Gå til innhold
AnonymBruker

Jeg sliter litt med å tilgi meg selv. Ga han ikke en sjanse.

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har de to siste årene slitt med å være i øyeblikket, fordi jeg har tenkt på en mann. Nå føler jeg at han og livet går forbi. Jeg skulle egentlig ikke dra dit som jeg traff ham, men det ble til at jeg gjorde det. Tilfeldigvis var han der, og jeg fikk selvfølgelig ikke følelser med en gang. Men de kom.

Jeg skjønner det ikke i ettertid, men det er som om jeg var veldig umoden den tiden. Selv om det bare er ca 2 år siden. Jeg trodde aldri han kunne være seriøs med MEG! Jeg dro igjen, men vi hadde litt kontakt gjennom nett. Så ble kontakten hyppigere igjen på sommeren, og igjen trodde jeg alt var tull. Jeg dro til hans hjemby igjen mot høsten, men traff han ikke de gangene han ville da heller. Fordi jeg trodde at han bare skulle leke og alt det der. Jeg så enkelt og greit BARE noe negativt ved det. Så, ingen treff denne gangen heller. Så var det bittelitt kontakt igjen resten av året. Sånn meldinger i ny og ned.  Den 3.gangen dro jeg til hjembyen hans i vinter, og det uten å si fra. Han tekstet med meg en uke før jeg dro dit. Men det var bare "hvordan har du det" osv. Jeg har hatt lyst til å bli sammen siden vi ble kjent første gangen, men tenkt at det ville gå til helvete. 

Dette er hva jeg har tenkt:

- han har andre fremtidsplaner. Kunne noen ganger virke som at han skulle flytte og kom da garantert til og finne seg ei der.

- han hadde garantert noe på g med ei han kjente godt fra før.

- han skulle bare ha meg som moro til han fant noe bedre. 

Men så kom det ei inn i livet hans da, som turte og gi han sjansen. Og det viser seg at han er en bra mann. 

Så sitter jeg i bakgrunnen og er ganske sur på meg selv for å ikke ha gitt han sjansen. Men jeg fulgte enkelte råd fra damer, og det er jo disse standard rådene "han vil ha sex" "vent til du møter en som virkelig vil ha deg"(hvordan visste jeg egentlig ikke om han var en av dem?), "man trenger ikke å prøve bare fordi man har følelser. Det går over". Jeg ble spydig i svarene noen ganger til han fordi jeg trodde han hadde dårlige baktanker.

Men nå sitter jeg her etterpå og føler jeg har gått glipp av mye. Gjort meg så kjedelig og hørt på kjedelige mennesker, og fulgt deres råd. Lurer meg ihjel på hva som hadde skjedd om jeg gav han den sjansen. Jeg har løyet for meg selv, og han har ikke fått visst. Og jeg blir bare irritert fordi det gikk den kjedelige veien denne gangen OG. 😕 beklager enorm syting, men jeg trenger bare å få det ut.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Xtra
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har de to siste årene slitt med å være i øyeblikket, fordi jeg har tenkt på en mann. Nå føler jeg at han og livet går forbi. Jeg skulle egentlig ikke dra dit som jeg traff ham, men det ble til at jeg gjorde det. Tilfeldigvis var han der, og jeg fikk selvfølgelig ikke følelser med en gang. Men de kom.

Jeg skjønner det ikke i ettertid, men det er som om jeg var veldig umoden den tiden. Selv om det bare er ca 2 år siden. Jeg trodde aldri han kunne være seriøs med MEG! Jeg dro igjen, men vi hadde litt kontakt gjennom nett. Så ble kontakten hyppigere igjen på sommeren, og igjen trodde jeg alt var tull. Jeg dro til hans hjemby igjen mot høsten, men traff han ikke de gangene han ville da heller. Fordi jeg trodde at han bare skulle leke og alt det der. Jeg så enkelt og greit BARE noe negativt ved det. Så, ingen treff denne gangen heller. Så var det bittelitt kontakt igjen resten av året. Sånn meldinger i ny og ned.  Den 3.gangen dro jeg til hjembyen hans i vinter, og det uten å si fra. Han tekstet med meg en uke før jeg dro dit. Men det var bare "hvordan har du det" osv. Jeg har hatt lyst til å bli sammen siden vi ble kjent første gangen, men tenkt at det ville gå til helvete. 

Dette er hva jeg har tenkt:

- han har andre fremtidsplaner. Kunne noen ganger virke som at han skulle flytte og kom da garantert til og finne seg ei der.

