Lei av åpenhet

[AnonymBruker]

Tro det eller ei, men jeg er lei av åpenhet. Sånn ca hver dag er det noe eller noen i media og på SoMe som visstnok bryter tabuer om psykdom. Og så hylles de av hundre andre, man er så tøff og sterk og modig, og sier det er på tide å bryte tabuer. Jeg synes disse tabuene brytes nesten hver dag? Mener ikke man skal holde kjeft og skamme seg, men alt med måte gjelder her også. Er den nye åpenhetskulturen bare et gode?

Anonymkode: a001e...8e4

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro det eller ei, men jeg er lei av åpenhet. Sånn ca hver dag er det noe eller noen i media og på SoMe som visstnok bryter tabuer om psykdom. Og så hylles de av hundre andre, man er så tøff og sterk og modig, og sier det er på tide å bryte tabuer. Jeg synes disse tabuene brytes nesten hver dag? Mener ikke man skal holde kjeft og skamme seg, men alt med måte gjelder her også. Er den nye åpenhetskulturen bare et gode?

Anonymkode: a001e...8e4

Jeg syns det er et gode, jo flere som står frem jo bedre. 

[XbellaX]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro det eller ei, men jeg er lei av åpenhet. Sånn ca hver dag er det noe eller noen i media og på SoMe som visstnok bryter tabuer om psykdom. Og så hylles de av hundre andre, man er så tøff og sterk og modig, og sier det er på tide å bryte tabuer. Jeg synes disse tabuene brytes nesten hver dag? Mener ikke man skal holde kjeft og skamme seg, men alt med måte gjelder her også. Er den nye åpenhetskulturen bare et gode?

Anonymkode: a001e...8e4

Til en viss grad enig med deg når det kommer til "milde og snille" diagnoser. Jeg ønsker meg mye mer åpenhet om ulike PF, schizofreni, overspising  og andre spesielt stigmatiserte/evt kompliserte (usikker hva som er et godt ord her) lidelser. 

Endret 9. september 2018 av XbellaX

[Gjest Maggie55]

Jeg vet ikke. Jeg er veldig usikker på om det er en " lufteventil" som kanskje kan hindre urett på samme måte som det kan misbrukes og bli støy som kanskje du er inne på.

Jeg tolker det personlig mer som et tegn på at vi alle har så mye i dag. Så mange føler pensjonen er for liten eller at skolen svikter stor grupper barn eller at noen grupper diskrimineres grovt. Mye som ville vært tabu tidligere eller mange ville synes det var mennesker som ikke burde ha lov og syte og klage. I og med at formen på disse ytringene er enklere i forhold til å skrive en kronikk i en avis eller delta i politisk parti eller lignende så kanskje grupper som ellers aldri var blitt hørt ")slipper til." i en sammenheng.  Men dette er jo ikke ytringer som når styrerommene i næringslivet eller der beslutninger tas så det kan jo være en falsk trygghet for demokratiet eller en sovepute for dem som driver med demokratiutvikling. I værste fall kan det være kriminelle som plukker seg ut utsatte mennesker og utnytter dem Eller fremmede makter som skaffer seg informasjon om det norske samfunn de ikke burde ha. Her er mange scenarier.  

Men jeg inkluderer meg selv når det gjelder tanketom virksomhet og slikt og alle av oss er ikke helt klar over hvor mye penger vi bruker på sånne sysler tror jeg. Penger vi kanskje kunne brukt på noe mer nyttig og noe vi sårt trenger.

Men det er jo myndighetene som hele tiden har oppfordret til økt bruk av sosiale medier. Men det koster oss alle tror jeg. Det er jo nesten tabu å ikke bruke noe medier også i seg selv.

Alt er ikke så lett alltid.

[AnonymBruker]

Jeg er enig, føler folk bruker "åpenhet" og det å "bryte tabuen" som en unnskyldning for å søke etter oppmerksomhet. Fatter ikke hvorfor det skal snakkes så sinnsykt mye om. Unødvendig å fortelle til alt og alle om hvilke sykdommer man har. Er kun nødvendig å fortelle det til dem det påvirker. 

