot anbefalinger fra DPS. 

Hva gjør jeg? Har noen noe råd eller tips? 

Hva slags hjelp ønsker du? Er det oppfølging av psykolog feks?

Anonymkode: 4d5ab...a81

[AnonymBruker]

Du beskriver stor funksjonsnedsettelse, og det kan ikke være lett å ha det sånn at du knapt fungerer og holder deg sånn noenlunde oppegående. Jeg synes det er veldig trist å lese.

Men sett utenfra (jeg kjenner deg jo ikke), så virker det som om du tross alt har fått, og fremdeles får, god oppfølging og hjelp i forhold til mange andre. Jeg sier ikke at det er nok i forhold til dine vansker, men jeg synes likevel at det virker mye.

Det er f. eks. ikke gitt alle å gå 4 år på dps, få hjemmesykepleie, miljøarbeider, og psykepleier. 

Så skriver du først at det eneste som hjelper på dine problemer er innleggelser. Seinere skriver du at du blir dårligere av innleggelser? Og hvorfor skriver du innleggelser i anførselstegn?

Jeg mener overhodet ikke å være frekk eller ufin, jeg blir bare litt nysgjerrig. 

Uansett, så håper jeg at du en gang der fremme blir bedre slik at du kan fungere bedre.

Jeg mener ikke å sammenligne meg med deg, for utfordringene våre er forskjellige. Jeg vil likevel skrive at en behandler sa til meg en gang da jeg følte meg "utkastet" fra dps, at det ikke var stort mer de kunne gjøre for meg siden vanskene mine var kroniske og jeg ikke greide å komme videre. (Personlighetsproblematikk) Ble lei meg og følte meg avvist med en gang, men etter en tid forstod jeg at de hadde rett. DPS er ikke et sted man kan forbli over lengre tid. Jeg ble overført til psykepleier i kommunen, og der går jeg enda. Jeg er ikke i stand til å forandre meg siden plagene er varige, så støttesamtaler med psykepleieren er det som hjelper meg nå. Kan det være slik de tenker ift deg også, tro? Jeg får også tilbud om innleggelse i mine depressive perioder hvor jeg kan bli suicidal (har bp-lidelse), og jeg tar medisiner som jeg blir fulgt opp ift. Er fornøyd med det. 

Håper som sagt at ting vil bli bedre for deg, og at du etterhvert vil klare deg bedre enn du gjør nå.

Anonymkode: 04d5d...62b

[Undulaten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags hjelp ønsker du? Er det oppfølging av psykolog feks?

Anonymkode: 4d5ab...a81

Jeg mener jeg trenger innleggelser som var det som fungerte fram til DPS sa at kommune måtte gi meg det. Men kommunen har det ikke. Kommunen prøver, men det fungerer ikke. 

Brukerstyrt innleggelse var noe jeg synes fungerte og gjorde meg bedre, men det ble som sagt tatt fra meg. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Undulaten skrev:

Jeg mener jeg trenger innleggelser som var det som fungerte fram til DPS sa at kommune måtte gi meg det. Men kommunen har det ikke. Kommunen prøver, men det fungerer ikke. 

Brukerstyrt innleggelse var noe jeg synes fungerte og gjorde meg bedre, men det ble som sagt tatt fra meg. 

Men du skriver jo dette: "Siste "innleggelse" ente med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden." ? 

Anonymkode: 4d5ab...a81

[Undulaten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver stor funksjonsnedsettelse, og det kan ikke være lett å ha det sånn at du knapt fungerer og holder deg sånn noenlunde oppegående. Jeg synes det er veldig trist å lese.

Men sett utenfra (jeg kjenner deg jo ikke), så virker det som om du tross alt har fått, og fremdeles får, god oppfølging og hjelp i forhold til mange andre. Jeg sier ikke at det er nok i forhold til dine vansker, men jeg synes likevel at det virker mye.

Det er f. eks. ikke gitt alle å gå 4 år på dps, få hjemmesykepleie, miljøarbeider, og psykepleier. 

Så skriver du først at det eneste som hjelper på dine problemer er innleggelser. Seinere skriver du at du blir dårligere av innleggelser? Og hvorfor skriver du innleggelser i anførselstegn?

Jeg mener overhodet ikke å være frekk eller ufin, jeg blir bare litt nysgjerrig. 

Uansett, så håper jeg at du en gang der fremme blir bedre slik at du kan fungere bedre.

