Ekstremt tung å gå rundt i denne tilstanden iblant.

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er lenge siden, men den gang fikk jeg profesjonell hjelp fra psykiatrisk sykehus.

Jeg spurte om den hjelpen du fikk da, også var teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller om det var noe mer / noe annet?

Jeg gjentar de andre spørsmålene:

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forsøker å motarbeide de slik legen sa at jeg skulle gjøre men da blir de bare millioner ganger verre

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer.

Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)? 

Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, laban skrev:

Jeg spurte om den hjelpen du fikk da, også var teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller om det var noe mer / noe annet?

Jeg gjentar de andre spørsmålene:

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer.

Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)? 

Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

Det var noe annet jeg slet med den gangen enn nå. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slippe det å ønske å ha kontroll på livet, og akseptere at livet er full av risikoer. 

Jeg sliter mer når jeg er nervøs eller fysisk aktiv. Årsaken er at jeg ønsker å ha kontroll på alt, og har nok ganske mye angst, og når jeg beveger meg, og går rundt i full aktivitet så føler jeg at jeg lettere blir stresset og redd for å miste kontrollen, og da kommer det mer ut av plagene. Men godt mulig at dette er normalt å gå rundt med om man ikke tenker på riktig måte, og at det er bare å forsøke å tenke fornuftig og riktig og så er alt bra. Mulig at det er bare meg som må skjerpe meg i tankesettet. Jeg skal forsøke. 

 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

7 minutter siden, laban skrev:

Jeg spurte om den hjelpen du fikk da, også var teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller om det var noe mer / noe annet?

Jeg gjentar de andre spørsmålene:

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer.

Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)? 

Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

Kan gi deg et eksempel : har du angst mot et eller annet ,så er det slik at det ikke er så lett å glemme det. De som har flyskrekk, er gjerne redd for å gå inn i et fly, mens jeg føler det på samme måte bare at jeg føler redsel hele tiden i hverdagen.... og ikke bare for en kort periode. Ganske vanskelig å kvitte seg med, men jeg må forsøke. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

Hva med å oppsøke privatpraktiserende psykiater, og be om en utredning? Tar trolig ikke mer enn 2-3 timer. Dersom han kommer fram til at dette er såpass alvorlig som du opplever, bør du få behandling, da gjerne på nærmeste DPS, så du slipper å betale med enn egenandelen. Evt. vil trolig psykiateren kunne gi deg medisiner som vil kunne hjelpe deg. 

Anonymkode: de295...62d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å oppsøke privatpraktiserende psykiater, og be om en utredning? Tar trolig ikke mer enn 2-3 timer. Dersom han kommer fram til at dette er såpass alvorlig som du opplever, bør du få behandling, da gjerne på nærmeste DPS, så du slipper å betale med enn egenandelen. Evt. vil trolig psykiateren kunne gi deg medisiner som vil kunne hjelpe deg. 

Anonymkode: de295...62d

Jeg mener at det er noe som er vanskelig for meg å få tak i som gjør at jeg opplever det. Jeg har hatt det i over 23 år. Men det er ganske tungt og vanskelig, og jeg har forsøkt å bli kvitt det med å endre tankesett osv, men det er ikke lett. Jeg er evig engstelig. Altså jeg går evig rundt med angst. Det er den angsten som jeg må ta tak i. Slutte å være så redd. Nå har jeg vært redd i 23 år . Men jeg burde tatt det videre med privatpraktiserende, men jeg har ikke god økonomi, og det er dyrt. Men det er godt mulig at jeg allikevel gjør det, fordi jeg mener at det er feil at jeg skal gå rundt å slite såpass hvert eneste sekund i hverdagen med å være nervøs hele tiden. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[laban]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men godt mulig at dette er normalt å gå rundt med om man ikke tenker på riktig måte, og at det er bare å forsøke å tenke fornuftig og riktig og så er alt bra. Mulig at det er bare meg som må skjerpe meg i tankesettet. Jeg skal forsøke. 

Jeg påstår slett ikke at du må skjerpe deg eller gjøre ditt eller datt, jeg spør om du har fortalt at rådene du har forsøkt å følge, bare gjør situasjonen "en million ganger verre"? Det er jo et ganske mislykket resultat, som jeg synes du skal formidle.

Men jeg (som ikke er fagperson) tror nok at ulike typer "tanker på feilspor" må korrigeres ved hjelp av trening på å hvordan man takler dem. Dette er noe mer / noe annet enn å "forsøke å tenke fornuftig og riktig".

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan gi deg et eksempel: Har du angst mot et eller annet, så er det slik at det ikke er så lett å glemme det.

Jeg tror ikke et øyeblikk at det lett å glemme det, jeg tror heller ikke løsningen er å forsøke å glemme noe som helst. Derimot å lære seg hvordan man kan unngå at slike tanker får vokse og bli verre.

