Gå til innhold
AnonymBruker

Fortelle, eller forsøke å glemme?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg føler meg litt teit som starter dette innlegget her, men jeg hadde satt pris på og ønsker meg et mannlig perspektiv på dette, eller å høre fra noen som kanskje har gått igjennom det samme. 

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 9 mnd, vi har gått utrolig fort frem og er allerede samboere i en leilighet vi eier sammen. Vi har hatt våre opp og nedturer slik som alle andre, og for ikke så lenge siden fant vi oss i en situasjon som gjorde at i hvert fall jeg var usikker på hva jeg ville fremover ettersom han hadde såret meg.

I starten når vi kun holdt på ble vi begge egentlig enige om at dette ikke var noe som kom til å utvikle seg til det det er i dag, jeg lå med en annen i denne perioden og dette valgte jeg og fortelle noen måneder inn i forholdet, dette var noe jeg endte med å få mye pes for, han ga meg ubeskrivelig dårlig samvittighet og minnet meg på dette i en god stund. For meg er ærlighet alt i et forhold og det har jeg fortalt han, men under denne samtalen og videre samtaler om emnet har han fortalt at han kunne ønske jeg aldri fortalte han dette, at han helst ville vært foruten å vite om dette. 

Det har vist seg at han også har vært med en annen, tidlig i det jeg kan kalle starten på forholdet, når jeg fikk vite om dette ble jeg utrolig såret. Han reiste bort og jeg dro ut med min beste kompis. 

Det er her dilemmaet mitt kommer inn. Han jeg ovenfor kaller for min beste kompis har igjennom årene prøvd seg på meg og uttrykt at han er interessert, men jeg har ved hver eneste anledning avvist han og med tiden har det virket som han har godtatt det. 

Jeg betrodde meg til han, fortalte om oppturene og nedturene i forholdet, jeg fortalte han at det som irriterte meg og plaget meg mest var det faktum at jeg kunne ønske jeg ville såre samboeren min på samme måte, men at jeg elsker han så mye at tanken på det gjør meg kvalm. Han oppfordret meg til å late som jeg ville såre han, typ sende meldinger som hintet inn på at nå skulle han få igjen, han mente at dette kanskje ville få han til å kjenne litt på følelsene jeg satt med, uten at det skulle få noen konsekvenser utenom dette. Det ble mer og mer alkohol, vi dro hjem sammen ettersom han skulle sove på gjesterommet. Jeg våkner neste dag, fyllesyk i min egen seng og ser at han ligger ved siden av, stusser litt over dette men tenker ikke så mye over det, jeg hadde mensen så jeg hadde fortsatt i tampongen fra i går, går i dusjen også følger jeg han ut. Så kommer meldingen ¨¨Kan vi bare holde dette for oss selv, vil ikke lage noe drama?¨. Hjertet mitt synker og jeg har vage minner om at en person kommer inn på soverommet, spøker litt med meg og spørr om jeg vil, jeg svarer ikke, men han legger seg ved siden av meg, ruller oppå meg, dette er ukomfortabelt og han merker dette, dette er også noe han har fortalt meg i ettertid. 

Vi har holdt kort dialog via meldinger hvor jeg prøver å surre hodet mitt rundt hva i alle dager som har skjedd. Hvordan han jeg så på som min beste venn kunne tro at jeg ville være med på noe sånt, han forteller meg at jeg snakket negativt om forholdet mitt, men er det ikke det man betror de man tror man kan stole på og er sine venner med når forholdet har en nedtur?  Dette var jo også noe han oppmuntret til. Jeg prøver ikke å fremstille dette som en slags voldtekt, jeg var utrolig full, noe som var min egen skyld, så det er jo min egen skyld at jeg ikke bare dyttet han bort, men helt ærlig så skjønte jeg ikke helt hva som skjedde, eller hvem det var og jeg hadde glemt det dagen etter, helt til den meldingen tikket inn dagen etter. 

Jeg elsker kjæresten min over alt på jord, jeg kunne aldri funnet på å gjøre noe slikt mot han og jeg klandrer meg selv for dette, jeg klandrer meg selv så og si døgnet rundt og jeg føler at jeg har en nedtelling på meg, er dette noe jeg skal fortelle min samboer om eller skal jeg glemme det? For skal jeg fortelle det fortjener han jo og vite om det så fort som mulig. Men samtidig, er det for min egen samvittighet  sin skyld at jeg kommer til å fortelle om det, eller er det for han sin skyld. Som jeg har nevnt over så er ærlighet alt for meg, men jeg har det i bakhodet at det som skjedde tidligere er noe han helst skulle vært foruten, kan dette også være noe slikt? Jeg kunne aldri vært utro mot han, aldri. Så det store spørsmålet er skal jeg fortelle det og hvis ikke, hvordan skal jeg klare å leve med dette? Kommer samvittigheten til å være så ille som dette bestandig, er denne skyldfølelsen kanskje prisen for det som har skjedd og fortjener jeg den? Jeg føler at han burde gå fra meg, at jeg ikke fortjener han.

Anonymkode: 92b8e...38c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Xtra

Så sant det ikke er fare for at kompisen din forteller det er dette noe du bør holde for deg selv.

 

Som du er inne på er eneste grunn til at du evt. forteller at du vil lette din egen samvittighet, og dermed lempe eventuelle avgjørelser over på din kjære. Men dette er noe du må ta ansvaret for å bære selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel

Jeg synes ikke du skal klandre deg selv for dette. Jeg synes derimot "kompisen" din gjerne kan klandre seg selv.

Dersom du ikke opplevde det som et overgrep bør du glemme det og ikke fortelle det til typen din.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida

Dette forholdet er så umodent at det må jo bare gå skeis til slutt. 

Skal dere drive å hevne hverandre i det uendelige for deretter å betro deres synder, er ikke dette mye å bygge videre på. 

Vil du fortsette å ha uro og kaos i forholdet, ja så er det riktig å betro seg. 

Vil du jobbe for å få et trygt og stabilt forhold, så hold kjeft, kom deg videre og bestem deg får å bli voksen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du ville ikke ha en seksuell erfaring med din kompis. Han gikk over dine  grenser og er den som har skyld i dette. Det er ikke din skyld om han har mistolket( utnyttet) situasjonen. Det er heller dumt  å dele private og sårbare ting ang ditt samboerforhold med andre enn din samboer. Og et utrolig dårlig råd fra din kompis. Ta heller en god prat med din samboer der du utrykker din kjærlighet til han og gjør han trygg på at det er han du vil være sammen med.  

Anonymkode: 5662b...c8a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det store spørsmålet er skal jeg fortelle det og hvis ikke, hvordan skal jeg klare å leve med dette? Kommer samvittigheten til å være så ille som dette bestandig, er denne skyldfølelsen kanskje prisen for det som har skjedd og fortjener jeg den? Jeg føler at han burde gå fra meg, at jeg ikke fortjener han.

Anonymkode: 92b8e...38c

Hvis du vil ha en kjapp avslutning på forholdet ditt er det bare å lette samvittigheten. Om du vil fortsette å være med ham holder dukjeft.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv

Jeg forstår ikke de som sier du skal holde kjeft, utroskap er en alvorlig sak det mener nå jeg. Jeg ville lagt kortene på bordet, sagt det som det var. Så får han velge om han vil fortsette. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her