Kupton: Dement far med psykose, hva skal man gjøre?

[laban]

1 time siden, emilie321 skrev:

Følger derfor med når det skrives om demens så jeg kan lære mer.

Jeg får ikke til å kopiere bare linkene jeg la ut, men sjekk denne tråden fra i fjor:

https://forum.doktoronline.no/topic/438876-bekymring-hva-kan-jeg-gjøre/?tab=comments#comment-3828842

 

[emilie321]

40 minutter siden, Fionys skrev:

Kjøp komfyrvakt til henne.

Vi har hatt folk der for å montere komfyrvakt, men det går ikke på den ovnen, den er innebygd. Men etter ferien må vi gjøre noe. Ser ikke noe annen løsning enn å rive ut den som er der og så bygge om så det blir plass til en vanlig komfyr.

[Fionys]

4 timer siden, issomethingwrong skrev:

Takk for det  

Ja, det er vondt, og man blir jo fortvilet. Det er så mange rare forestillinger. I perioder innbiller han seg at han må på do hvert tiende minutt uten at han må det. Og lager bråk når man prøver å si at det neppe stemmer. 

Det er vondt, frustrerende og man kan til og med bli sint selv om man ikke ønsker det. Man blir også etter hvert utrolig sliten. Jeg hadde min mor hjemme til jeg nesten gikk på veggen før jeg innså at jeg ikke klarte mer, men det føltes også som et nederlag å flytte henne til et sykehjem. Husk å ta vare på din mor opp i alt dette, tror hun trenger det like mye som din far trenger det.

[emilie321]

10 minutter siden, laban skrev:

Jeg får ikke til å kopiere bare linkene jeg la ut, men sjekk denne tråden fra i fjor:

https://forum.doktoronline.no/topic/438876-bekymring-hva-kan-jeg-gjøre/?tab=comments#comment-3828842

 

Tusen takk laban 😊

[Gjest Maggie55]

Jeg har forsøkt å ta 1 avdeling jus siden 1970 så få kjenner arveloven krumspring som jeg. Min fars venn hadde en samboer. Hun hadde skrevet testamente til fordel for en veldedig organisasjon. Da hun døde tok de tilogmed smykkene som ingen verdi hadde på det åpne marked fra ham.

Disse avgiftene har jo den funksjon at samfunnets kostnader tas inn et sted. Tenk mange som kun har fått sin formue gjennom skatresnyteri og annen snusk. Vi husker jo alle historiene om skatteparadiser som då brått rant ut i sanden. Alle spør var slettet.

Tidligere var det mindre adgang til å forfordelt  sin barn uansett DNA.

Alt er ikke så lett.

 

[Gjest Maggie55]

Klassejus kaller vel noen det. Kanskje med rette.

Nå må jeg slutte av for en stund. Har så vondt i hodet i dag. Er nok blitt litt mye databruk for meg. Kanskje er det regn i luften.😊

[laban]

49 minutter siden, Maggie55 skrev:

Hun hadde skrevet testamente til fordel for en veldedig organisasjon. Da hun døde tok de tilogmed smykkene som ingen verdi hadde på det åpne marked fra ham.

Samboere uten felles barn kan testamentere bort eiendelene sine etter eget ønske.

50 minutter siden, Maggie55 skrev:

Disse avgiftene har jo den funksjon at samfunnets kostnader tas inn et sted. Tenk mange som kun har fått sin formue gjennom skattesnyteri og annen snusk.

Skattesnyteri bør reguleres av andre lover enn arveloven. 

52 minutter siden, Maggie55 skrev:

Tidligere var det mindre adgang til å forfordele sine barn uansett DNA.

Hva mener du? Adoptivbarn og biologiske barn er likestilte. Hvis man skal forskjellsbehandle barna sine, bør man gjøre det mens man lever.

[stjernestøv]

Min sønn jobber med demente,og de fleste der får ap. Selv om jeg leste en plass at de ikke skal ha det? 