- han hadde garantert noe på g med ei han kjente godt fra før.

- han skulle bare ha meg som moro til han fant noe bedre. 

Men så kom det ei inn i livet hans da, som turte og gi han sjansen. Og det viser seg at han er en bra mann. 

Så sitter jeg i bakgrunnen og er ganske sur på meg selv for å ikke ha gitt han sjansen. Men jeg fulgte enkelte råd fra damer, og det er jo disse standard rådene "han vil ha sex" "vent til du møter en som virkelig vil ha deg"(hvordan visste jeg egentlig ikke om han var en av dem?), "man trenger ikke å prøve bare fordi man har følelser. Det går over". Jeg ble spydig i svarene noen ganger til han fordi jeg trodde han hadde dårlige baktanker.

Men nå sitter jeg her etterpå og føler jeg har gått glipp av mye. Gjort meg så kjedelig og hørt på kjedelige mennesker, og fulgt deres råd. Lurer meg ihjel på hva som hadde skjedd om jeg gav han den sjansen. Jeg har løyet for meg selv, og han har ikke fått visst. Og jeg blir bare irritert fordi det gikk den kjedelige veien denne gangen OG. 😕 beklager enorm syting, men jeg trenger bare å få det ut.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Jeg synes det virker som du har gitt ham mange sjanser, men at det bare ikke ble helt klaff.

 

Det er fort å dvele ved det som eventuelt kunne vært, det har imidlertid svært lite for seg. To år har gått og du bør legge dette bak deg og gå videre. Husk - du kan uansett ikke endre det som har skjedd eller ikke skjedd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
40 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg synes det virker som du har gitt ham mange sjanser, men at det bare ikke ble helt klaff.

Det skjønner jeg ikke. Det ser ikke ut som han fikk noen sjanser til å møte TS. TS unngikk å møte ham når hun var i området. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men nå sitter jeg her etterpå og føler jeg har gått glipp av mye. Gjort meg så kjedelig og hørt på kjedelige mennesker, og fulgt deres råd. Lurer meg ihjel på hva som hadde skjedd om jeg gav han den sjansen. 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Ja. Det "fornuftige" alternativet er som regel å ikke ta noen sjanser i livet. Jeg liker analysen din🙂

Nå har nok det toget gått. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Akkurat nå, Gargamel skrev:

Det skjønner jeg ikke. Det ser ikke ut som han fikk noen sjanser til å møte TS. TS unngikk å møte ham når hun var i området. 

Ja. Det "fornuftige" alternativet er som regel å ikke ta noen sjanser i livet. Jeg liker analysen din🙂

Nå har nok det toget gått. 

Takk. Jeg skulle til og svare vedkommende som svarte over deg.

Jeg vet ikke om det er så fornuftig. For jeg ender tydeligvis bare opp småbitter av dette. Jeg er vitne til at andre blir lykkelige, fordi de tar sjanser. Og jeg blir den personen som aldri har noe nytt og komme med, fordi jeg beskytter meg. Jeg tenker også at det er veldig typisk. 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg ble spydig i svarene noen ganger til han fordi jeg trodde han hadde dårlige baktanker.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Har du i det hele tatt gitt ham en sjanse?! Synes det virker som om du hele veien har vært negativ mot ham og ikke gitt ham en eneste sjanse til å bli nærmere kjent, men det er mulig jeg misforstår deg.

 

1 time siden, Xtra skrev:

Jeg synes det virker som du har gitt ham mange sjanser, men at det bare ikke ble helt klaff.

Jeg er enig med Gargamel er - jeg synes det virker som om han har prøvd gjentatte ganger, men at hun bare har møtt ham med negativitet og spydigheter. Da hadde enhver gitt opp.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
1 time siden, Gargamel skrev:

Det skjønner jeg ikke. Det ser ikke ut som han fikk noen sjanser til å møte TS. TS unngikk å møte ham når hun var i området. 

 

 

35 minutter siden, Lillemus skrev:

Har du i det hele tatt gitt ham en sjanse?! Synes det virker som om du hele veien har vært negativ mot ham og ikke gitt ham en eneste sjanse til å bli nærmere kjent, men det er mulig jeg misforstår deg.

 

Jeg er enig med Gargamel er - jeg synes det virker som om han har prøvd gjentatte ganger, men at hun bare har møtt ham med negativitet og spydigheter. Da hadde enhver gitt opp.

