Å jobbe på samme avd som tidligere behandler

[AnonymBruker]

For flere år siden var jeg alvorlig syk/deprimert. Jeg ante ikke selv hvor syk jeg faktisk var. Har skjønt det i ettertid. 

Jeg hadde det kjempevanskelig og gjorde også ting jeg gjerne skulle vært foruten. Disse tingene visste min behandler om, og jeg husker fremdeles hvordan han konfronterte meg med det. Jeg har selv tenkt at jeg må ha fremstått som «gal» på den tiden. Jeg skammer meg når jeg tenker på det. 

Nå jobber jeg selv på avdelingen han jobber på. Nylig begynt. Og jeg sliter. Er så redd for at han skal kjenne meg igjen og huske meg, så jeg gjør alt for å unngå han. 

Hvordan hadde dere taklet å møte deres behandlere på denne måten? Hva ville dere tenkt og gjort om dere var i samme situasjon? 

Anonymkode: 30e43...0a9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For flere år siden var jeg alvorlig syk/deprimert. Jeg ante ikke selv hvor syk jeg faktisk var. Har skjønt det i ettertid. 

Jeg hadde det kjempevanskelig og gjorde også ting jeg gjerne skulle vært foruten. Disse tingene visste min behandler om, og jeg husker fremdeles hvordan han konfronterte meg med det. Jeg har selv tenkt at jeg må ha fremstått som «gal» på den tiden. Jeg skammer meg når jeg tenker på det. 

Nå jobber jeg selv på avdelingen han jobber på. Nylig begynt. Og jeg sliter. Er så redd for at han skal kjenne meg igjen og huske meg, så jeg gjør alt for å unngå han. 

Hvordan hadde dere taklet å møte deres behandlere på denne måten? Hva ville dere tenkt og gjort om dere var i samme situasjon? 

Anonymkode: 30e43...0a9

Jeg ville gjort det som er på sett og vis vanlig. Du oppfører deg som en profesjonell. Ikke oppfør deg som en pasient slik du driver på nå. Du bør behandle ham som dine vanlige kolleger, dvs høflig med respekt og på et "overfladisk nivå" (dvs fokusert mot sak/pasienter og ikke privat og personlig.)

Anonymkode: c4172...515

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gjort det som er på sett og vis vanlig. Du oppfører deg som en profesjonell. Ikke oppfør deg som en pasient slik du driver på nå. Du bør behandle ham som dine vanlige kolleger, dvs høflig med respekt og på et "overfladisk nivå" (dvs fokusert mot sak/pasienter og ikke privat og personlig.)

Anonymkode: c4172...515

Hva mener du med «ikke oppfør deg som en pasient slik du driver på nå»? 

Dette er mine tanker, og jeg spør om råd? 

Anonymkode: 30e43...0a9

[AnonymBruker]

Jeg visste det var dumt å spørre her inne. Takk for tilbakemelding, 515.  

Anonymkode: 30e43...0a9

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg visste det var dumt å spørre her inne. Takk for tilbakemelding, 515.  

Anonymkode: 30e43...0a9

Synes ikke det var dumt å spørre her inne, men synes du bør vente litt før du konkluderer. Mange her inne som er flinke til å gi råd.

 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med «ikke oppfør deg som en pasient slik du driver på nå»? 

Dette er mine tanker, og jeg spør om råd? 

Anonymkode: 30e43...0a9

Jeg mener med det at du oppfører deg uprofesjonelt når du gjør alt for å unngå ham. Du oppfører deg nesten som om han fortsatt er din behandler. Behandlingen er over, dere har ingen relasjon lenger, derfor vil det være det beste for deg (og for ham!) at du lar tonen være profesjonell.

Anonymkode: c4172...515

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For flere år siden var jeg alvorlig syk/deprimert. Jeg ante ikke selv hvor syk jeg faktisk var. Har skjønt det i ettertid. 

