Ekstremt tung å gå rundt i denne tilstanden iblant.

[AnonymBruker]

Legen vil ikke gjøre noe med det, og tar meg ikke på alvor. Han er svært dyktig på alt annet enn psykriatriske ting. 

Jeg går rundt å sliter med angsttanker, og redsel for at jeg skal miste kontroll hele tiden. Jeg klarer ofte ikke å skille mellom tankene og virkelighet. Jeg ramler stadig inn i tanker / som om man drømmer - har mareritt, og jeg sliter med å skille mellom tanker og virkelighet, men jeg forstår etter å ha summet meg at det er bare tanker pga angst. Men det er så invalidiserende og opptar så mye energi. Forstår dere at det ikke blir sett på som et problem av legen når jeg beskriver det? 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

Jeg synes legen din skal høre på deg. Vondt å ikke bli hørt når en søker hjelp. 

Anonymkode: a3797...df1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes legen din skal høre på deg. Vondt å ikke bli hørt når en søker hjelp. 

Anonymkode: a3797...df1

Takk for forståelsen. Jeg har vært veldig lei av å gå rundt slik i det siste. Jeg havner i en slags drømmetilstand støtt og stadig. Det skjer veldig mye når jeg jobber. Og det går ikke lang stund mellom hver gang det skjer. Det skjer når jeg tenker. Hodet mitt tenker angsttanker. Og så får jeg panikk og blir redd, og tror det kan ha skjedd noe alvorlig. Men så kommer jeg frem til at det var bare angsttanker som jeg fordyper meg i, og forstår at det ikke er sannhet i det. Og etterpå blir jeg redd for å havne i tanker igjen. Og det kommer automatisk igjen og igjen. Jeg er friskest når jeg slapper av hjemme, men når jeg er i aktivitet så kommer disse tankene og redslene hele tiden... Går rundt anpusten med hjertebank hele tiden. Men legen sier at det går over om jeg bare slutter å tenke på det.... 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelsen. Jeg har vært veldig lei av å gå rundt slik i det siste. Jeg havner i en slags drømmetilstand støtt og stadig. Det skjer veldig mye når jeg jobber. Og det går ikke lang stund mellom hver gang det skjer. Det skjer når jeg tenker. Hodet mitt tenker angsttanker. Og så får jeg panikk og blir redd, og tror det kan ha skjedd noe alvorlig. Men så kommer jeg frem til at det var bare angsttanker som jeg fordyper meg i, og forstår at det ikke er sannhet i det. Og etterpå blir jeg redd for å havne i tanker igjen. Og det kommer automatisk igjen og igjen. Jeg er friskest når jeg slapper av hjemme, men når jeg er i aktivitet så kommer disse tankene og redslene hele tiden... Går rundt anpusten med hjertebank hele tiden. Men legen sier at det går over om jeg bare slutter å tenke på det.... 

Anonymkode: b9aa8...c89

Tvinger ikke jobb/aktivitet deg bort fra disse tankene?

Anonymkode: a3797...df1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tvinger ikke jobb/aktivitet deg bort fra disse tankene?

Anonymkode: a3797...df1

Overhodet ikke. Jobb, og aktiviteter forverrer de.... desverre... Skulle jo tro motsatt. Jeg forsøker å få tankene bort, men så kommer de dyttende automatisk på meg som en repeatknapp. Altså jeg føler meg som en pogramert databrikke i hode. Tankene bare kommer uten at jeg ønsker det. Jeg ramler helt inn i en slags dyp marerittverden når jeg tenker. Hvor jeg føler det som om jeg havner i en drøm. Og så blir jeg livredd når tanken stopper, fordi da blir jeg redd for at det som jeg tenkte virkelig er skjedd, og redselen for å miste kontroll kommer, men jeg kommer fort frem til at det er ingen fare men kun tanker. Men det føles som en grad av psykoseverden jeg ramler i.. Virker så skummelt. Legen sier at det minner om psykose, men at det er ikke det, men at jeg bare kan kaste tankene bort når de kommer. Men det er ikke så lett.... Jeg blir fortvilt av det iblant, fordi jeg synes ikke det er rett at jeg skal gå rundt slik uten å få hjelp. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvinger ikke jobb/aktivitet deg bort fra disse tankene?

