Er det sånn antidepressiva skal virke?

[emilie321]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Å hold munnen på deg! Jeg skriver hvor jeg vil om SANNHETEN! Folk bør få vite det. Tror du virkelig leger bryr seg om folk blir likegyldige av AD og AP?

Jeg kan ikke svare for alle leger, men jeg har hatt noen gode leger rundt meg i mitt liv og de bryr seg masse. Og de er nok ikke de eneste. Synes du bør la være slik propaganda

[emilie321]

41 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk i likeså! Har vært borti så mange i psykiatrien i mitt liv så jeg har erfaring. 

Ja, men la nå andre få ha sin erfaring uten at du stempler alle leger som udugelige.

[stjernestøv]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg kan ikke svare for alle leger, men jeg har hatt noen gode leger rundt meg i mitt liv og de bryr seg masse. Og de er nok ikke de eneste. Synes du bør la være slik propaganda

Propaganda? Se sannheten som den er eller la vær er mitt råd til deg. Du vet ikke hva jeg og andre med meg har opplevd, det må da være lov å skrive om det. Eller skal alt være en dans på roser i psykiatrien? Det er det altså IKKE. 

[Fionys]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Propaganda? Se sannheten som den er eller la vær er mitt råd til deg. Du vet ikke hva jeg og andre med meg har opplevd, det må da være lov å skrive om det. Eller skal alt være en dans på roser i psykiatrien? Det er det altså IKKE. 

Kanskje du bør logge av DOL for en liten stund.

[stjernestøv]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Ja, men la nå andre få ha sin erfaring uten at du stempler alle leger som udugelige.

Forteller bare om egne og andres erfaringer, fint for dem som er fornøyd. Har møtt maaaange i psykiatrien gjennom årene, både pasienter og behandlere. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Fionys skrev:

Kanskje du bør logge av DOL for en liten stund.

Og hvorfor det? Fordi jeg skriver sannheten? 

[Trine]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Du sa jo selv at det er opp til enhver, vil man være manisk eller depressiv må det være et valg. Ingen skal kunne tvinge noen til noe. Her er det snakk om bipolare. 

Ja, det er et valg, så lenge man ikke skader seg selv eller andre. Men er man manisk eller alvorlig deprimert, er man også ofte en fare for seg selv eller andre.

[emilie321]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Propaganda? Se sannheten som den er eller la vær er mitt råd til deg. Du vet ikke hva jeg og andre med meg har opplevd, det må da være lov å skrive om det. Eller skal alt være en dans på roser i psykiatrien? Det er det altså IKKE. 

Nei, det er ikke en dans på roser. Det er jeg enig i og noen leger er for opptatt av å medisinere for en hver pris. Men å si at alle ikke bryr seg om pasientenes velvære er litt drøyt. Vi andre her inne må få lov til å komme med motforestillinger til det du skriver også

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er et valg, så lenge man ikke skader seg selv eller andre. Men er man manisk eller alvorlig deprimert, er man også ofte en fare for seg selv eller andre.

Nei tror ikke det.

[stjernestøv]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Nei, det er ikke en dans på roser. Det er jeg enig i og noen leger er for opptatt av å medisinere for en hver pris. Men å si at alle ikke bryr seg om pasientenes velvære er litt drøyt. Vi andre her inne må få lov til å komme med motforestillinger til det du skriver også

Ja kom med motforestillinger! Jeg har ikke sagt at alle leger er sånn, men mange er det. 

[AnonymBruker]

Vi reagerer så forskjellig på medisiner og det er vanskelig å ikke bli trodd. Noen i behandlingsapparatet er nok mindre opptatt av bivirkningene så lenge hovedproblemet er bedre. Tror det er mer usikkerhet eller at man vil se ting an. Men når man har gått så lenge som tråstarter mener jeg det er god grunn til en revurdering. Jeg gikk lenge på antidepressiva og ble likegyldig. Kunne ikke gråte eller kjenne på denne kjærligheten man gjerne har for sine nærmeste. Var likegyldig til fremtiden og hadde lite å bidra med sosialt. Så sluttet jeg helt med antidepressiva og innså at det var fantastisk å kunne gråte, tenke klart og elske igjen men jeg hadde glemt hvordan angst og den tunge, tunge depresjonen føltes. Noe som raskt snek seg tilbake uten medisiner. Det er viktig å ikke bare slå seg til ro med de plagene man har men snakk med lege eller psykiater om bivirkninger og behov. Det kan være litt prøving og feiling før man finner den beste kombinasjonen av medisiner og dosering. For min del krevde det også litt mot å prøve nye ting fordi det er en tøff prossess med nedtrapping og opptrapping. Da er det viktig å ha noen i behandlingsapparatet som tar en på alvor. 

Anonymkode: 82dd7...cc4

[Nordlys]

Jeg gikk på 10 mg cipralex i 4 måneder for behandling av angst. Økning i angst de først par ukene, deretter flatet det ut og gav sannsynligvis litt hjelp. Jeg økte så til 15 mg og videre til 20 mg over 6 uker. Jeg trodde da at det ikke hadde noen positiv virkning, så jeg trappet langsomt nedover til 7.5 mg for å avslutte. Men da ble angsten verre, så konklusjonen ble at det nok hadde gitt noe hjelp mot angsten, så valget ble å øke til 15 mg for 5 dager siden. Nå er det tydeligvis som å starte litt på nytt igjen for angsten har økt igjen. Har noen erfaring med dette, kanskje gått gjennom samme situasjonen selv? Vil det stabilisere seg igjen, og hvor lang tid har dere erfart at det trenger??

[AnonymBruker]

Må bare si at alkohol hjelper. Ikke bra å drikke, men med ei halvflaske vin innabords går det mye bedre.

Anonymkode: a0b6c...bc2