Suicidal og under narsissistisk angrep :(

[AnonymBruker]

Etter et alvorlig selvmordsforsøk og vedvarende suicidalitet har jeg i samarbeid med behandler besluttet å kutte kontakt med min narsissistiske far. Han er (kanskje ikke overraskende) uvitende om at han er narsissist. Når hver dag er en kamp for å overleve orker man ikke å bli kalt uintelligent og umoden, og man orker ikke å bli brukt som næring for en narsissist. Med frykten for at helvete skulle bryte løs, ga jeg altså beskjed gjennom min mann til faren min om at jeg trenger fred og ro "fordi det ikke går bra akkurat nå". 

Det har dessverre resultert i et drama uten like. Jeg får stadige påminnelser om alt det fantastiske faren min har gjort for meg. Hvor mye han har ofret for meg, til tross for hans egen umenneskelige lidelse. Han har nemlig hatt et så jævlig liv at jeg ikke kan forestille meg det engang, så jeg burde være mer støttende, takknemlig og omsorgsfull overfor han. Mannen min blir nå beskyldt for å ha hjernevasket meg til å ikke vil ha kontakt, og han får mange stygge, hånende meldinger som han ikke fortjener. Som vanlig har pappa også "byttet om på situasjonen", for å selv være offeret. Vi begynte med at JEG fikk beskjed fra behandler (med fler) om å skjermes fra faren min, men nå har faren min altså gitt oss beskjed om at HAN har fått beskjed fra sin "psykolog" om å skjermes fra oss. - Men jeg vil alltid bli tilgitt (TILGITT?!) hvis jeg kommer tilbake til han, da. Typisk. 

Jeg visste egentlig at dette kom til å skje, og har ikke turt å gå "no contact" selv om jeg har villet det i flere år. Etter en barndom med vold, løgner og manipulering, blir man desperat etter å få fred, men for redd til å tørre å gjøre noe med det. Faren min skylder alltid på alle andre. Selv om de fleste kvinnene i hans liv har forlatt han, selv om familien hans omtrent ikke har kontakt med han, selv om han nesten ikke har noen venner, og selv om barna hans er selvutslettende og selvskadende, selv om han antagelig (?) vet hvor mye han har løyet for å holde på fasaden, så skjønner han ikke at det kan være han det er noe galt med. 

Faren min er liksom så redd for at jeg skal ta livet mitt, men fortsetter å gjøre livet mitt mer belastede. Det er veldig uheldig når som livet er såpass tungt, og hadde vært det selv uten at han var i bildet. Jeg er en person som er desperat etter FRED og RO. Null drama. Dessverre virker det som om det er fullstendig umulig å få det her på jorda. I blant lurer jeg på om jeg egentlig har dødd og våknet opp i helvete. Hvordan er det meningen at man skal komme seg gjennom noe slikt?  

Anonymkode: d40d6...f26

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter et alvorlig selvmordsforsøk og vedvarende suicidalitet har jeg i samarbeid med behandler besluttet å kutte kontakt med min narsissistiske far. Han er (kanskje ikke overraskende) uvitende om at han er narsissist. Når hver dag er en kamp for å overleve orker man ikke å bli kalt uintelligent og umoden, og man orker ikke å bli brukt som næring for en narsissist. Med frykten for at helvete skulle bryte løs, ga jeg altså beskjed gjennom min mann til faren min om at jeg trenger fred og ro "fordi det ikke går bra akkurat nå". 

Det har dessverre resultert i et drama uten like. Jeg får stadige påminnelser om alt det fantastiske faren min har gjort for meg. Hvor mye han har ofret for meg, til tross for hans egen umenneskelige lidelse. Han har nemlig hatt et så jævlig liv at jeg ikke kan forestille meg det engang, så jeg burde være mer støttende, takknemlig og omsorgsfull overfor han. Mannen min blir nå beskyldt for å ha hjernevasket meg til å ikke vil ha kontakt, og han får mange stygge, hånende meldinger som han ikke fortjener. Som vanlig har pappa også "byttet om på situasjonen", for å selv være offeret. Vi begynte med at JEG fikk beskjed fra behandler (med fler) om å skjermes fra faren min, men nå har faren min altså gitt oss beskjed om at HAN har fått beskjed fra sin "psykolog" om å skjermes fra oss. - Men jeg vil alltid bli tilgitt (TILGITT?!) hvis jeg kommer tilbake til han, da. Typisk. 