Anonymkode: db4c2...220

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra det er fokus på åpenhet. Men det er måten det blir gjort på. Har en følelse av at det blir utnyttet, for å oppnå et gode. 

Anonymkode: b3739...bd5

[AnonymBruker]

Jeg  vokste opp med psykiske plager i en tid da man ikke snakket om det. Det ødela livet mitt. Hvis åpenhet kan hjelpe noen så er vel det bra men mener dere at åpenhet kan være skadelig,  eller blir dere bare irritert  ?

Anonymkode: 1f92f...52d

[Kayia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tro det eller ei, men jeg er lei av åpenhet. Sånn ca hver dag er det noe eller noen i media og på SoMe som visstnok bryter tabuer om psykdom. Og så hylles de av hundre andre, man er så tøff og sterk og modig, og sier det er på tide å bryte tabuer. Jeg synes disse tabuene brytes nesten hver dag? Mener ikke man skal holde kjeft og skamme seg, men alt med måte gjelder her også. Er den nye åpenhetskulturen bare et gode?

Anonymkode: a001e...8e4

Jeg skjønner hva du mener og har tenkt tanken selv, men tenker samtidig at for de det gjelder så er det et stort skritt å være åpen om noe de gjerne skulle vært foruten eller kanskje også skammer seg for. For dem føles det nok fremdeles som at det å streve med utmattelse, angst, depresjon eller andre "lettere" psykiske lidelser er nedverdigende, en slags svakhet eller defekt ved dem som de ikke ventet eller ønsker at skulle ramme dem.

Sånn sett syns jeg det er flott at de tar mot til seg og "står fram", og jeg tror de trenger å få støtte når de gjør det. Selv om det kan virke som det ikke lenger er et tabu å ha psykiske "lettere" lidelser er det nok fremdeles mange som holde dette for seg selv, rett og slett fordi de ikke vil framstå som "svake" eller mindre vellykket enn de ønsker. Sånn sett tror jeg fremdeles at det er bra for andre at de står fram.

[AnonymBruker]

3 timer siden, XbellaX skrev:

Til en viss grad enig med deg når det kommer til "milde og snille" diagnoser. Jeg ønsker meg mye mer åpenhet om ulike PF, schizofreni, overspising  og andre spesielt stigmatiserte/evt kompliserte (usikker hva som er et godt ord her) lidelser. 

Det du skriver er også et viktig poeng. Det er visse utvalgte diagnoser som er ufarlige å være åpne om. Angst, depresjon, PTSD og anoreksi. Jeg er veldig usikker på om vi har nytte av ørten blogger om dette, selv om mang elsker det. Jeg mistenker også at mange av de som kringkaster for hele Norge at de sliter med å spise nok og er angstfylte, også sliter med andre ting som ikke er like status å skrive en hel bok om. 

En serie jeg likt veldig godt var Stemmene i hodet, den handlet om psykose. Men den ble ikke så kjent tror jeg. 

Men uansett er åpenhet med våre nærmeste det viktigste. En sunn åpenhet, ufarliggjøring og mindre skam. Det trengs ikke kringkastes for hele Norge at man sliter. 

Anonymkode: a001e...8e4

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig ønske at det hadde vært mye større åpenhet rundt psykiske lidelser tidligere og det burde ha vært et fag allerede i barneskolen. Hadde jeg visst at mine plager gjennom alle år var av psykisk karakter, så hadde jeg ikke måttet igjennom alle mulige prøver (altfor mye stråling), hadde sluppet de psykiske påkjenningene det har vært å måtte tro at det kunne være det ene eller det andre, masse unødige medisiner med påfølgende bivirkninger pga.antakelser hos legene, stadige infeksjoner pga svekket immunforsvar og ikke minst den enorme belastningen det har vært for familien min og som kunne ha vært unngått og alle hadde hatt en mye bedre livskvalitet. Det er bare så utrolig bittert og leit å tenke på at vi kunne hatt en helt annen og langt bedre livskvalitet. I tillegg sliter jeg med skam, depresjoner og oppgitthet pga alt dette. Jeg er derfor for full åpenhet tidligst mulig og at psykisk sykdom skal inkluderes i lærebøker på lik linje med fysisk sykdom!

