Tviler på virkeligheten

[Amarillo]

Jeg har i det siste oppdaget en tiltagende tvil på at omgivelsene mine er virkelige, og på at det jeg opplever er realitet. Det er som om jeg drømmer litt hele tiden, og jeg har økende vanskeligheter med å få "kontakt" med omverden. Jeg kan uten vanskeligheter føre samtaler og utføre oppgavene mine på jobben, men noen ganger er det som om det er en annen enn jeg som snakker og jobber. Etter at jeg fikk et sammenbrudd som 25-åring, for fire år siden, har jeg hatt endel angst og depresjoner som jeg aldri har søkt behandling for, men ting har gradvis bedret seg. Men nå altså dette som jeg finner plagsomt - hva er det som skjer?

[tropas]

Kjære Amarillo

Jeg er hverken lege eller psykiater, men følelse av uvirkelighet kjenner jeg igjen. Jeg har i mange år periodevis hatt angstplager.

Jeg har gjennom terapi blitt gjort oppmerksom på at uvirkelighetsfølelse er et av mange fysiske symptomer på angstanfall. Jeg synes andre symptomer på angstannfall som hjertebank, hyperventilering, prikking i fingre og på lepper, redsel for å dø eller bli "gal" o.s.v er lettere å kjenne igjen enn uvirkelighetsfølelsen.

Nå er det ikke mulig for meg å si om det er angstanfall du har, men beskrivelsen du gir passer godt med de angsanfallene jeg har hatt. Jeg har hatt flere slike anfall på jobb, men likevell gjort det jeg skulle og samtidig pratet med andre. Forferdelig ubehagelig, men som psyken min sa til meg, man blir ikke "gal" under slike anfall selv om man kan tro det selv. :-)

Ønsker deg lykke til, og håper du får hjelp imot dine plager.

[ulva]

Kjære Amarillo

Jeg er hverken lege eller psykiater, men følelse av uvirkelighet kjenner jeg igjen. Jeg har i mange år periodevis hatt angstplager.

Jeg har gjennom terapi blitt gjort oppmerksom på at uvirkelighetsfølelse er et av mange fysiske symptomer på angstanfall. Jeg synes andre symptomer på angstannfall som hjertebank, hyperventilering, prikking i fingre og på lepper, redsel for å dø eller bli "gal" o.s.v er lettere å kjenne igjen enn uvirkelighetsfølelsen.

Nå er det ikke mulig for meg å si om det er angstanfall du har, men beskrivelsen du gir passer godt med de angsanfallene jeg har hatt. Jeg har hatt flere slike anfall på jobb, men likevell gjort det jeg skulle og samtidig pratet med andre. Forferdelig ubehagelig, men som psyken min sa til meg, man blir ikke "gal" under slike anfall selv om man kan tro det selv. :-)

Ønsker deg lykke til, og håper du får hjelp imot dine plager.

Har hørt to forklaringer på slike episoder, med følelser av uvirkelighet: Som tropas skriver, kan det skje i forbindelse med angstanfall. Men det kan også være en form for dissosiasjon, hvor man fjerner seg fra kroppen og det som skjer og "observerer" seg selv fra utsiden. Det er slettes ikke så uvanlig eller eksotisk som det kanskje høres ut. Kan være vanskelig å skille hva som er hva, men den viktigste forskjellen er kanskje hvorvidt dette skjer samtidig med andre symptomer som hjertebank, svette, ørhet, svimmelhet, prikking i huden, kvelningsfornemmelser osv. Er det tilfellet, er det ganske sikkert angst. Men dersom det er en slags behagelig "utflukt" hvor man går rundt i en slags transe, og betrakter ganske nøkternt hvordan en kropp beveger seg rundt og jobber, er det kanskje en form for dissosiasjon.

[Gjest Engelen33]

Har hørt to forklaringer på slike episoder, med følelser av uvirkelighet: Som tropas skriver, kan det skje i forbindelse med angstanfall. Men det kan også være en form for dissosiasjon, hvor man fjerner seg fra kroppen og det som skjer og "observerer" seg selv fra utsiden. Det er slettes ikke så uvanlig eller eksotisk som det kanskje høres ut. Kan være vanskelig å skille hva som er hva, men den viktigste forskjellen er kanskje hvorvidt dette skjer samtidig med andre symptomer som hjertebank, svette, ørhet, svimmelhet, prikking i huden, kvelningsfornemmelser osv. Er det tilfellet, er det ganske sikkert angst. Men dersom det er en slags behagelig "utflukt" hvor man går rundt i en slags transe, og betrakter ganske nøkternt hvordan en kropp beveger seg rundt og jobber, er det kanskje en form for dissosiasjon.

Veldig interessant det du skriver her. Jo, det kan være angst, men jeg føler at ting ikke angår meg på en måte. Jeg bruker å kalle det at " jeg legger meg selv på hylla", for det føles sånn. Ser på meg selv på utsiden. Opplever du det også sånn, eller har du bare hørt andre som har det sånn?

[Gjest zuuul]

Veldig interessant det du skriver her. Jo, det kan være angst, men jeg føler at ting ikke angår meg på en måte. Jeg bruker å kalle det at " jeg legger meg selv på hylla", for det føles sånn. Ser på meg selv på utsiden. Opplever du det også sånn, eller har du bare hørt andre som har det sånn?

alle har det vel sånn avogtil

mest vanlig det vel

og så plutselig kan man gli ned i seg selv igjen og tenke:OI jeg er jo MEG! hoh oi!!

kniz