 

Dere har kanskje rett, men jeg fikk ikke helt inntrykk av at han prøvde i særlig grad. Uansett er det nok for sent nå, og lite nytte i å gråte over spilt melk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gargamel
29 minutter siden, Xtra skrev:

 

Dere har kanskje rett, men jeg fikk ikke helt inntrykk av at han prøvde i særlig grad. Uansett er det nok for sent nå, og lite nytte i å gråte over spilt melk.

Ja. Det er jo en fortelling om den gang ingen ting skjedde😏

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Gjort er gjort. Om du tar lærdom av det og våger å åpne opp/prøve ut neste gang, er erfaringen ikke forgjeves. Kanskje det kan redusere bitterheten å ta med et slikt perspektiv og? 

Anonymkode: 4a83e...6ee

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjort er gjort. Om du tar lærdom av det og våger å åpne opp/prøve ut neste gang, er erfaringen ikke forgjeves. Kanskje det kan redusere bitterheten å ta med et slikt perspektiv og? 

Anonymkode: 4a83e...6ee

Joa. Men det er denne syken etter han. Det er som om jeg kastet fra meg noe som kunne blitt skikkelig fint.
 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Lillemus skrev:

Har du i det hele tatt gitt ham en sjanse?! Synes det virker som om du hele veien har vært negativ mot ham og ikke gitt ham en eneste sjanse til å bli nærmere kjent, men det er mulig jeg misforstår deg.

 

Jeg er enig med Gargamel er - jeg synes det virker som om han har prøvd gjentatte ganger, men at hun bare har møtt ham med negativitet og spydigheter. Da hadde enhver gitt opp.

 

Ok, her skal jeg gi et bilde. Kan bli langt, men det er slik det var.


Han var den som tok kontakt. Hvorfor, det vet jeg ikke. Vi bare begynte og tøyse en del, fordi det var greit nok for meg å ha noen å skrive med som et tidsfordriv om kveldene. Etter hvert så blir det hver kveld. Han spør om vi skal gå ut sammen, men dette bortforklarer jeg gang på gang. Jeg husker ikke hvor mange ganger han spurte. 
Grunnen til at jeg ikke går er fordi jeg tenker at et forhold mellom oss vil aldri funke. At dette er for godt til og være sant. Og at han sikkert bare skal ha sex, ha meg som midlertidig til han finner ei han virkelig liker. Han sendte også ved et par anledninger god morgen og god natt meldinger.
Så gir han seg i en ukes tid, etter ca 3 uker med kontakt nesten hver kveld.

Så begynner det litt igjen når det nærmer seg at jeg skal dra til mitt hjemsted igjen. Han skriver noe slik som "vi treftes aldri, du drar igjen". Når jeg hadde kommet hjem så sender han "kom tilbake". Så er det ingenting på et par mnd. 
Jeg hører noe igjen i desember. Jeg laget meg instagram og fulgte automatisk alle på face-lista og deriblandt han. Han tar så kontakt, men spør bare hvordan jeg har det. 

Så blir det mars-mai og da tar han en del kontakt igjen. Spør hvordan det går. Jeg blir jo glad, men tenker fremdeles negativt. Jeg tenker at jeg bare er noen han tar kontakt med fordi han kjeder seg. Men jeg ville teste ut LITT i det minste. I mars så spør han igjen hvordan det går. jeg svarer "bra", og spør tilbake. han svarer da at "det er bra, takk".så spør han når jeg kommer tilbake. Jeg svarer at jeg er usikker. Så svarer han at "ok".
han sender plutselig et hjerte.
tidlig i april så spør han igjen hvordan jeg har det. samtalen går som vanlig.
da er jeg på ferie og skal snart hjem igjen. han skriver da "skjønner. kos deg"
jeg svar "såklart".

så skriver han i juni: "hei, babe. hvordan har det?" Jeg blir da spydig fordi han kaller meg babe. og svarer med at det var skikkelig kleint. denne mld blir stående uåpnet.

så blir det august og han skriver igjen. spør hvordan jeg har det. Så begynner vi og skrive om jobbene våre. han trives ikke helt. Han fikk seg en høyere stilling, men likte seg ikke der heller, syntes oppgavene var for vanskelige. 

