Gå til innhold

Bli behandlet med silkehansker pga. åpenhet


umakenverdt

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg har vært relativt åpen om utfordringene mine i perioder de siste årene fordi jeg av og til har vært synlig dårlig, og jeg har dermed funnet det mest realt å fortelle noe. Jeg er imidlertid redd for at jeg er blitt noe avhengig av å ha den utveien og at jeg trenger at folk tar hensyn til meg for mye. Jeg vil på en måte ikke at andre skal behøve å ta hensyn til meg, men samtidig har jeg jo egentlig handlet på en måte som gjør at folk nok har beskyttet meg mer på grunn av måten jeg er på. Jeg blir vel sett på som den skjøre som må beskyttes og som man må ta veldig hensyn til, ikke pålegge for mye og lignende. 

Jeg er veldig ambivalent når det kommer til dette, da jeg på en måte føler jeg trenger det, men samtidig ikke vil det. Og når jeg over år har vært skrøpelig og skjør, hvordan kan man eventuelt overbevise andre om at man ikke er det? Det er jo et sikkerhetsnett det også da, at hvis ting blir bekmørkt så vet folk fra før at jeg er sårbar og trenger tilrettelegges for. 

Noen som har råd til meg om hvordan jeg skal kan håndtere denne ambivalensen og hvordan jeg kan forholde meg til folk rundt meg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har det litt på samme måte. Jeg er skjør. Men jeg vil ikke være skjør. Jeg vil være sterk og liker ikke å bli behandlet med silkehansker. Men noen ganger takler jeg ikke å ikke bli behandlet med silkehansker og innser at jeg er skjør. Ikke lett, men jeg prøver å la meg herde. 

Anonymkode: ce7e2...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det litt på samme måte. Jeg er skjør. Men jeg vil ikke være skjør. Jeg vil være sterk og liker ikke å bli behandlet med silkehansker. Men noen ganger takler jeg ikke å ikke bli behandlet med silkehansker og innser at jeg er skjør. Ikke lett, men jeg prøver å la meg herde. 

Anonymkode: ce7e2...0d3

Ja, jeg synes det er vanskelig dette her. Jeg tror heller ikke jeg vil være skjør, men er redd jeg er blitt litt avhengig av at andre behandler meg som det, på grunn av måten jeg fremstår på. Jeg er redd jeg er blitt vant til å bli behandlet med silkehansker, slik at det i seg selv gjør at jeg ikke noen ganger ikke takler å bli behandlet med silkehansker og dermed er skjør. Men samtidig vet jeg ikke hvordan det går an å prøve å endre dette dersom det er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det første du må gjøre er å bestemme for om du vil fortsette å være skjør eller ikke? Jeg er fast bestemt på at jeg ikke vil være det, og da blir mye fokus også deretter.

Anonymkode: ce7e2...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hei

Jeg har vært relativt åpen om utfordringene mine i perioder de siste årene fordi jeg av og til har vært synlig dårlig, og jeg har dermed funnet det mest realt å fortelle noe. Jeg er imidlertid redd for at jeg er blitt noe avhengig av å ha den utveien og at jeg trenger at folk tar hensyn til meg for mye. Jeg vil på en måte ikke at andre skal behøve å ta hensyn til meg, men samtidig har jeg jo egentlig handlet på en måte som gjør at folk nok har beskyttet meg mer på grunn av måten jeg er på. Jeg blir vel sett på som den skjøre som må beskyttes og som man må ta veldig hensyn til, ikke pålegge for mye og lignende. 

Jeg er veldig ambivalent når det kommer til dette, da jeg på en måte føler jeg trenger det, men samtidig ikke vil det. Og når jeg over år har vært skrøpelig og skjør, hvordan kan man eventuelt overbevise andre om at man ikke er det? Det er jo et sikkerhetsnett det også da, at hvis ting blir bekmørkt så vet folk fra før at jeg er sårbar og trenger tilrettelegges for. 

Noen som har råd til meg om hvordan jeg skal kan håndtere denne ambivalensen og hvordan jeg kan forholde meg til folk rundt meg ?

Vet ikke om har råd akkurat, men har vært litt redd for det før jeg turte være åpen. At folk skulle behandle meg annerledes, tro de må være forsiktige. Har vel vært åpen for å unngå spekulasjoner. Folk har nok sett at det er noe annet enn vond rygg liksom. Men synes folk møter meg som før. Og det er det jeg ønsker. Eller.. opplever kanskje at når jeg er åpen, får jeg åpenhet tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det første du må gjøre er å bestemme for om du vil fortsette å være skjør eller ikke? Jeg er fast bestemt på at jeg ikke vil være det, og da blir mye fokus også deretter.

Anonymkode: ce7e2...0d3

Tror du man kan bestemme seg for det ved å tenke det? Jeg vil jo egentlig ikke være skjør, men har kanskje blitt et sikkerhetsnett på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

28 minutter siden, Villanda skrev:

Vet ikke om har råd akkurat, men har vært litt redd for det før jeg turte være åpen. At folk skulle behandle meg annerledes, tro de må være forsiktige. Har vel vært åpen for å unngå spekulasjoner. Folk har nok sett at det er noe annet enn vond rygg liksom. Men synes folk møter meg som før. Og det er det jeg ønsker. Eller.. opplever kanskje at når jeg er åpen, får jeg åpenhet tilbake. 