Anonymkode: a3797...df1

Men jeg jobber , og jeg er aktiv person. Men det er krevsomt når man går rundt med marerittdrømmer i våken tilstand som man ramler inn i støtt og stadig hele tiden. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

Tvangstanker ?

Anonymkode: a3797...df1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tvangstanker ?

Anonymkode: a3797...df1

Legen sier at det er stress. Og at det er bare å stresse ned. Men for meg virker dette som at det bunner fra en angst. Og at det er påtvungete tanker som jeg overhodet ikke klarer å regulere / styre selv. Jeg forsøker å motarbeide de slik legen sa at jeg skulle gjøre men da blir de bare millioner ganger verre, og de kommer som om hjernen kobler de på uten at jeg vil det. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er som om jeg får meg et hosteanfall støtt og stadig.. noe man ikke klarer å påvirke eller styre. Jeg føler at jeg mister meg selv og havner dypt inni noen dype marerittdrømmer som jeg ikke ønsker å havne i. Så våkner jeg til meg selv igjen, og blir livredd. Går rundt anpusten og redd hele tiden for det. 

Legen sier at det kan minne om tvangstanker, men at det kommer av stress , fordi jeg er en veldig pålitelig ansvarsfull god person, og at det er bare å roe ned og puste ut og slappe mer av . Fin forklaring av legen, men jeg får dette uansett selv om jeg forsøker å roe ned... 

 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvangstanker ?

Anonymkode: a3797...df1

Jeg synes det minner om tvangstanker. For tiden er livet mitt veldig bra. Men allikevel får jeg disse plagene. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

Min mening er at legen nå burde overlate dette til noen andre. Det er faktisk slik at psykologer/psykiatere  har spesialkunnskap om ting som han ikke har. Tror noen leger ikke liker å henvise til DPS og avtalespesialister fordi det er så stor pågang i systemet. I stedet for å være en brems for hjelp burde han være en som sørget for at du fikk hjelp. 

Anonymkode: 32dd4...58a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mening er at legen nå burde overlate dette til noen andre. Det er faktisk slik at psykologer/psykiatere  har spesialkunnskap om ting som han ikke har. Tror noen leger ikke liker å henvise til DPS og avtalespesialister fordi det er så stor pågang i systemet. I stedet for å være en brems for hjelp burde han være en som sørget for at du fikk hjelp. 

Anonymkode: 32dd4...58a

Jeg gikk til en annen lege tidligere itillegg til fastlegen om noe psykisk som jeg slet med for ganske så mange år tilbake. Den andre legen mente at jeg virkelig slet, og jeg fikk hjelp. Men jeg gikk innom fastlegen med det også. Han mente den gangen at dette ville løse seg selv. Men det gjorde det ikke den gangen, men den andre legen tok tak i det, og jeg måtte behandles. Ble frisk ganske raskt den gang selv om det var hardt da det sto på som verst. 

Jeg tror ikke denne legen vil se på situasjonen som noe jeg behøver behandling for. Men jeg ser at dette er noe som ikke kommer seg selv om jeg forsøker å jobbe meg ut av det. Det er slik at hjernen min tror det den tenker. Den tror at det er virkelig og er farlig, og hele kroppen min reagerer på tankene som om de er farlig, men så kommer jeg frem til at det er bare tanker, men jeg tror de.. og det gjentar seg slike katastrofemareritttanker så ofte gjennom hele jobbdagen at jeg lever med et handikap. Har det best når jeg sitter i sofaen. Men når jeg går utenfor døren .- er i aktivitet.. samme hva jeg skal... så sliter jeg... 