[Kayia]

Som flere sier er demens og Alzheimer brutalt, både for den det gjelder og pårørende. Min far fikk en aggressiv form for Alzheimer like før han fylte sytti, og levde bare fire år etter det ble avdekket. Utviklingen eskalerte merkbart fra uke til uke, og for pappa var den vondeste perioden mens han ennå var så klar at han forstod at han «tullet» og ikke fungerte som han skulle. Han hadde alltid hatt et svært godt hode og svært god hukommelse, og jeg tror faktisk han opplevde å miste seg selv når hodet og hukommelsen ble svekket. Han ble veldig forvirret og virket redd i disse periodene, samtidig som han ble irritert både på seg selv og oss rundt fordi han rotet og surret så mye. Det værste vi kunne gjøre var å påpeke at han tok feil eller rette på han, da ble han rett og slett sint.

Etter dette kom perioden du beskriver godt, med aggresjon og paranoia. Flere nære ble beskyldt for å ha stjålet et stort beløp, og alle hadde stjålet på krona det samme beløpet  Så rart med det, sant...

I siste fase mistet han kroppsfunksjoner og kontroll, og måtte bruke bleier. Dette opplevde han også som veldig sårt og han var veldig lei seg hver gang han «var uheldig». På denne tiden var han veldig dement og hadde nesten ikke klare perioder, men syns likevel at dette var flaut, fornedrende og jeg tror han skammet seg. Han gråt mye i denne perioden. 

Det som funket best på pappa var omsorg, klem og kos, og det å jatte med på de værste beskyldningene. Når han ikke ble motsagt eller forsøkt realitetsorientert roet han seg fortere, og ristet feks tyveritankene lettere fra seg. Når han roet seg, styrte vi tankene inn på et annet tema, og da kunne han slappe av og le igjen, gjerne sammen med de som nylig hadde «stjålet» et større beløp fra han  

Pappa fikk sovemedisin og noe stemningsstabiliserende, og mamma fikk avlastning i form av at pappa var på et senter for demente annenhver uke det siste året. Jeg tror forståelse og aksept, avlastning og kjærlighet (også til din mor) er den beste måten du kan bidra i denne situasjonen faktisk. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg virkelig erkjente at pappa var syk og derfor hadde svært spesielle behov, og for at jeg lot dette være «normale pappa» disse fire årene. Selv om det var mye sårt og vondt var det sannelig mye godt også, og da han døde følte jeg faktisk at jeg aldri hadde kjent han bedre og vært han nærmere. 

Som flere har sagt, husk å avkast, lytt til, og klem din mor - hun trenger det ❤️ 

Endret 28. juli 2018 av Kayia

[ISW]

2 timer siden, Kayia skrev:

Som flere sier er demens og Alzheimer brutalt, både for den det gjelder og pårørende. Min far fikk en aggressiv form for Alzheimer like før han fylte sytti, og levde bare fire år etter det ble avdekket. Utviklingen eskalerte merkbart fra uke til uke, og for pappa var den vondeste perioden mens han ennå var så klar at han forstod at han «tullet» og ikke fungerte som han skulle. Han hadde alltid hatt et svært godt hode og svært god hukommelse, og jeg tror faktisk han opplevde å miste seg selv når hodet og hukommelsen ble svekket. Han ble veldig forvirret og virket redd i disse periodene, samtidig som han ble irritert både på seg selv og oss rundt fordi han rotet og surret så mye. Det værste vi kunne gjøre var å påpeke at han tok feil eller rette på han, da ble han rett og slett sint.

Etter dette kom perioden du beskriver godt, med aggresjon og paranoia. Flere nære ble beskyldt for å ha stjålet et stort beløp, og alle hadde stjålet på krona det samme beløpet  Så rart med det, sant...

I siste fase mistet han kroppsfunksjoner og kontroll, og måtte bruke bleier. Dette opplevde han også som veldig sårt og han var veldig lei seg hver gang han «var uheldig». På denne tiden var han veldig dement og hadde nesten ikke klare perioder, men syns likevel at dette var flaut, fornedrende og jeg tror han skammet seg. Han gråt mye i denne perioden. 

Det som funket best på pappa var omsorg, klem og kos, og det å jatte med på de værste beskyldningene. Når han ikke ble motsagt eller forsøkt realitetsorientert roet han seg fortere, og ristet feks tyveritankene lettere fra seg. Når han roet seg, styrte vi tankene inn på et annet tema, og da kunne han slappe av og le igjen, gjerne sammen med de som nylig hadde «stjålet» et større beløp fra han  

Pappa fikk sovemedisin og noe stemningsstabiliserende, og mamma fikk avlastning i form av at pappa var på et senter for demente annenhver uke det siste året. Jeg tror forståelse og aksept, avlastning og kjærlighet (også til din mor) er den beste måten du kan bidra i denne situasjonen faktisk. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg virkelig erkjente at pappa var syk og derfor hadde svært spesielle behov, og for at jeg lot dette være «normale pappa» disse fire årene. Selv om det var mye sårt og vondt var det sannelig mye godt også, og da han døde følte jeg faktisk at jeg aldri hadde kjent han bedre og vært han nærmere. 

