så lei av å ha disse følelsene for en jeg bare fantaserer om.

[AnonymBruker]

hvorfor skulle jeg egentlig begynne å date dersom jeg ikke turte å ingå noe med ham? hvorfor få et forhold når vi bor i forskjellige land? men jeg ble dessverre forelsket. tror han var det også, for han spurte masse om jeg ville treffe han, men så turte jeg det ikke. jeg høres sikkert gal ut, men jeg tenker på han enda det er over 1 år siden. jeg så han sist i mars, men turte ikke å gå bort å snakke.

jeg er nok temmelig naiv hvis jeg tror han fremdeles tenker på meg. nå skal jeg være pinlig ærlig her.

jeg datet egentlig en annen som jeg mistet følelsene for etter å ha vært forelsket og datet i 2 år. et nytt kapittel startet for oss begge og han har fått seg kjæreste, gjør ikke meg noe. 

han jeg møtte, fikk jeg fort følelser for, men som sagt, jeg var ikke psykisk klar for noe forhold. Det gikk i mye teksting oss imellom i løpet av den tiden jeg ikke var der. jeg var så glad, jeg tenkte at dette kanskje kunne bli noe til tross for at det i følge mange kunne være umulig. familie og bekjente spør alltid, og har spurt siden jeg var tenåring;"kjærligheten da?", men jeg var den som alltid var singel. da jeg nevnte det her så var de ikke så optimistiske siden han var så langt borte. men jeg har lengtet meg tilbake, og føler nesten at han er meningen med livet mitt. jeg vil at "skjebnen" skal føre oss sammen igjen, selv om jeg selvfølgelig ikke går rundt og tror at man viljeløst havner i alle situasjoner.

det var gjennom reisejobben jeg møtte han, men vurderer nå seriøst å slutte fordi jobben kommer til å minne om han. jeg vurderer å bare slå meg til ro i norge igjen, og treffe en mann her. jeg får dårlig selvtillit til hver gang jeg ser noe fra han. han gjør ikke ekstreme ting eller legger ut masse bilder med damer, men han har et stort nettverk og jeg angrer hele tiden jeg på at jeg ikke var ærlig. 

men hvorfor skal jeg egentlig være ærlig, når jeg kanskje ikke tør å gjøre noe med det?! jeg har egentlig all grunn til å glede meg over livet. jeg har fin familie, jeg jobber mot noe jeg har lyst til og jeg god helse. men så føler jeg at jeg holdt alt igjen for å gardere meg mot følelser. hvis jeg skal være realistisk, så tror jeg han kommer til å svare med vennlighet om jeg tar kontakt, men det sitter alt for langt inne å gjøre det, pga avstanden og jeg tenker ofte at ting er umulig. jeg er ingen fri person i det hele tatt! 

Anonymkode: 27e38...2dd