Grunnen til at jeg spør om du har noen formening om hvorfor det ikke opptrer når du er passiv, er at jeg kan forstå at legen dermed mener det er stressrelatert. Uten at det trenger å være riktig av den grunn.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, laban skrev:

Jeg påstår slett ikke at du må skjerpe deg eller gjøre ditt eller datt, jeg spør om du har fortalt at rådene du har forsøkt å følge, bare gjør situasjonen "en million ganger verre"? Det er jo et ganske mislykket resultat, som jeg synes du skal formidle.

Men jeg (som ikke er fagperson) tror nok at ulike typer "tanker på feilspor" må korrigeres ved hjelp av trening på å hvordan man takler dem. Dette er noe mer / noe annet enn å "forsøke å tenke fornuftig og riktig".

Jeg tror ikke et øyeblikk at det lett å glemme det, jeg tror heller ikke løsningen er å forsøke å glemme noe som helst. Derimot å lære seg hvordan man kan unngå at slike tanker får vokse og bli verre.

Grunnen til at jeg spør om du har noen formening om hvorfor det ikke opptrer når du er passiv, er at jeg kan forstå at legen dermed mener det er stressrelatert. Uten at det trenger å være riktig av den grunn.  

Jeg tror det henger litt sammen med barndommen min. Jeg opplevde gjennom barndommen min som jeg tror bidrar til å gjøre meg ekstra nervøs, og at det er derfor jeg har det slik. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

2 minutter siden, laban skrev:

Jeg påstår slett ikke at du må skjerpe deg eller gjøre ditt eller datt, jeg spør om du har fortalt at rådene du har forsøkt å følge, bare gjør situasjonen "en million ganger verre"? Det er jo et ganske mislykket resultat, som jeg synes du skal formidle.

Men jeg (som ikke er fagperson) tror nok at ulike typer "tanker på feilspor" må korrigeres ved hjelp av trening på å hvordan man takler dem. Dette er noe mer / noe annet enn å "forsøke å tenke fornuftig og riktig".

Jeg tror ikke et øyeblikk at det lett å glemme det, jeg tror heller ikke løsningen er å forsøke å glemme noe som helst. Derimot å lære seg hvordan man kan unngå at slike tanker får vokse og bli verre.

Grunnen til at jeg spør om du har noen formening om hvorfor det ikke opptrer når du er passiv, er at jeg kan forstå at legen dermed mener det er stressrelatert. Uten at det trenger å være riktig av den grunn.  

Altså nervene går rundt med at jeg er redd for alt som kan skje med dem jeg er glad i, og så lever jeg meg helt inn i det hele tiden. Mulig fordi jeg slet mye i barndommen min med at jeg ble utstøtt osv. Og det gjør mulig at jeg blir redd for å oppleve den tomheten og ensomheten som jeg kunne oppleve i barneårene. Jeg tenker at det utlløser problemet mitt i voksen alder,med at jeg går rundt å er evig redd for å miste menneskene som jeg har i livet mitt. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså nervene går rundt med at jeg er redd for alt som kan skje med dem jeg er glad i, og så lever jeg meg helt inn i det hele tiden. Mulig fordi jeg slet mye i barndommen min med at jeg ble utstøtt osv. Og det gjør mulig at jeg blir redd for å oppleve den tomheten og ensomheten som jeg kunne oppleve i barneårene. Jeg tenker at det utløser problemet mitt i voksen alder, med at jeg går rundt og er evig redd for å miste menneskene som jeg har i livet mitt. 

Anonymkode: b9aa8...c89

Men har du noen teorier om hvorfor det ikke skjer når du er passiv og har tid og anledning til å tenke / gruble / engste deg, men helst når du er på jobb og i aktivitet?

Og har du formidlet til legen din at dette har vart i over 20 år og at rådene du fikk / teknikkene du forsøker å bruke, bare har gjort alt veldig mye verre? Det er jo begrenset hva vi her på DOL kan hjelpe deg med, og det virker ikke akkurat som dine egne forsøk på å "slutte å være så redd", har vært noen suksess.

[Soletti]

Det er absolutt ingen dum ide å ta seg råd til en privat time hos en psykolog og be om hjelp til å bli henvist videre til offentlig. Det virker ikke som om legen din forstår, ikke alle leger er flinke på psykiske vansker. 

[AnonymBruker]

På 5.9.2018 den 1.06, AnonymBruker skrev:

Men samtidig er dette antagelser og kanskje en smule nedlatende det du skriver her. 

Anonymkode: 32dd4...58a

Hva er greia med at folk her inne på forumet begynner å kalle alle kommentarer for nedlatende med en gang trådstarter får en litt annen kommentar enn ønskelig?

Anonymkode: a1944...7d0

[AnonymBruker]

På 6.9.2018 den 1.14, Soletti skrev:

Det er absolutt ingen dum ide å ta seg råd til en privat time hos en psykolog og be om hjelp til å bli henvist videre til offentlig. Det virker ikke som om legen din forstår, ikke alle leger er flinke på psykiske vansker. 

Ja og det er kun en selv som kjenner på kroppen og sinnet hvor vanskelig problemet er. Jeg forteller ikke om hvor omfattende og invalidiserende det er. Men jeg lever med det og forsøker å gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

På 6.9.2018 den 1.14, Soletti skrev:

Det er absolutt ingen dum ide å ta seg råd til en privat time hos en psykolog og be om hjelp til å bli henvist videre til offentlig. Det virker ikke som om legen din forstår, ikke alle leger er flinke på psykiske vansker. 