Anonymkode: 8ada8...f26

[AnonymBruker]

alle slike bølger irriterer alltid noen. og jeg er enig at det nok er noen som bare vil ha oppmerksomhet, og skal fortelle om sin "tøffe fortid" som ingen visste om. men selv er jeg en av dem som må stå frem. jeg forklarer enkeltvis, men vil ikke ha noen stor oppmerksomhet på some rundt det. 

jeg må nesten stå frem, jeg føler at jeg skylder folk en forklaring på hvorfor jeg har havnet i situasjonen jeg er i nå. jeg skylder også en forklaring til folk som er venner, men som nok har stusset litt på min oppførsel av og til. jeg føler meg i perioder uhøffelig, fordi jeg kan slite med å høre hva de sier til meg om det er masse lyder rundt. har mulig add.

jeg har prøvd å virke perfket lenge nok, og det førte meg dit jeg er i dag. ikke bra.

Anonymkode: 37f94...b05

[FjellOgDalar]

Jeg har lite tro på at det å brette ut historien sin i massemedier har så mye effekt, og nå er det blitt så hypa opp å gjøre, siden så mange har gjort det.

Åpenhet krever riktig nok at man begynner med åpenhet et sted, men jeg tror den viktigste måten man kan skape dette på er å snakke med hverandre om psykiske lidelser på "gatepla." Det er ofte her tabuene ligger spikret fast, og det er her man må jobbe mot dem.  At et par framstående profiler går ut og sier at det og det plager dem. Greit. Man har et par forbilder. Men det blir slutt på denne effekten når den blir gjort til salgsvare framfor noe man kan se på med særlig grad av idealisme. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg har lite tro på at det å brette ut historien sin i massemedier har så mye effekt, og nå er det blitt så hypa opp å gjøre, siden så mange har gjort det.

Åpenhet krever riktig nok at man begynner med åpenhet et sted, men jeg tror den viktigste måten man kan skape dette på er å snakke med hverandre om psykiske lidelser på "gatepla." Det er ofte her tabuene ligger spikret fast, og det er her man må jobbe mot dem.  At et par framstående profiler går ut og sier at det og det plager dem. Greit. Man har et par forbilder. Men det blir slutt på denne effekten når den blir gjort til salgsvare framfor noe man kan se på med særlig grad av idealisme. 

Jeg er enig i mye av det du skriver her. Ikke minst de to siste setningene!

Anonymkode: a001e...8e4

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet pga psykisk lidelse. Mine foreldre vet ikke dette enda. Tok noen år før jeg fortalte at jeg slet litt psykisk men de er av den gamle skolen og vil bare bortforklare det. Best for de at jeg sier at alt er bra. Naboene mine trodde lenge at jeg fremdeles jobbet men i det siste har jeg begynt å si at jeg har en « pause» fra arbeidslivet pga en psykisk knekk. Mange tar plutselig avstand til meg men andre er mer åpen og imøtekommende enn før. Uansett ser folk på meg på en annen måte enn før. Skolen spør plutselig barna mine om de har det bra og ser litt rart på meg når vi har foreldresamtale.  Selv om jeg er akkurat like god mor som før, egentlig  bedre nå da jeg får hjelp. Åpenhet er bra men ikke med alle kanskje. Fordi man kan ikke styre hva andre måtte mene om den informasjonen du gir. Noen her stiller spørsmål ved de som er åpen om ting i stedet for å stille spørsmål ved de som enda har fordommer når det gjelder psykiske plager. 

Anonymkode: 1f92f...52d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tro det eller ei, men jeg er lei av åpenhet. Sånn ca hver dag er det noe eller noen i media og på SoMe som visstnok bryter tabuer om psykdom. Og så hylles de av hundre andre, man er så tøff og sterk og modig, og sier det er på tide å bryte tabuer. Jeg synes disse tabuene brytes nesten hver dag? Mener ikke man skal holde kjeft og skamme seg, men alt med måte gjelder her også. Er den nye åpenhetskulturen bare et gode?

