AnonymBruker Skrevet 26. juli 2018 Del Skrevet 26. juli 2018 Jeg trenger motivasjon for å våge et tiltak ala arbeidsrettet rehabilitering . .. Jeg er redd, skeptisk , ambivalent til om jeg klarer å trosse mine multiple motforestillinger mot å hoppe i noe slikt. Jeg får tildels ha siste ord selv , skal visst ikke presses . Vært borte fra arbeid i over fire år .. Gjorde to forsøk ( ordinært arbeid før dette hvor jeg ble helt angrepet av paranoide tankerekker . Klarte ikke ta innover meg velvilje og ros, ble reddere og redder før sykmelding. Nå medisinert med wellbutrin og lamictal ( bp2/ angst oa). Tenker jeg bør prøve en gang til ( hvor jeg har inntatt medisin ) før jeg konkluderer om jeg blir ufør neste 40 år:/ Jeg er bekymret for at jeg blir utlevert til bedriften jeg utplasseres i og at hele korpset av arbeidsavklarere får kjennskap til bakgrunn og problem. I et lite lokal samfunn er det kjente på en slik plass og jeg ønsker ikke de skal lese epikriser etc, Dette må jeg forhøre meg om med nav . Er det forresten vanlig meg arbeidsutprøving i tidligere yrke ? Eller noe helt annet ? Jeg holder på å stålsette meg ... jeg vet ikke hvordan plagene mine vil slå ut nå. Er jo skjelven tross over tre år i terapi og to sykehusinnleggelser .Har man noen en prater med underveis i avklaringen . Hvilken funksjon har de? Er det veiledere fra nav ..:/ solskinnshistorier fra virkeligheten ønskes 👌☺️ Men noen skyer er det vel uansett ;) Anonymkode: ab7c2...c42 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sunniva78 Skrevet 26. juli 2018 Del Skrevet 26. juli 2018 En ting er ihvertfall sikkert - ingen på arbeidsplassen får lese epikriser din. Ikke engang sjefen. Antagelig vil personen(e) på arbeidsplassen som skal følge deg opp få en innføring i hva som er problemene dine, slik at de kan ta best mulig vare på deg. Du har selv innflytelse på hva de skal få vite. De andre får bare vite det du forteller de selv. Du får nok også en person i nav (eller lignende) som følger deg opp. Hvor flinke de er, kan sikkert variere. Men de gjør jo gjerne så godt de kan ihvertfall. Det kommer nok litt an på deg også, hva du ønsker, trenger og gir uttrykk for. De er ikke så gode tankelesere, så du må si hva du har behov for. Ellers, ut fra hva du skriver, så ville det kanskje vært en fordel for deg å ha kontakt med en psykolog/terapeut under avklaringen? Da har du noen du kan støtte deg til, som er helt uavhengig av både nav og jobben. Han/hun kan hjelpe deg å takle frykten, som du helt sikkert vil kjenne på underveis. Selv friske personer kjenner et element av frykt i en ny jobbsituasjon, ny jobb er skummelt uansett. De kan også hjelpe deg å sortere og sette ord på behovene du har. Så det tror jeg vil kunne hjelpe deg å lykkes. Lykke til uansett hva du velger! 🙂 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2018 Del Skrevet 26. juli 2018 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg trenger motivasjon for å våge et tiltak ala arbeidsrettet rehabilitering . .. Jeg er redd, skeptisk , ambivalent til om jeg klarer å trosse mine multiple motforestillinger mot å hoppe i noe slikt. Jeg får tildels ha siste ord selv , skal visst ikke presses . Vært borte fra arbeid i over fire år .. Gjorde to forsøk ( ordinært arbeid før dette hvor jeg ble helt angrepet av paranoide tankerekker . Klarte ikke ta innover meg velvilje og ros, ble reddere og redder før sykmelding. Nå medisinert med wellbutrin og lamictal ( bp2/ angst oa). Tenker jeg bør prøve en gang til ( hvor jeg har inntatt medisin ) før jeg konkluderer om jeg blir ufør neste 40 år:/ Jeg er bekymret for at jeg blir utlevert til bedriften jeg utplasseres i og at hele korpset av arbeidsavklarere får kjennskap til bakgrunn og problem. I et lite lokal samfunn er det kjente på en slik plass og jeg ønsker ikke de skal lese epikriser etc, Dette må jeg forhøre meg om med nav . Er det forresten vanlig meg arbeidsutprøving i tidligere yrke ? Eller noe helt annet ? Jeg holder på å stålsette meg ... jeg vet ikke hvordan plagene mine vil slå ut nå. Er jo skjelven tross over tre år i terapi og to sykehusinnleggelser .Har man noen en prater med underveis i avklaringen . Hvilken funksjon har de? Er det veiledere fra nav ..:/ solskinnshistorier fra virkeligheten ønskes 👌☺️ Men noen skyer er det vel uansett Anonymkode: ab7c2...c42 Ja, jeg «slapp» (bortsett fra et par samtaler med en innleid arbeidsavklaringskonsulent). Anonymkode: 2235b...b83 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.