Som flere har sagt, husk å avkast, lytt til, og klem din mor - hun trenger det ❤️ 

Tusen takk!

Har vist innlegget til min mor. Klem tilbake 😊

[Villanda]

8 timer siden, issomethingwrong skrev:

Brukt Exelon i noen måneder, høyeste dose. Egentlig skal det jo dempe hallusinasjoner litt. 

Jeg får et inntrykk av at noen av «vrangforestillingene» svært midlertidig kan korrigeres, men at de kommer tilbake igjen. Kanskje det er tvangstanker og ikke vrangforestillinger? 

Sannsynligvis ikke Exelon sin feil, men hallusinasjoner KAN være en (sjelden) bivirkning.

Vet ikke. Høres ut som begge deler? Han glemmer gjerne raskt det ikke var ekte? Og så vil jo funksjon svinge en del, kan skifte raskt ved den demenstypen. 

Noen situasjoner/steder det er verre/bedre?

[kupton]

9 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg får et inntrykk av at noen av «vrangforestillingene» svært midlertidig kan korrigeres, men at de kommer tilbake igjen. Kanskje det er tvangstanker og ikke vrangforestillinger? 

Husk at dette er demens. Etter fem minutter husker han ikke korreksjonen. Da kommer tankene tilbake helt ukorrigerte.

Det kan virke som om du har forventninger til han som en ikke kan ha til en person med langtkommen demens.

[ISW]

1 time siden, kupton skrev:

Husk at dette er demens. Etter fem minutter husker han ikke korreksjonen. Da kommer tankene tilbake helt ukorrigerte.

Det kan virke som om du har forventninger til han som en ikke kan ha til en person med langtkommen demens.

Skjønner det. 

Blir bare så vannvittig sur for utakknemligheten. Etter å ha omtrent holdt han i hånden og støttet han hele dagen skulle han ha en hvil. Når mor og jeg drar ut og tar et glass vin, sitter han totalt forbanna når vi kommer tilbake og furter fordi vi har hatt det gøy uten han. Da er det ikke måte på hvilke konsekvenser dette skal få og hvilke problemer han skal lage. 

Det er som å forholde seg til en umoden femåring.. Kombinert med alle mulige kriser som oppstår, teorier som konstrueres og problemer som lages.

Men det er kanskje ikke annet å forvente. 

[kupton]

Han har dessverre ikke de kognitive evner til en femåring engang.

Når du holder han i hånden og støtter han, kjenner han det positive ved det i nuet. Kort tid etter er det glemt. Derfor kan han heller ikke føle noen takknemlighet. For han er det borte.

[ISW]

5 minutter siden, kupton skrev:

Han har dessverre ikke de kognitive evner til en femåring engang.

Når du holder han i hånden og støtter han, kjenner han det positive ved det i nuet. Kort tid etter er det glemt. Derfor kan han heller ikke føle noen takknemlighet. For han er det borte.

Det er tungt, men jeg forstår det.

Når er tiden inne for å bytte fra Exelon til memantin? 

[kupton]

3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Når er tiden inne for å bytte fra Exelon til memantin? 

Det vet jeg dessverre ikke. Er ikke topp oppdatert på alderspsykiatri.

[Villanda]

25 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Det er tungt, men jeg forstår det.

Når er tiden inne for å bytte fra Exelon til memantin? 

Og opplevelsen av tid endres ofte. Så om han er alene 5 min., kan det føles som timesvis for ham.

Får dere hjelp fra hjemmesykepleie?

Dagsenter?

Støttekontakt?

Forstår at det er tungt!

[laban]

17 timer siden, issomethingwrong skrev:

Når mor og jeg drar ut og tar et glass vin, sitter han totalt forbanna når vi kommer tilbake og furter fordi vi har hatt det gøy uten han.

La dere igjen en lapp? Det kan hjelpe litt.