Enig med deg at denne situasjonen burde jeg nok hatt hjelp med, istedet for å bli overlatt til meg selv med det. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelsen. Jeg har vært veldig lei av å gå rundt slik i det siste. Jeg havner i en slags drømmetilstand støtt og stadig. Det skjer veldig mye når jeg jobber. Og det går ikke lang stund mellom hver gang det skjer. Det skjer når jeg tenker. Hodet mitt tenker angsttanker. Og så får jeg panikk og blir redd, og tror det kan ha skjedd noe alvorlig. Men så kommer jeg frem til at det var bare angsttanker som jeg fordyper meg i, og forstår at det ikke er sannhet i det. Og etterpå blir jeg redd for å havne i tanker igjen. Og det kommer automatisk igjen og igjen. Jeg er friskest når jeg slapper av hjemme, men når jeg er i aktivitet så kommer disse tankene og redslene hele tiden... Går rundt anpusten med hjertebank hele tiden. Men legen sier at det går over om jeg bare slutter å tenke på det.... 

Anonymkode: b9aa8...c89

Du kan helt konkret be legen om henvisning til dps, og dersom han ikke vil gi deg det, så kan du be om å få en second opinion av en annen fastlege. Når det er sagt, så tror jeg fastlegen din ikke ønsker at du skal bli enda mer opptatt av tankene dine, - og han vil sannsynligvis ikke at du skal rote deg lenger inn i ideen om at uføretrygd er løsningen. 

Anonymkode: d866d...245

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan helt konkret be legen om henvisning til dps, og dersom han ikke vil gi deg det, så kan du be om å få en second opinion av en annen fastlege. Når det er sagt, så tror jeg fastlegen din ikke ønsker at du skal bli enda mer opptatt av tankene dine, - og han vil sannsynligvis ikke at du skal rote deg lenger inn i ideen om at uføretrygd er løsningen. 

Anonymkode: d866d...245

Men samtidig er dette antagelser og kanskje en smule nedlatende det du skriver her. 

Anonymkode: 32dd4...58a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan helt konkret be legen om henvisning til dps, og dersom han ikke vil gi deg det, så kan du be om å få en second opinion av en annen fastlege. Når det er sagt, så tror jeg fastlegen din ikke ønsker at du skal bli enda mer opptatt av tankene dine, - og han vil sannsynligvis ikke at du skal rote deg lenger inn i ideen om at uføretrygd er løsningen. 

Anonymkode: d866d...245

Jeg forstår at legen ikke vil sykeliggjøre meg. Og at han ikke vil at jeg skal være opptatt av tankene mine. Men det som skjer er at tankene er der. Jeg blir ikke kvitt de. Jeg forsøker, men de er der. 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men samtidig er dette antagelser og kanskje en smule nedlatende det du skriver her. 

Anonymkode: 32dd4...58a

Jeg føler at det er vanskelig å være meg i den situasjonen. Men jeg forsøker så godt jeg kan. Det føles som om det er bare å ta seg sammen, men jeg ser at du forstår at det er mer komplisert enn som så. Jeg forsøker og forsøker, men får det ikke til... 

Anonymkode: b9aa8...c89

[Soletti]

Har du mulighet til å kontakte den andre legen igjen? Jeg tror rett og slett du må se deg om etter en annen lege som forstår at dette ikke er noe du klarer å bekjempe alene ved å ikke tenke på det. En «ikke tenk» tilnærming kan virke mot sin hensikt, nemlig at du tenker enda mere. Å ta seg sammen er heller ingen god løsning så lenge det fortsetter å bygge seg opp. 

[AnonymBruker]

De fleste mennesker har gode og dårlige dager. Noen er mer bekymret og urolig enn andre men lever greit med det. Det er ikke så uvanlig å ha tvangstanker heller. Noen ganger er det ikke så lett å se hva som er innfor det « normale» å ikke. En lege kan lett ta feil og ikke se hele bildet i løpet av en kort konsultasjon. Jeg opplevde også at legen ikke forstod hva problemet mitt var men han valgte å « bestille» en utredning på DPSen. Er enig i det Soletti skriver ang at måten du har blitt møtt på kan forverre problemet. Det å bli avvist kan også virke mot sin hensikt og gi deg en følelse av at du og ditt problem ikke er så viktig. Det er mye terapi i bare å bli tatt på alvor og forstått. Jeg ble uføretrygdet men vil på det varmeste anbefale deg å ikke komme i den situasjonen. Når man har mye angst og psykiske plager virker det der og da befriende å slippe det som fremkaller angst. Men som uføretrygdet opplever man kanskje andre problemstillinger. Ensomhet, isolasjon, lettere for å bli deprimert, bedre tid til grubling, sosial angst, blir mer « treg» kognitivt og fysisk .Få hjelp med dine psykiske plager og evt få hjelp til å finne en jobb som passer deg bedre. 