Anonymkode: a001e...8e4

Syns dette ble vanskelig. Mest fordi du setter det veldig på spissen og fordi fagfolk liker innlegget ditt her.  Det er vanskelig å vite hvor dere da mener grensen går og når det er greit å være åpen å ikke. Jeg brukte veldig lang tid på å innrømme at jeg slet psykisk men nå snakker jeg naturlig om det til venner og familie.( ikke så ofte da). Nå blir jeg litt skamfull over det. Visste ikke at folk ikke liker at man er åpen om det , at man helst skal holde det for seg selv. 

Anonymkode: 1f92f...52d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns dette ble vanskelig. Mest fordi du setter det veldig på spissen og fordi fagfolk liker innlegget ditt her.  Det er vanskelig å vite hvor dere da mener grensen går og når det er greit å være åpen å ikke. Jeg brukte veldig lang tid på å innrømme at jeg slet psykisk men nå snakker jeg naturlig om det til venner og familie.( ikke så ofte da). Nå blir jeg litt skamfull over det. Visste ikke at folk ikke liker at man er åpen om det , at man helst skal holde det for seg selv. 

Anonymkode: 1f92f...52d

Nei, man skal ikke holde deg for seg selv og skamme seg. Men vi trenger da ikke at kjendiser og andre «står frem» i media for hele Norge og angivelig bryter tabuer dag etter dag ette dag? Kjendiser kan snart ikke gi ut en bok eller ny plate uten å samtidig snakke ut om den tunge tiden. Bloggere blir hyllet og skriver mer eller mindre gode bøker om den tunge tiden. Og hele tiden hører jeg at vi må bryte tabuet. Men det er jo brutt for mange år siden! Snakk åpent med dine nærmeste, det er jo det som betyr noe. Ikke at hele Norge vet du har angst. 

Anonymkode: a001e...8e4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, man skal ikke holde deg for seg selv og skamme seg. Men vi trenger da ikke at kjendiser og andre «står frem» i media for hele Norge og angivelig bryter tabuer dag etter dag ette dag? Kjendiser kan snart ikke gi ut en bok eller ny plate uten å samtidig snakke ut om den tunge tiden. Bloggere blir hyllet og skriver mer eller mindre gode bøker om den tunge tiden. Og hele tiden hører jeg at vi må bryte tabuet. Men det er jo brutt for mange år siden! Snakk åpent med dine nærmeste, det er jo det som betyr noe. Ikke at hele Norge vet du har angst. 

Anonymkode: a001e...8e4

Ok. Jeg har ikke sett at så mange som har skrevet om dette egentlig. Er lite på sosiale medier. Har vokst opp med en veldig skam for psykiske lidelser. Foreldre som stoppet meg og tullet det vekk hvis jeg prøvde å snakke om noe vanskelig. Ble sinnt og irritert og mente at psykiske plager bare er noe tull og folk som overdriver. Derfor reagerer jeg sikkert litt ekstra når du skriver det du skriver. Derfor blir jeg skamfull og føler jeg har blitt tatt på ferske i å gjøre noe galt fordi jeg har snakket om mine psykiske plager. 

Anonymkode: 1f92f...52d

[Gjest Maggie55]

Problemet er bare at disse vanskelige diagnosene er det jo så vanskelig å snakke om.Jo vanskeligere ting er jo lettere er det også å bli misforstått og da kanskje vondt blir verre bare. Det viktigste er at personene får den profesjonelle hjelpen de trenger. Burde ikke være nødvendig å brette ut livet sitt i media for å oppnå det i grunnen. Men det gir ansikter til statistikken og det har stor betydning for de som beslutter ting får vi håpe. Ellers synes jeg det er veldig rart at politiet ikke overvåker mer for å være i forkant av nye problemer med nye medieformer og kanskje råd om åpenhet.