Jeg mener ikke å sammenligne meg med deg, for utfordringene våre er forskjellige. Jeg vil likevel skrive at en behandler sa til meg en gang da jeg følte meg "utkastet" fra dps, at det ikke var stort mer de kunne gjøre for meg siden vanskene mine var kroniske og jeg ikke greide å komme videre. (Personlighetsproblematikk) Ble lei meg og følte meg avvist med en gang, men etter en tid forstod jeg at de hadde rett. DPS er ikke et sted man kan forbli over lengre tid. Jeg ble overført til psykepleier i kommunen, og der går jeg enda. Jeg er ikke i stand til å forandre meg siden plagene er varige, så støttesamtaler med psykepleieren er det som hjelper meg nå. Kan det være slik de tenker ift deg også, tro? Jeg får også tilbud om innleggelse i mine depressive perioder hvor jeg kan bli suicidal (har bp-lidelse), og jeg tar medisiner som jeg blir fulgt opp ift. Er fornøyd med det. 

Håper som sagt at ting vil bli bedre for deg, og at du etterhvert vil klare deg bedre enn du gjør nå.

Anonymkode: 04d5d...62b

Jeg er klar over at jeg er heldig som har så mye tilbud i kommunen. Problemet mitt er at det tydeligvis ikke er nok når jeg nå blir verre. 

Innleggelse tenker jeg på DPS. "Innleggelse" tenker jeg på det kommunale tilbudet som vel egentlig heter korttidsopphold. Forskjellen er at på DPS er det døgnoppfølging mens ved korttidsopphold er jeg overlatt til meg selv, er ikke tilknyttet noen ansatte på stedet, får oppfølging kun de 15 minuttene på dagtid og 30 minutt på kveldstid. Kan ringe på mobil om jeg trenger hjelp utenom, men har så mye angst at jeg klarer ikke å ringe så det fungerer ikke. Så det er stor forskjell fra en innleggelse på DPS og jeg forstår at kommunen ikke kan gi meg døgnoppfølging, men 3 kvarter i døgnet når jeg er så dårlig er ikke greit. Dessuten har det skjedd mye som ikke bør skje når jeg er på korttidsopphold, som også har gjort angsten verre enn den er. Så det kommunale tilbudet er for dårlig og gir meg ikke den virkningen som innleggelse gav meg på DPS. 

De tenker nok at jeg trenger støttesamtaler, ble oppfordret av behandler til å bruke psyk sykepleier på samme måte som jeg brukte han, og det gjør jeg nå etterhvert. 

[Undulaten]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du skriver jo dette: "Siste "innleggelse" ente med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden." ? 

Anonymkode: 4d5ab...a81

"Innleggelse" betyr korttidsopphold på omsorgssenter i kommunen. Beklager, det kunne absolutt misforstås. 

Det med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden, vil si at under oppholdet skjedde blant annet følgende; oppussingsarbeid flere dager under korttidsoppholdet med boring i vegg f eks kl 8 på lørdag morgen førte til redsel og angst og veldig utmattelse, to mannfolk kom rett inn på rommet på tross av låst dør førte også til økende angst. 

Dette er en av flere eksempler på korttidsopphold jeg har hatt i kommunen...

[AnonymBruker]

1 time siden, Undulaten skrev:

"Innleggelse" betyr korttidsopphold på omsorgssenter i kommunen. Beklager, det kunne absolutt misforstås. 

Det med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden, vil si at under oppholdet skjedde blant annet følgende; oppussingsarbeid flere dager under korttidsoppholdet med boring i vegg f eks kl 8 på lørdag morgen førte til redsel og angst og veldig utmattelse, to mannfolk kom rett inn på rommet på tross av låst dør førte også til økende angst. 

Dette er en av flere eksempler på korttidsopphold jeg har hatt i kommunen...

Jeg syntes du får veldig mye hjelp i forhold til mange av oss andre som får null hjelp.

Anonymkode: 447be...d5a

[AnonymBruker]

3 timer siden, Undulaten skrev:

"Innleggelse" betyr korttidsopphold på omsorgssenter i kommunen. Beklager, det kunne absolutt misforstås. 

Det med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden, vil si at under oppholdet skjedde blant annet følgende; oppussingsarbeid flere dager under korttidsoppholdet med boring i vegg f eks kl 8 på lørdag morgen førte til redsel og angst og veldig utmattelse, to mannfolk kom rett inn på rommet på tross av låst dør førte også til økende angst. 

