Gå til innhold

Uspesifisert personlighetsforstyrrelse Ina


Soletti

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det er kun en foreløpig diagnose. Brukes ofte når legen har kommet så langt i utredninga at en vet at dette dreier seg om personlighetsproblematikk men ikke så langt at pf kan spesifiseres.

Anonymkode: de998...14a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tanke jeg har om det ja. Vet sannelig ikke hvilken av de andre jeg passer inn under. Har litt fra flere men det meste skjer innenfor meg. Andre merker det ikke så godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FjellOgDalar

Den diagnosen fikk jeg en gang for lenge siden. Aldri følt meg forstyrret på personligheten. Jeg slet med depresjoner og selvskading som kunne være alvorlig noen ganger, angst/panikk, PTSD-problemer. Psykologen som satte den diagnosen brukte dårlig grunnlag. Hun utredet meg aldri for pf, hun diskuterte aldri hvilken diagnose hun valgte å sette med meg, dessuten har jeg hørt at man ikke uten videre skal sette personlighetsforstyrrelses-diagnoser på mennesker i en depressiv fase. Dette fordi depresjonen i seg selv kan utgjøre en "midlertidig personlighetsforstyrrelse." Dette var en psykolog som hadde med meg å gjøre i 2 mnd. mens jeg hadde min første innleggelse. Etter hvert ble sykdomsbildet mitt klarere, og da var bp2 glassklart. Min daværende psykiater sa det slettes ikke var uvanlig at mennesker som viste seg å ha bipolare lidelser blir misforstått og gjerne vært en tur innom pf-sekken. 

Så..l mine er dette en sekkediagnose i grunnen, litt sånn "har ikke noe bedre å komme opp med greie". Man menes å ha noen uheldige trekk ved personligheten sin som kan gå utover en selv og relasjoner på en måte som avstedkommer problemer man ikke ser på som normale... Men personlighetsforstyrrelse... Jeg liker ikke det ordet. Hva som er sosialt akseptert og sett på som uforstyrret her hos oss kan være stikk motsatt andre steder, så det å definere en person som forstyrret... Mennesker jeg har vært borti som har trekk fra pf har jeg vel lettere for å tenke "veldig vanskelig å forholde seg til" om enn nødvendigvis et personlighets-sykt menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Den diagnosen fikk jeg en gang for lenge siden. Aldri følt meg forstyrret på personligheten. Jeg slet med depresjoner og selvskading som kunne være alvorlig noen ganger, angst/panikk, PTSD-problemer. Psykologen som satte den diagnosen brukte dårlig grunnlag. Hun utredet meg aldri for pf, hun diskuterte aldri hvilken diagnose hun valgte å sette med meg, dessuten har jeg hørt at man ikke uten videre skal sette personlighetsforstyrrelses-diagnoser på mennesker i en depressiv fase. Dette fordi depresjonen i seg selv kan utgjøre en "midlertidig personlighetsforstyrrelse." Dette var en psykolog som hadde med meg å gjøre i 2 mnd. mens jeg hadde min første innleggelse. Etter hvert ble sykdomsbildet mitt klarere, og da var bp2 glassklart. Min daværende psykiater sa det slettes ikke var uvanlig at mennesker som viste seg å ha bipolare lidelser blir misforstått og gjerne vært en tur innom pf-sekken. 

Så..l mine er dette en sekkediagnose i grunnen, litt sånn "har ikke noe bedre å komme opp med greie". Man menes å ha noen uheldige trekk ved personligheten sin som kan gå utover en selv og relasjoner på en måte som avstedkommer problemer man ikke ser på som normale... Men personlighetsforstyrrelse... Jeg liker ikke det ordet. Hva som er sosialt akseptert og sett på som uforstyrret her hos oss kan være stikk motsatt andre steder, så det å definere en person som forstyrret... Mennesker jeg har vært borti som har trekk fra pf har jeg vel lettere for å tenke "veldig vanskelig å forholde seg til" om enn nødvendigvis et personlighets-sykt menneske.

Takk. Det er god lesning. Jeg selvskader ikke men kroppen selvskader seg selv, altså jeg har utviklet en stress utløst hudsykdom. Det er det nermeste jeg kommer selvskading. Det skal lite til før jeg «rygger» ut av ting, det skyldes at jeg har opplevd mange svik. Dette mener de er min «forstyrrelse», at jeg leter etter andres svik og at jeg ikke egentlig opplever svik. I mitt hode er dette en naturlig reaksjon etter diverse utroskap, ekteskap med psykisk vold, mobbing på jobb ol. Det var bare nok og jeg gikk inn i en seriøs depresjon og den fortsatte med full styrke mens diagnosen ble satt. Jeg har jo lest flere steder at man ikke skal sette pf diagnoser mens depresjoner pågår pluss at man skal være opplyst om hvilke diagnoser man blir utredet for. Føler på en måte det er ett overgrep å bli utredet og behandlet for noe jeg ikke føler er riktig og uten å bli informert og det føyde seg inn i rekken av vonde ting mens jeg hadde nok med det jeg ble henvist for. Jeg trenger ro nok til å bearbeide de to siste årene og uten dette blir jeg ikke frisk nok til å jobbe og nav setter jo sine krav så da må jeg fortsette behandligen som jeg føler er håpløs. Behandler er grei hun så det er ok men at man ikke kan gå på snørra uten å være pf finner jeg merkelig. Jeg har forsøkt å si hva jeg mener men det er visst også ett sykdomstegn at jeg har en mening om alt dette til tross for at jeg ikke snakker om det til andre. Jeg er ikke en vanskelig person, jeg ytrer ikke sterke meninger eller gjør mye ut av meg. Det er bare her inne jeg klager. Jeg kan unnvike men det er fordi jeg er mett på livet og trenger ro, orker ikke diskusjoner og mas. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja jeg har vel alltid trodd at forstyrrede mennesker er mere merkbare i sin adferd enn hva jeg er. At negative sider ved en person blir forsterket når det blåser storm over lang tid er normalt i mine øyner. Hva ellers skulle folk bli da? Alt er dritt og motstand og hun bare elsker alt rundt seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare påpeke et viktig moment. For at en skal stille diagnosen PF, skal (fritt etter husken) personlighetstrekkene være typiske for personen over lang tid og ikke begrenset til sykdomsepisoder/perioder som f. eks i en depressiv episode.

Her syndes det mye i diagnostikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, kupton skrev:

Vil bare påpeke et viktig moment. For at en skal stille diagnosen PF, skal (fritt etter husken) personlighetstrekkene være typiske for personen over lang tid og ikke begrenset til sykdomsepisoder/perioder som f. eks i en depressiv episode.

Her syndes det mye i diagnostikken.

Det er det jeg kjenner på. Nytter ikke å klage eller være uenig da. En satt diagnose er en satt diagnose og jeg får ikke komme inn til ny vurdering med mindre jeg går til helprivat psykolog (noe jeg ikke har råd til). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...