Til alle dere kloke mennesker

[Gondor]

Dette er et seriøst spørsmål: Noen som har noen tips til hvordan man reparerer et dårlig selvbilde? Da tenker jeg på hvordan man ser på kroppen sin og ansiktet sitt. Sliter med dette og har alltid gjort det. Det spiller ingen rolle om jeg får komplimenter. Da tenker jeg bare at de vil trøste meg. Det hadde vært enormt frigjørende å kunne akseptere meg selv. Se meg i speilet og synes at det er helt greit at jeg ser ut sånn som jeg gjør. Nå sjekker jeg meg selv i speilet titt og ofte for å se om jeg ser sånn nogen lunde normal ut. Får alltid sjokk når jeg ser meg i speilet. Føler meg unormal. Som sagt hjelper ikke komplimenter noenting. Denne følelsen sitter veldig godt festet. Veien å gå er at jeg selv aksepterer hvordan jeg ser ut og finner fred med det. Jeg ønsker å bli fornøyd med meg selv akkurat sånn som jeg er.

[Gjest]

Har jobba (og jobber) mye med dette selv. 

Se deg rundt, på andre mennesker og hvordan de ser ut. Tenker du at andre mennesker er verdt mindre fordi de ikke ser perfekte ut?

 

[Gondor]

Nei, det tenker jeg aldri. Mener du at det er hva slags verdi man setter på seg selv dette dreier seg om?

[emilie321]

Akkurat nå, MxxM skrev:

Har jobba (og jobber) mye med dette selv. 

Se deg rundt, på andre mennesker og hvordan de ser ut. Tenker du at andre mennesker er verdt mindre fordi de ikke ser perfekte ut?

 

Dette er jo akkurat det terapeuten min spør meg om.

 

[Trine]

39 minutter siden, Gondor skrev:

Nå sjekker jeg meg selv i speilet titt og ofte for å se om jeg ser sånn nogen lunde normal ut.

Hva med å slutte å titte deg i speilet for å se om du ser normal ut? Jo mindre du fokuserer på hvordan du ser ut, jo mindre tror jeg du kommer til å bry deg om hvordan du ser ut.

[Gondor]

11 minutter siden, Trine skrev:

Hva med å slutte å titte deg i speilet for å se om du ser normal ut? Jo mindre du fokuserer på hvordan du ser ut, jo mindre tror jeg du kommer til å bry deg om hvordan du ser ut.

Kanskje det og så jobbe med min egenverdi.

 

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med dette store deler av livet, helt til jeg en dag oppdaget at andre ikke var bedre enn meg. Det var en veldig spesiell opplevelse. Når jeg ser meg rundt så viser det seg at de andre "vanlige" folk er ikke så pene de heller. Og, synes du at jeg, som er syk og ikke bidrar til samfunnet er mindre verdt enn andre? Hvis svaret er nei så har du det.

Jeg prøver også å tenke på hvordan jeg ville tenkt om en god venn. Ville jeg dømt henne på samme måte?

K

Anonymkode: 58789...6cb

[Gjest]

Jeg har som sagt jobba mye med dette (og selvbilde/selvfølelse). 

En annen tanke som har vær myet til hjelp for meg: 

Se for deg de siste dagene før livets slutt hvor du tenker tilbake på livet og hvordan du levde det; var det hvordan du var som person og behandlet andre på som egentlig betydde noe - eller var det utseende?  Spiller utseende egentlig noen rolle? Er det utseende du vil huske, eller andre ting som etter min mening er langt viktigere? 

Kan vi ikke bare akseptere at vi ble skapt slik vi ble skapt? Vi hadde ingen påvirkningsmuligheter da vi ble skapt. Ja, noen har vært mer heldige enn andre, sånn er det bare, men (kun) utseende gjør dem ikke til bedre mennesker.

Når jeg jobber med noen ting har jeg god nytte av å tenke nettoop på siste dager før livets slutt - hva var det som betydde noe i livet mitt? Det har jeg ikke mulighet til å påvirke da, men det har jeg nå.. 

[Gjest]

24 minutter siden, emilie321 skrev:

Dette er jo akkurat det terapeuten min spør meg om.

 

Vel, dette er kun mine egne tanker og som jeg har lært meg selv, ingen andre har spurt meg om eller sagt noe om nettopp dette (men min behandler har sagt andre ting som har satt meg på sporet av det). 

[Gjest]

34 minutter siden, Gondor skrev:

Nei, det tenker jeg aldri. Mener du at det er hva slags verdi man setter på seg selv dette dreier seg om?

Ja, det tror jeg. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, MxxM skrev:

Ja, det tror jeg. 

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at et menneskes verdi ligger i hvordan man ser på seg selv?

I så fall er jeg ikke verdt luften jeg puster..😒

Anonymkode: 58789...6cb

[Gjest]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at et menneskes verdi ligger i hvordan man ser på seg selv?