Dette er en av flere eksempler på korttidsopphold jeg har hatt i kommunen...

Som andre sier synes jeg også du får mye hjelp. Utover medisiner og denne innleggelsen ville jeg iverksatt endel tiltak selv for å få det bedre. Slik som støttekontakt kanskje, om du føler for det. Hvis du ønsker å flytte ville jeg begynt å planlegge det for slikt er stor jobb. Når du får en tryggere base kan det jo være at du kommer deg ut og får det litt greiere på den måten mens du jobber med å bli bedre.

Anonymkode: 4d5ab...a81

[AnonymBruker]

På 7.5.2018 den 8.04, Undulaten skrev:

Jeg har gått i behandling i 4 år på DPS. Blitt skrevet ut derfra i januar i år; etter i deres øyne å være ferdigbehandlet; som kronisk psykisk syk med sterk angst som i perioder er grensepsykotisk og moderat depresjon. Den eneste behandlingsmåten som har hjulpet, etter å ha prøvd "alt mulig" fra div terapimetoder til ECT til ulike medisiner, er innleggelser. 

Kommunen følger opp, men ikke nok. Får, som jeg også fikk når jeg gikk på DPS; hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider. 

I tillegg har det blitt forsøkt å gi meg "innleggelse"; da DPS mener kommunen må gi meg det, da det ikke er deres ansvar. Tilbudet som gis er mildt sagt elendig. Oppfølging kun 15 min dagtid og 30 min kveldstid. Eller er jeg overlatt til meg selv på rom på kommunens omsorgssenter. Angsten er sterk, depresjonen ikke bedre og jeg blir isolert fordi jeg ikke får nok hjelp når jeg er der til å komme meg ut. Samtidig trenger jeg å komme meg vekk fra kaoset der jeg bor og hvor jeg også isolerer meg pga angsten. 

Siste "innleggelse" ente med at jeg ble dårligere og har ikke kommet meg siden. Jeg har verre tankekjør. Det virker som om alt som har skjedd tidligere av psykisk vold, voldtekt, mobbing, utestengelse, vanskelig barndom, som jeg har snakket med behandler på DPS om tidligere, har kommet tilbake. I tillegg får jeg flere symptomer på spiseforstyrrelser jeg slet med forrige gang jeg var psykisk syk, samt at jeg innimellom når jeg er alene forsvinner helt, husker ikke hva som har skjedd, så jeg er veldig, veldig redd etterpå når jeg oppdager hva jeg har gjort uten at jeg har merket det. "Hva skjer neste gang", liksom.... 

Utenom det er jeg til tider suicidal. 

Alt er fortalt om til psykiatrisk sykepleier og fastlegen. Fastlegen har jeg etter utskrivelse fra DPS gått mye oftere til enn før, i snitt 2 ganger i måneden. Psyk sykepleier har jeg ukentlig oppfølging av fram til sommeren, men etter blir det endret til annenhver uke, noe jeg har påklaget videre til Fylkesmannen. 

Jeg føler meg sviktet av DPS, blitt hevet ut uten at jeg var klar for det. Føler meg mellom barken og veden. At jeg er i et tomrom der jeg ikke blir tatt på alvor. Bestillerkontoret i kommunen har jeg langt oppi halsen, så nekter å snakke med dem mer. Jeg får bare mindre og mindre oppfølging tross at jeg blir dårligere og det er mot anbefalinger fra DPS. 

Hva gjør jeg? Har noen noe råd eller tips? 

Du har det utvilsomt svært vondt og du opplever å ikke bli godt nok ivaretatt, på tross av ganske omfattende hjelp og støtte. Kun innleggelse funker, sier du. 

Jeg lurer på om du har et altfor sterkt ønske om å bli tatt vare på og tilsvarende høye forventninger? Hjelpeapparatet kan ikke og skal ikke ta ansvaret for ditt liv. DU må ta tak, med den hjelpen og støtten du får. Det kan være sårende å høre dette, men det er der nøkkelen til et bedre liv ligger, og det er et velment råd. 

Hva kan du gjøre for å hjelpe deg selv i stedet for å bruke all din energi på å være skuffet over at andre ikke gir deg det du må prøve å gi deg selv? 

Anonymkode: b87bb...5b9