Jeg hadde det kjempevanskelig og gjorde også ting jeg gjerne skulle vært foruten. Disse tingene visste min behandler om, og jeg husker fremdeles hvordan han konfronterte meg med det. Jeg har selv tenkt at jeg må ha fremstått som «gal» på den tiden. Jeg skammer meg når jeg tenker på det. 

Nå jobber jeg selv på avdelingen han jobber på. Nylig begynt. Og jeg sliter. Er så redd for at han skal kjenne meg igjen og huske meg, så jeg gjør alt for å unngå han. 

Hvordan hadde dere taklet å møte deres behandlere på denne måten? Hva ville dere tenkt og gjort om dere var i samme situasjon? 

Anonymkode: 30e43...0a9

Han skal oppføre seg profesjonelt og ikke tilkjennegi at han kjenner deg fra før, i alle fall ikke fra en behandlersituasjon - så da gjør du bare det samme overfor ham. Oppfør deg på samme måte som du gjør overfor dine andre kolleger.

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For flere år siden var jeg alvorlig syk/deprimert. Jeg ante ikke selv hvor syk jeg faktisk var. Har skjønt det i ettertid. 

Jeg hadde det kjempevanskelig og gjorde også ting jeg gjerne skulle vært foruten. Disse tingene visste min behandler om, og jeg husker fremdeles hvordan han konfronterte meg med det. Jeg har selv tenkt at jeg må ha fremstått som «gal» på den tiden. Jeg skammer meg når jeg tenker på det. 

Nå jobber jeg selv på avdelingen han jobber på. Nylig begynt. Og jeg sliter. Er så redd for at han skal kjenne meg igjen og huske meg, så jeg gjør alt for å unngå han. 

Hvordan hadde dere taklet å møte deres behandlere på denne måten? Hva ville dere tenkt og gjort om dere var i samme situasjon? 

Anonymkode: 30e43...0a9

Han skal oppføre seg profesjonelt og ikke tilkjennegi at han kjenner deg fra før, i alle fall ikke fra en behandlersituasjon. Gjør det samme mot ham du - behandle ham slik du behandler dine andre kolleger.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For flere år siden var jeg alvorlig syk/deprimert. Jeg ante ikke selv hvor syk jeg faktisk var. Har skjønt det i ettertid. 

Jeg hadde det kjempevanskelig og gjorde også ting jeg gjerne skulle vært foruten. Disse tingene visste min behandler om, og jeg husker fremdeles hvordan han konfronterte meg med det. Jeg har selv tenkt at jeg må ha fremstått som «gal» på den tiden. Jeg skammer meg når jeg tenker på det. 

Nå jobber jeg selv på avdelingen han jobber på. Nylig begynt. Og jeg sliter. Er så redd for at han skal kjenne meg igjen og huske meg, så jeg gjør alt for å unngå han. 

Hvordan hadde dere taklet å møte deres behandlere på denne måten? Hva ville dere tenkt og gjort om dere var i samme situasjon? 

Anonymkode: 30e43...0a9

Hei. Jeg forstår at dette er vanskelig. Selv som profesjonell er man menneskelig og det vil vekke en del minner og følelser å møte denne personen. Jeg tror kanskje at jeg ville ha møtt han og hilst på han. Kanskje han later som ingenting eller han viser at han kjenner deg. Han ville jo da se at du nå er frisk og det er jo positivt at du er bedre skulle jeg tro. Kanskje bare spille med åpne kort og si hvordan du opplever denne situasjonen da?. Selv om din behandler sannsynligvis husker deg så husker han nok ikke alle detaljene. Jeg opplever at min behandler ikke husker fra gang til gang mye av det jeg har sagt. De hører såå mye rart i jobben sin og takler det mye bedre enn vi tror. Du har i hvertfall ingen grunn til å skamme deg , du var jo syk. Noe som kan skje med hvem som helst. Lykke til. 

Anonymkode: 4c309...731