Så skriver jeg at jeg kommer til hjembyen hans. han spør om vi treffes. Da svarer jeg at det er rart at han spør. og "vi får se".
Da skriver han omtrent hver dag i 2 uker igjen. om været, når jeg kommer osv. jeg svarer ikke på datoen jeg kommer. 

flere dager spør han bare hva jeg gjør og når jeg kommer. 
så sier jeg at jeg er i byen den dagen han spør. han skriver "god natt og ser deg senere". 
Han begynner og foreslå å treffes igjen. Men jeg spør hvorfor han vil treffes. Han begrunner det med at han liker meg og vil bli bedre kjent.
Jeg slutter å svare. Fordi jeg ikke tør å tro annet enn at han skal leke med meg.
Har egentlig bare lyst til og si hva jeg føler, men jeg biter tristheten inni meg.
Han gjør et par forsøk, men spør til slutt om han har sagt noe galt. Og ber om unnskyldninger. Jeg åpner meldingen men svarer ikke. Han skriver da bare "unnskyld igjen".Deretter hører jeg ingenting ila 1 mnd. Ender med at jeg tar kontakt dagen før jeg drar derfra, og bare spør hvordan han har det. Han svarer, men jeg tar alt i verste mening , så jeg tør ikke spørre han ut. Samtalen bare dør.

Så sender han meg en hilsen når jeg sender bilder fra reisen hjem igen (ikke personlig til han). "Ta var på deg" skriver han! Jeg svarer at jeg skal prøve. Og han: "prøve?" Jeg "ok, jeg skal"
Så spør han om alt er bra. Jeg svarer at det er bra, og spør han tilbake. Han svarer at ting er bra og er det samme.


Så hører jeg mindre og mindre deretter. Jeg drar til hans by igjen i år, først på året. Da sender han tilfeldigvis en melding en uke før jeg drar dit. Men jeg nevner ingenting om at jeg kommer. Så får han med seg at jeg er der, og tar kontakt på 2 forskjellige sosiale medier. Spør om jeg er tilbake. Jeg svarer sevfølgelig, og igjen så tekster vi omtrent hver kveld. Men jeg tør ikke og ta initiativ. Venter på at han skal gjøre det. Plutselig får jeg et hjerte på innboks av han. 
Det hele ender med at jeg skaper en stor misforståelse. Han spør igjen hva jeg gjør, og da svarer jeg at jeg venter på om "det blir så vi går ut eller ikke". Jeg mente selvfølgelig meg og ei venninne, men han trodde jeg mente at jeg hintet til han natruligvis. Og så skriver han "Jeg har spurt om å treffes flere ganger!!"
Så blir det hele bare litt kleint og jeg bare slutter å skrive før jeg roter til mer. 

En dag plutselig så får jeg øye på han på et kjøpesenter. Jeg ignorerer han. Et par dager etterpå går jeg meg på han tilfeldig. Kunne ikke ignorere, så vi tok en rask klem. Selvfølgelig beste kroppen jeg har klemt 💓
2 dager etter dette skriver han at det var fint og se meg igjen. S går det en liten samtale igjen.

Merkelig nok så spør han hva jeg er ute på igjen i mars, når ei venninne legger ut bilde av oss. Igjen så tør ikke jeg og lage noen samtale, og tenker at jeg spør han ut igjen snart. Men det blir aldri til at jeg tør.Dette var det siste jeg egentlig hørte fra han.
Men jeg sitter med en følelse av å ha løyet til meg selv. At jeg tok uselvstendige valg. Jeg baserte valget på hva forumfolk sa osv. 

Jeg vet at dette er langt, men nå ser dere i hvertfal noenlunde hvordan samtalene så ut. 
 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia

Ja her høres det ut som du har rotet det skikkelig til for deg selv underveis. Dersom dette er hele historien om det som skjedde, hvilket forum rådet deg til å skygge banen dengang? Høres ut som rare råd...

Dersom dere ikke har kontakt lenger er jeg enig med Gargamel - legg det bak deg og lær noe, dette høres mest ut som en historie som det aldri ble no av. 

Gå ut i sola og se heller om det finnes noen andre fine der ute du :) 

Endret av Kayia

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra

Så du ble først oppmerksom på ham og hva du eventuelt gikk glipp av da fikk vite at han hadde fått seg kjæreste?

 

Har litt problemer med å ta dette seriøst.

Endret av Xtra

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, Xtra skrev:

Så du ble først oppmerksom på ham og hva du eventuelt gikk glipp av da fikk vite at han hadde fått seg kjæreste?

 

Har litt problemer med å ta dette seriøst.