Jeg visste egentlig at dette kom til å skje, og har ikke turt å gå "no contact" selv om jeg har villet det i flere år. Etter en barndom med vold, løgner og manipulering, blir man desperat etter å få fred, men for redd til å tørre å gjøre noe med det. Faren min skylder alltid på alle andre. Selv om de fleste kvinnene i hans liv har forlatt han, selv om familien hans omtrent ikke har kontakt med han, selv om han nesten ikke har noen venner, og selv om barna hans er selvutslettende og selvskadende, selv om han antagelig (?) vet hvor mye han har løyet for å holde på fasaden, så skjønner han ikke at det kan være han det er noe galt med. 

Faren min er liksom så redd for at jeg skal ta livet mitt, men fortsetter å gjøre livet mitt mer belastede. Det er veldig uheldig når som livet er såpass tungt, og hadde vært det selv uten at han var i bildet. Jeg er en person som er desperat etter FRED og RO. Null drama. Dessverre virker det som om det er fullstendig umulig å få det her på jorda. I blant lurer jeg på om jeg egentlig har dødd og våknet opp i helvete. Hvordan er det meningen at man skal komme seg gjennom noe slikt?  

Anonymkode: d40d6...f26

Hvordan? Du fjerner deg fullstendig fra livet hans.

Anonymkode: e57d5...0d7

[kupton]

Hvorfor mottar og leser du meldingene hans? Blokker han på telefonen. Om noe kommer gjennom, slett det uten å lese det.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan? Du fjerner deg fullstendig fra livet hans.

Anonymkode: e57d5...0d7

Jeg prøver, men må nok kanskje flytte til en annen del av landet.

Anonymkode: d40d6...f26

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Hvorfor mottar og leser du meldingene hans? Blokker han på telefonen. Om noe kommer gjennom, slett det uten å lese det.

Du har nok rett. Sliter med nysgjerrigheten. Må liksom vite hva som står. Men bør stå i mot det.

Anonymkode: d40d6...f26

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver, men må nok kanskje flytte til en annen del av landet.

Anonymkode: d40d6...f26

Hvorfor må du flytte? 

Anonymkode: db5d2...9ec

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett. Sliter med nysgjerrigheten. Må liksom vite hva som står. Men bør stå i mot det.

Anonymkode: d40d6...f26

Blokk han, da får du ikke opp noen meldinger å bli nysgjerrig på. 

Anonymkode: e0443...8e5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du flytte? 

Anonymkode: db5d2...9ec

Vi bor i samme bygd. 

Anonymkode: d40d6...f26

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blokk han, da får du ikke opp noen meldinger å bli nysgjerrig på. 

Anonymkode: e0443...8e5

Har gjort det nå.

Anonymkode: d40d6...f26

[FjellOgDalar]

Det er bra du har gjort det. Å skulle fortsette et så dysfunksjonelt forhold blir bare vondt for deg. Selv om dere bor i samme bygd, kann han ikke oppsøke deg i tide og utide. Det er krenkelse av privatlivets fred - noe som faktisk er straffbart og noe du kan anmelde om det får gå for langt.

Men for noen er kanskje dte å flytte en god strategi. Om man ikke er veldig knyttet til stedet man bor. Det kan kanskje være sunt å få andre impulser, møte nye mennesker som det er ålreit å være sammen med. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ide å flytte, men boligmarkedet er jo et kapittel for seg. I alle fall der jeg bor... Men det er kanskje mulig å få noe stønader eller noen form for hjelp i en situasjon som din. Jeg ville vurdert å rådføre meg med politiet om hva som kan være gode strategier for deg. Høres nok drastisk ut, men de er der for å hjelpe. Jeg var selv i en situasjon hvor jeg ble stalket og skikanert av en narsisist-type prson så jeg gikk til slutt til politiet når jeg fikk trusler mot meg fra vedk. Da opfordrt de til å anmelde, hvorpå denne personen ble ilagt et besøksforbud. Det vil si forbud mot enhver kontakt med anmelder. Etter det har jeg fått være i fred. Så onkel politi er gode å ha; de kan være gode rådgivere og - selv om man ikke inngir en anmeldelse.