I så fall er jeg ikke verdt luften jeg puster..😒

Anonymkode: 58789...6cb

Nei. Det mener jeg ikke.. men mulig mine tanker er på bærtur. De har hjulpet meg og trenger ikke hjelpe andre. 

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg forstår deg rett nå så mener du at et menneskes verdi ligger i hvordan man ser på seg selv?

I så fall er jeg ikke verdt luften jeg puster..😒

Anonymkode: 58789...6cb

Du er vel verdt like mye som alle andre

Selv slet jeg med at jeg trodde andre ble dårlige av å se meg, så kvalmende trodde jeg at jeg var i andres øyne. Med det terapeuten ba meg om å tenke over, det om jeg så verdien i andre pga utseende deres. Og det gjør jeg jo ikke. 

[Soletti]

Jeg aksepterte mitt utseende når jeg passerte 42, altså ikke så lenge siden. Det er noe med alderen, mange mister sin «skjønnhet» og da var det enklere å godta meg selv. I tillegg har jeg begynt å se andre mennesker for det de er inni seg og ikke utenpå. 

[Lillemor43]

Om du har dårlig selvbilde er det neppe pga utseendet.det er bare en knagg du henger selvbildet på,en unskyldning.det er jo flust av mange utrolig godt utseende personer som er rik,berømt og som tar livet sitt,marilyn monroe fx hadde dårlig selvbilde(avicci også),hun sammenligna seg med andre pene damer og sa hun var stygg.klart det er andre som var penere enn hun,men hun var klart penere enn de fleste,for noen den peneste.komplimenter prellet av henne da stemmen i hodet sa hun var stygg,den kritiske stemmen.kanskje hun har hørt noen si det en gang og tok det hardt,så gjentar hun det selv og tror på det til det blir en sannhet.si fine ting til deg når du ser i speilet,både det som er inni deg og det utenpå.alle har noe bra i seg uansett.selv hitler hadde det,

han var kunstmaler og god overtalelsesevner fx.han slet neppe med lav selvtillitt,eller?om du misliker rompa di,kan du trene den.men tro ikke at en trent rompe gir deg lykke så lenge du motarbeider dem som sier bra ting.lav selvtillitt lar seg ikke løse av det alene,det er mange andre ting som spiller inn.si takk til alle som gir komplimenter,hvem bryr seg om det er pga trøst eller ikke??ingen gidder gi kompliment til folk bare fordi.du fikk jo kompliment,det er en gave og burde gjøre dagen din bedre.smil,takk dem og ta det til deg ikke føys det bort som fluer,det er bare uhøflig overfor deg selv og ikke minst andre.gi kompliment tilbake.

Endret 10. juni 2018 av Lillemor43

[Gondor]

Jeg skal ta opp dette med psykologen min når jeg kommer til ham på onsdag. Det stikker nok dypere enn bare det å stå foran speilet og finne feil med ansikt og kropp. Jeg vil frigjøre meg fra dette. Det er nok som Lillemor43 skriver; det er nok bare en knagg jeg henger den dårlige selvfølelsen på.

[Gjest]

Beklager at jeg kom med feiltanker og dårlige råd. Det var ikke meningen å forvirre noen. Burde egentlig ikke svart noen her inne fordi det jeg tenker er så dumt.

[Soletti]

13 timer siden, MxxM skrev:

Beklager at jeg kom med feiltanker og dårlige råd. Det var ikke meningen å forvirre noen. Burde egentlig ikke svart noen her inne fordi det jeg tenker er så dumt.

Det er ikke dumt. Alle innspill som kan bidra til refleksjon er bra. 

[Gondor]

20 timer siden, MxxM skrev:

Beklager at jeg kom med feiltanker og dårlige råd. Det var ikke meningen å forvirre noen. Burde egentlig ikke svart noen her inne fordi det jeg tenker er så dumt.

Jeg synes svaret ditt var veldig bra. Du tenker dypt og det er bra.

[yellow ledbetter]

22 timer siden, Gondor skrev:

Jeg skal ta opp dette med psykologen min når jeg kommer til ham på onsdag. Det stikker nok dypere enn bare det å stå foran speilet og finne feil med ansikt og kropp. Jeg vil frigjøre meg fra dette. Det er nok som Lillemor43 skriver; det er nok bare en knagg jeg henger den dårlige selvfølelsen på.

Det tror kanskje jeg også. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal/kan ha komplekser for noe som strengt tatt ikke er min feil. Som utseende, altså. Jeg kan skamme meg over å være sjuskete og ustelt, selvsagt, men hvordan en ser ut er jo langt på vei ikke noe en har valgt og sånn sett ikke noe å verken skamme seg over eller være stolt over. 

Vurderer du andre utfra hvordan de ser ut? Jeg gjør det ikke, og da jeg innså det, så var det lettere å gi blaffen i at jeg har lang nese og tjukke legger og det som verre er. Og om noen ser ned på meg av den grunn så er det strengt tatt de som har et problem.