Jeg følte at legen ikke var så innstilt på å lytte til hvor vanskelig det psykiske problemet mitt er. Men det er ikke lett å forstå seg på det. Man tenker gjerne litt angst og nerver og at det går fint. Men det er litt mer omfattende enn som så. Men jeg klarer det og jeg lever med det og håper på at jeg en dag finner svaret på "gåten og får det lettere. Det gjelder å holde humøret oppe. Og humøret mitt er positivt og bra heldigvis selv om plagene som opptrer i hodet mitt er litt vanskelig. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[FjellOgDalar]

Dette plager deg så mye i hverdagen at jeg tenker det er ille at du ikke får profesjonell hjelp. Jeg er ingen fagperson, og mener ikke å stille diagnoser. Men det er et fenomen som heter dissosiasjon. Det er noe man kan gjøre om noe er eller virker traumatisk - man trekker seg inn i seg selv og blir fjærn fra det som skjer rundt en. Man kan dissosiere av flere årsaker, men det er ikke en uvanlig opplevelse om man f.eks. har opplevd traumer. Igjen, jeg nevner dette fordi det minner litt om hvordan jeg kan oppleve det. Men man kan uansett - slik jeg leser dine plager - ikke bare tenke seg ut av dem. Det blør absolutt utredes, og jeg er mer enn tilbøyelig til å tro at de legene som har sett og hørt deg har hatt rett. Hjelp man får igjennom innleggelse/psykiatrisk sykehus er gjerne noe som kun kan tilbys over et begrenset tidsrom. Det er en stund siden du var der, og jeg tror nok mer langvarig terapi vil være mer hensiktsmessig for et mer varig resultat. Det kan f.eks. være svært nyttig å få hjelp til å identifisere uheldige tankemønstre, samt jobbe målrettet med å snu på disse. Samtidig tenker jeg at en psykiater bør inn i bildet for utredning av mer kompliserte årsaker der medisin kan være til hjelp. 

Det kunne nok være lurt for deg å legge av noen penger til konsultasjon med en privat psykiater uten avtale. Eventuelt kan en privatpraktiserende allmennlege forsøke å henvise deg offentlig. Det blir kanskje noe billigere, men jeg skal ikke banne på det. 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Dette plager deg så mye i hverdagen at jeg tenker det er ille at du ikke får profesjonell hjelp. Jeg er ingen fagperson, og mener ikke å stille diagnoser. Men det er et fenomen som heter dissosiasjon. Det er noe man kan gjøre om noe er eller virker traumatisk - man trekker seg inn i seg selv og blir fjærn fra det som skjer rundt en. Man kan dissosiere av flere årsaker, men det er ikke en uvanlig opplevelse om man f.eks. har opplevd traumer. Igjen, jeg nevner dette fordi det minner litt om hvordan jeg kan oppleve det. Men man kan uansett - slik jeg leser dine plager - ikke bare tenke seg ut av dem. Det blør absolutt utredes, og jeg er mer enn tilbøyelig til å tro at de legene som har sett og hørt deg har hatt rett. Hjelp man får igjennom innleggelse/psykiatrisk sykehus er gjerne noe som kun kan tilbys over et begrenset tidsrom. Det er en stund siden du var der, og jeg tror nok mer langvarig terapi vil være mer hensiktsmessig for et mer varig resultat. Det kan f.eks. være svært nyttig å få hjelp til å identifisere uheldige tankemønstre, samt jobbe målrettet med å snu på disse. Samtidig tenker jeg at en psykiater bør inn i bildet for utredning av mer kompliserte årsaker der medisin kan være til hjelp. 

Det kunne nok være lurt for deg å legge av noen penger til konsultasjon med en privat psykiater uten avtale. Eventuelt kan en privatpraktiserende allmennlege forsøke å henvise deg offentlig. Det blir kanskje noe billigere, men jeg skal ikke banne på det. 

Jeg er enig med deg. Jeg mener at mine plager er psykiske plager som er for vanskelig til å fikse selv. Jeg har forsøkt det i over 20 år. Jeg går evig rundt og er redd.. men iblant så slapper jeg mer av selv om jeg er redd. Det er litt flaut å forklare alt jeg gjør for å ha kontroll over det jeg er redd for. Jeg kontrollerer og sjekker alt mulig.. og lever et liv basert på å engste meg, og kontrollere at alt er bra slik at jeg kan slappe av hele tiden.... Jeg går rundt slik så lenge jeg er våken, og når jeg er i aktivitet blir jeg veldig stresset av det. Forklarte det til legen, men han sa at dette var bare stress og noe jeg kan riste av meg. Men jeg må nok gå til en annen lege å se om han ser anderledes på saken. Jeg har et bra liv, men jeg har også det belastende med å ha denne angsten i meg og kontrollbehovet konstant med meg. 

Takk for svar og råd. 

Anonymkode: b9aa8...c89