Gjest Maggie55 Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 Man må ofte få en ny time for å få tatt prøver osv. Alt kan ikke gjøres i samme sleng. Kanskje over i en annen avdeling på sykehuset. Med ny henvisning. Men alt er så spesialisert i dag og det er jo bare meget bra. 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 På 22.7.2018 den 12.29, Eva Sofie skrev: En sommer ble Seroquel økt fra 200 mg til 1200 mg. Samtidig ble jeg satt på Truxal, Nozinan, Rivotril, Sobril og Imovane fast. De mente jeg var psykotisk. I journalen omtaler terapeuten meg som uengasjert, lite motivert og at jeg holdt på å sovne i timene, men jeg tenker at det hadde sine naturlige forklaringer mtp. medisinering. Seriøst?? Her kan man jo lure på om psykiater har røkt sokkene sine eller tatt for mye av samme cocktail selv. Var dette i "moderne tid?" Det er jo som du selv er inne på at man selvsagt blir uengasjert og sikkert vel tilbøyelig til å sovne der deter upassende. Jeg har og vært borti psykiatere som har vært raske med reseptblokka, men sammenlignet med dette er det jeg har opplevd bare filleting. 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 Mange mener eller tror utifra kommentarer kanskje fra arbeidsgiver at sånn samtaleterapi bare er kosesamtaler og at man går og tar en kaffe etterpå. Slik er det ikke som jeg opplevet. Noe har man det ganske enkelt mye bedre uten. Slik oppleves det. 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 Fysikklæreren vår sa titt og ofte når noe var feil." Sludder og vissvass" Det er klart det finnes slike ting i psykiatrien også og jeg har selv møtt noe av det mener jeg. Blant annet dette veldige fokuset på nærmeste pårørendes mereritter i yrkeslivet. Det er ikke sikkert at pasienten kjenner så mye til de nærmeste yrkesliv kanskje av gode grunner. Pasienten har kanskje nok med å bevare oversikt over seg selv. Enkelte mente virket det som at man ikke hadde så mye penger var den egentlige årsak til kanskje en forvirringstilstand og var uten interesse til å finne ut om man kanskje var utsatt for mobbing. At noen trodde man var dum som et brød som ikke var lik dem i alt. Alt trenger ingen av sludder og vissvass. 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 Jeg er lei for om jeg har avbrutt noen i hva jeg også ser er langt viktigere spørsmål, men det er ikke så lett å få skviset inn noen kommentarer lenger oppe i tråden.Profesjonen glemmer så lett litt menneskelighet. De ser feil og mangler kanskje ved pasienten men unnslår for lett at alt er ikke så lett å få full klaff på alt i livet. De fleste psykiatriske pasienter har gjort mer enn så godt de kan i livet tror jeg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2018 Skrevet 23. juli 2018 På 22.07.2018 den 20.00, Maggie55 skrev: Hva gjør man når "ens hjerte blør "og man ikke engang er avstandsforelsket. Jo man går til psykiatrien kanskje. Alt dette udefinerbare som ikke har så mye plass ellers. Kanskje en søken på bekreftelse av at det er ok å være alminnelug person og " god nok" med sitt i sitt liv som den kjente samfunnsmedisinske Fugeli formidlet så bra. Men klart man tenker på alle ofrene for uretten spesielt på en dag som denne. Enkelte psykiatere har jo vært inne på nettopp også dette at bakgrunnen for en psykisk lidelse alltid er en urett. Men så lenge man lever er det jo alltid håp. Maggie55, ikke for å være frekk eller noe, men det spamer ned mange av trådene her inne. Hva med å tenke igjennom hva du har lyst å skrive og holde deg til tema. Anonymkode: de46b...56b 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 24. juli 2018 Skrevet 24. juli 2018 På 22.07.2018 den 16.37, issomethingwrong skrev: Er det mulig? Synes jeg leser så mye om medisinglade psykiatere. Min opplevelse har vært motsatt. Har vært hos to psykiatere og begge to var meget restriktive til medisiner og foretrakk kognitiv og metakognitiv terapi. Eneste medisinglade behandler jeg har vært hos var merkelig nok psykolog. Jeg har også vært med familiemedlem til behandling, og opplevelsen der var den samme. Minst mulig medisin. Jeg er bare glad jeg ikke utviklet avhengighet etter å ha stått fast på tre B-preparater i to år... 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 24. juli 2018 Skrevet 24. juli 2018 17 timer siden, FjellOgDalar skrev: Seriøst?? Her kan man jo lure på om psykiater har røkt sokkene sine eller tatt for mye av samme cocktail selv. Var dette i "moderne tid?" Det er jo som du selv er inne på at man selvsagt blir uengasjert og sikkert vel tilbøyelig til å sovne der deter upassende. Jeg har og vært borti psykiatere som har vært raske med reseptblokka, men sammenlignet med dette er det jeg har opplevd bare filleting. Dette var i perioden 2007-2009. Jeg selv fikk en liten overraskelse da jeg leste dette i journalen. Jeg husker veldig lite av de to årene, bortsett fra at det var slitsomt å skulle fungere i livet, og jeg trodde ikke det var snakk om så mye medisiner før jeg leste det i journalen tidligere i år. Som jeg sa til ISW, er jeg lykkelig for at jeg ikke utviklet avhengighet av Sobril, Rivotril og Imovane. Det var ikke små doser jeg gikk på heller... 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 24. juli 2018 Skrevet 24. juli 2018 Vi har alle vårt å passe i dag. Enkelte dager med stort press øker jeg Zeldox med en tablett. Men det er helt unntaksvis. Det medfører bedre søvn synes jeg. Ellers har jeg nok med å vaske og det man kan få gjort i denne tropevarme vi nå er inne i. Samtidig varsler de jo snarlig økte strømpriser.Det er ingen mangel på kriser det være seg ute og hjemme. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.