Asperger og store forandringer i livet

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame som har asperger. Jeg har alltid slitt med forandringer, naturlig nok med denne diagnosen. Nå har jeg nettopp flyttet og jeg sliter veldig. Nytt sted, nye og mange mennesker rundt meg (bor alene), nye rutiner og alt som følger med. Jeg har angst, føler at jeg ikke takler å leve, alt er overveldende. Jeg vet at det vil bli bedre etterhvert, men for meg vil det ta lang tid. Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å gjøre ting litt lettere å takle? Akkurat nå har jeg mest lyst til å krølle meg sammen i en krok og bli der. 

Anonymkode: 795e3...48a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en voksen dame som har asperger. Jeg har alltid slitt med forandringer, naturlig nok med denne diagnosen. Nå har jeg nettopp flyttet og jeg sliter veldig. Nytt sted, nye og mange mennesker rundt meg (bor alene), nye rutiner og alt som følger med. Jeg har angst, føler at jeg ikke takler å leve, alt er overveldende. Jeg vet at det vil bli bedre etterhvert, men for meg vil det ta lang tid. Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å gjøre ting litt lettere å takle? Akkurat nå har jeg mest lyst til å krølle meg sammen i en krok og bli der. 

Anonymkode: 795e3...48a

Flytting kan være en stor belastning for mange. Det er vanskelig å si noe konkret om hva du kan gjøre for at ting skal bli lettere å takle siden det du skriver i innlegget ditt er så generelt. Dersom du kan konkretisere litt hva du synes er vanskelig i hverdagen din, så kan kanskje noen komme med gode innspill i forhold til de konkrete problemene. 

Jeg skjønte ikke helt det med at du skriver at du har mange nye mennesker rundt deg, men bor alene. Er dette mennesker du må forholde deg i det daglige, som for eksempel på jobb? 

Anonymkode: 4ab94...ed1

[AnonymBruker]

Jeg føler rett og slett at ting er overveldende når det er så mye nytt på en gang, litt vanskelig å forklare mer enn jeg har gjort synes jeg. Alt jeg nevnte er vanskelig hver for seg, tilsammen blir det overveldende. Menneskene jeg nevnte er rett og slett naboene som er vanskelig å unngå, de er der hele tiden og jeg må alltid forberede meg for å "være sosial" selv om det ikke innebærer direkte kontakt, for det kan jo hende de vil prate. Skjønner det kan være vanskelig å gi råd, jeg trodde jeg gav klart uttrykk for hva som var vanskelig. Takk for svar ihvertfall! 

Anonymkode: 795e3...48a

[Trine]

Prøv å hold på gamle rutiner, dersom du hadde noen. Da er det ihvertfall noe gammelt og kjent å forholde seg til. Hva gjelder naboer aner jeg ikke. Er en grunn til at jeg bor et sted jeg ikke har naboer på alle kanter. Men det er jo sikkert lov å si at du ikke ønsker å prate, da holder de seg sikkert unna. Jo, også er det lov å krølle seg sammen i en krok, innimellom. Ta pauser i løpet av dagen. Skriv opp hva du skal gjøre gjennom uka, og ha mest mulig planlagt.

[tjohei1]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler rett og slett at ting er overveldende når det er så mye nytt på en gang, litt vanskelig å forklare mer enn jeg har gjort synes jeg. Alt jeg nevnte er vanskelig hver for seg, tilsammen blir det overveldende. Menneskene jeg nevnte er rett og slett naboene som er vanskelig å unngå, de er der hele tiden og jeg må alltid forberede meg for å "være sosial" selv om det ikke innebærer direkte kontakt, for det kan jo hende de vil prate. Skjønner det kan være vanskelig å gi råd, jeg trodde jeg gav klart uttrykk for hva som var vanskelig. Takk for svar ihvertfall! 

Anonymkode: 795e3...48a

Når det gjelder naboer kan du selv velge hvor sosial du ønsker å være. Det er ingen som pålegger deg å være sosial med naboer. Det kan holde å hilse i forbifarten eller slå av en prat når det passer seg for deg. Ellers vil jeg råde deg til å dele opp oppgavene i hverdagen. Ta en pause innimellom om du trenger det. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det hjelper veldig. Skulle gjerne bodd et sted med god avstand til naboer, men sånn som situasjonen er nå er det ikke et alternativ. Mennesker (naboer) pleier ikke prate så mye med meg etterhvert som de ser hvordan jeg er, så det løser seg vel av seg selv etterhvert.  Skal holde på rutinene min og ta pauser. Og også krølle meg sammen i en krok, eventuelt høre på de samme sangene på repeat krøllet sammen i sofaen, det hjelper det også. 

Anonymkode: 795e3...48a

[Filicia]

Kjenner meg helt igjen. Kunne skrevet det selv.  Har Asperger selv og forandringer er veldig vanskelig å forholde meg til. Har mye angst pga. dette. Det er så vanskelig siden hele livet byr på forandringer, forventninger, press og mas. Også når jeg da ikke får til dette helt så blir jeg bare enda mere lei meg og føler meg enda mere misslykka som person. Jeg er veldig ensom og alene og strever mye med det sosiale selv om jeg vil men jeg får det ikke helt til og da isolerer jeg meg helt.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Filicia skrev:

Kjenner meg helt igjen. Kunne skrevet det selv.  Har Asperger selv og forandringer er veldig vanskelig å forholde meg til. Har mye angst pga. dette. Det er så vanskelig siden hele livet byr på forandringer, forventninger, press og mas. Også når jeg da ikke får til dette helt så blir jeg bare enda mere lei meg og føler meg enda mere misslykka som person. Jeg er veldig ensom og alene og strever mye med det sosiale selv om jeg vil men jeg får det ikke helt til og da isolerer jeg meg helt.

Jeg har også asperger. Kan jeg skrive til deg? 

Anonymkode: f82c6...a42

[Filicia]

På 12.5.2018 den 22.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har også asperger. Kan jeg skrive til deg? 

Anonymkode: f82c6...a42

Ja gjerne  så koselig.

[AnonymBruker]

På 14.5.2018 den 0.20, Filicia skrev:

Ja gjerne  så koselig.

Jeg har sendt deg melding nå

Anonymkode: f82c6...a42