Anonymkode: 32dd4...58a

[Gjest Maggie55]

I samfunnet i dag og i yrkeslivet har jeg inntrykk av at  lederen  i arbeidslivet i sin iver etter å presse det beste ut av sine medarbeidere ikke ser eller vil se at vi ikke alle har det likt. Vi er ikke alle utstyrt med jernhelse. Vi er så mange som får problemer både innenfor og utenfor arbeidsliv i dag tror jeg. Selv byttet jeg  fastlege da jeg synes man var så lite helhetlig interessert og jeg opplevde ingen bedring ,men det kan være vanskelig det også og få til.

[laban]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til en annen lege tidligere itillegg til fastlegen om noe psykisk som jeg slet med for ganske så mange år tilbake. Den andre legen mente at jeg virkelig slet, og jeg fikk hjelp. Men jeg gikk innom fastlegen med det også. Han mente den gangen at dette ville løse seg selv. Men det gjorde det ikke den gangen, men den andre legen tok tak i det, og jeg måtte behandles. Ble frisk ganske raskt den gang selv om det var hardt da det sto på som verst. 

Hva slags behandling fikk du? Var det teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller noe mer / annet?

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forsøker å motarbeide de slik legen sa at jeg skulle gjøre men da blir de bare millioner ganger verre

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer. Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)?  Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Hva slags behandling fikk du? Var det teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller noe mer / annet?

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer. Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)?  Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

Legen sier at det som jeg skal gjøre er å puste ut og slappe av og bare glemme det som jeg engster meg for. Men det er ikke så lett. Jeg forsøker på alle måter å distrahere meg selv og glemme det, men det er der hele tiden. 

Er lenge siden ,men den gang fikk jeg profosjonell hjelp fra psykriatrisk sykehus. Mens fastlegen mente at jeg ikke behøvde noe hjelp, så mente den andre at jeg var ganske syk og behøvde hjelp fra psykriatrisk sykehus. Det var ganske ille den gangen , og verre enn dette, men dette er plagsomt også. Veldig plagsomt. 

Anonymkode: b9aa8...c89

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Hva slags behandling fikk du? Var det teknikker du skulle bruke, slik du har fått foreslått nå, eller noe mer / annet?

Hva slags hjelp tror du at du kan få mot dine egne tanker, bortsett fra å øve på metoder for å unngå at de blir for stor belastning og eventuelt holde dem borte? Jeg mener ikke å være spydig, men det er vel stort sett bevisstgjøring rundt tankeprosessen og metoder for å "ufarliggjøre" dem som er svaret på slike problemer. Har du fortalt legen at metoden du skulle bruke (som vel trolig er i enkleste laget, hvis den bare går ut på å "motarbeide tankene"), bare gjør situasjonen "millioner ganger verre" (det er jo ganske stor grad av fiasko)?  Har du selv noen formening om hvorfor dette kommer når du er på jobb eller i aktivitet, men ikke når du er passiv?

Altså sist gang jeg hadde noe som minner litt om dette, men på litt annen måte så fikk jeg beskjed om at det var en "nesten-psykose" . De mistenkte at jeg var schizofren, fordi det minner, men de var usikker og mener at det mest sannsynlig ikke er schizofreni men bare angst. Fastlegen var ikke enig i at det var nødvendig å gjøre noen tiltak i den situasjonen. Men andre leger mente det var absolutt nødvendig. Og at jeg var virkelig alvorlig syk. 

Anonymkode: b9aa8...c89