Ikke for å være frekk, men du får ikke med deg en del/feiltolker.
Har ingenting med at han har fått seg ny kjæreste. Jeg fikk følelser for ham allerede da bekjentskapet var ferskt. Har vært betatt hele tiden etter det, og håpet på at jeg skulle få det bedre med meg selv og at han kanskje ventet. Men tenkte at det nok kunne bli vanskelig å få til et forhlold her, men jeg har aldri vært særlig positiv 😕 Og nå sitter jeg med så blandede følelser. At jeg kunne ta så feil av ham. :( Føles som at livet går forbi på en måte. Jeg er bare så møkk lei av ulykkelig forelskelse.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Xtra
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være frekk, men du får ikke med deg en del/feiltolker.
Har ingenting med at han har fått seg ny kjæreste. Jeg fikk følelser for ham allerede da bekjentskapet var ferskt. Har vært betatt hele tiden etter det, og håpet på at jeg skulle få det bedre med meg selv og at han kanskje ventet. Men tenkte at det nok kunne bli vanskelig å få til et forhlold her, men jeg har aldri vært særlig positiv 😕 Og nå sitter jeg med så blandede følelser. At jeg kunne ta så feil av ham. :( Føles som at livet går forbi på en måte. Jeg er bare så møkk lei av ulykkelig forelskelse.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Ok, mulig jeg misforstår, det er ikke lett å forstå hvorfor du ikke ville møte ham tidligere, da du trodde han var singel, om han tydeligvis var helt topp.

 

Ulykkelig forelskelse er kjipt, det er sikkert. Men det går over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
14 minutter siden, Xtra skrev:

Ok, mulig jeg misforstår, det er ikke lett å forstå hvorfor du ikke ville møte ham tidligere, da du trodde han var singel, om han tydeligvis var helt topp.

 

Ulykkelig forelskelse er kjipt, det er sikkert. Men det går over.

Som sagt, jeg følte meg ikke god nok. Og så bare hindringer i forholdet. Jeg prøvde det aldri ut.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt, jeg følte meg ikke god nok. Og så bare hindringer i forholdet. Jeg prøvde det aldri ut.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Da har du kanskje lært å gripe sjansen neste gang :). Evt. får du vurdere å snakke med noen om ditt mulig dårlige selvbilde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, Xtra skrev:

Da har du kanskje lært å gripe sjansen neste gang :). Evt. får du vurdere å snakke med noen om ditt mulig dårlige selvbilde.

Ja da. Men jeg vil at det skal være med han her. Jeg synes det er så kjedelig at livet tar den kjedelige veien hele tiden :( 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være frekk, men du får ikke med deg en del/feiltolker.
Har ingenting med at han har fått seg ny kjæreste.(...) .

Anonymkode: 8dfd9...a80

Er du helt sikker på det? 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

(...) 

Men så kom det ei inn i livet hans da, som turte og gi han sjansen. Og det viser seg at han er en bra mann. 

(...) 

Anonymkode: 8dfd9...a80

Det ser ut som om jeg må dømme denne i @Xtras favør. Det ser ut som om du regnet ham som bra mann først når noen andre synes han var bra.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
15 minutter siden, Gargamel skrev:

Er du helt sikker på det? 

Det ser ut som om jeg må dømme denne i @Xtras favør. Det ser ut som om du regnet ham som bra mann først når noen andre synes han var bra.

Er litt enig med dere her altså. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
39 minutter siden, Gargamel skrev:

Er du helt sikker på det? 

Det ser ut som om jeg må dømme denne i @Xtras favør. Det ser ut som om du regnet ham som bra mann først når noen andre synes han var bra.

 

 

23 minutter siden, Lillemus skrev:

Er litt enig med dere her altså. 

Men det stemmer ikke, hvis det er slik at dere tror at jeg begynte å like han først etterpå. Jeg har likt han siden vi ble kjent, men skjulte det. 
Og sliter med å innse at han mulig har kjæreste. Jeg har håpet på at det kunne bli oss i fremtiden. Men nå svir jeg bare fordi jeg så hinder foran muligheter. 

"En dag får du deg kjæreste" du liksom. Hørte dette så mye i oppveksten. Men det blir bare stressende situasjoner ut av det. Han har vært en del av hverdagsmotivasjonen. Jeg føler liksom på meg at vi kunne vært sammen om jeg gjorde annerledes mens jeg kunne. Men jeg turte aldri å bryte grenser.

Anonymkode: 8dfd9...a80

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her