Jeg ønsker også at folk skal møte meg som før tror jeg. Eller jeg er også takknemlig for at jeg får åpenhet tilbake, folk forteller at de også har vansker med ting. Det setter jeg pris på. 

Er bare redd det er blitt et sikkerhetsnett for meg når jeg sliter. Hva hvis jeg kommer unna med ting fordi jeg blir sett på som skjør, eller folk ikke forteller meg ting fordi de ikke tror jeg kan håndtere det. Kanskje folk behandler meg som før i vanlige situasjoner, men hvis det er noe spesielt så er jeg redd jeg blir skjermet.

Men takk for innspill, det er positivt å få åpenhet tilbake er enig i det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg ønsker også at folk skal møte meg som før tror jeg. Eller jeg er også takknemlig for at jeg får åpenhet tilbake, folk forteller at de også har vansker med ting. Det setter jeg pris på. 

Er bare redd det er blitt et sikkerhetsnett for meg når jeg sliter. Hva hvis jeg kommer unna med ting fordi jeg blir sett på som skjør, eller folk ikke forteller meg ting fordi de ikke tror jeg kan håndtere det. Kanskje folk behandler meg som før i vanlige situasjoner, men hvis det er noe spesielt så er jeg redd jeg blir skjermet.

Men takk for innspill, det er positivt å få åpenhet tilbake er enig i det :) 

Vet ikke hvordan det er/blir for deg  men opplever absolutt ikke å bli spesielt skjermet. Tror folk tenker at jeg setter grenser for/skjermer meg selv om nødvendig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Villanda skrev:

Vet ikke hvordan det er/blir for deg  men opplever absolutt ikke å bli spesielt skjermet. Tror folk tenker at jeg setter grenser for/skjermer meg selv om nødvendig

Håper det er slik! Det er vanskelig å vite om jeg blir spesielt skjermet, eller om jeg setter for høye krav (noen her har jo sagt det innimellom). Jeg er redd for folk ikke setter krav til meg i stor grad fordi jeg er åpen om utfordringer. Det samme gjelder å fortelle meg vanskelige ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, umakenverdt skrev:

Håper det er slik! Det er vanskelig å vite om jeg blir spesielt skjermet, eller om jeg setter for høye krav (noen her har jo sagt det innimellom). Jeg er redd for folk ikke setter krav til meg i stor grad fordi jeg er åpen om utfordringer. Det samme gjelder å fortelle meg vanskelige ting. 

Aner ikke hvordan det blir for deg, men folk forteller meg vanskelige ting i alle fall! Vet ikke hvilke jobbforhold du har. Har ikke tenkt på hvor vidt folk stiller krav til meg, går utfra og jobber utfra at det er samme forventninger av meg som av andre i tilsvarende stilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, umakenverdt skrev:

Tror du man kan bestemme seg for det ved å tenke det? Jeg vil jo egentlig ikke være skjør, men har kanskje blitt et sikkerhetsnett på en måte.

Ja, det tror jeg. 

Og så tror jeg det også handler om å ikke tillate seg å føle og/eller gruble hele tiden.  

Anonymkode: ce7e2...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Villanda skrev:

Aner ikke hvordan det blir for deg, men folk forteller meg vanskelige ting i alle fall! Vet ikke hvilke jobbforhold du har. Har ikke tenkt på hvor vidt folk stiller krav til meg, går utfra og jobber utfra at det er samme forventninger av meg som av andre i tilsvarende stilling.

Ja, er litt usikker på om det er slik for meg på min jobb. Jeg er veldig usikker på dette, og synes det er veldig vanskelig å vurdere det jeg gjør og om jeg er veldig mye dårligere enn andre, og om dette sammen med min uttalte skjørhet fører til at færre stiller krav til meg og skjermer meg. Kanskje folk skjermer meg litt, men ikke i så stor grad som jeg tror eller er redd for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, umakenverdt skrev:

Ja, er litt usikker på om det er slik for meg på min jobb. Jeg er veldig usikker på dette, og synes det er veldig vanskelig å vurdere det jeg gjør og om jeg er veldig mye dårligere enn andre, og om dette sammen med min uttalte skjørhet fører til at færre stiller krav til meg og skjermer meg. Kanskje folk skjermer meg litt, men ikke i så stor grad som jeg tror eller er redd for. 

Hva mener du egentlig med å skjerme deg?At du ikke får tildelt vanskelige oppgåver? At de ikke sier fra om noe du gjør ikke er bra nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror at følelsene våre gjør noe med oss. Om vi dømmer oss selv hardt og pisker oss selv brytes også selvfølelse og selvtillit ned og gjør noe med hvordan vi håndterer ting — det gjør oss skjøre. Kanskje Kupton kan si litt om dette? Han er god på dette.

Anonymkode: ce7e2...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig galt i å ha et lite sikkerhetsnett i at venner og kjente vet at man har en helseutfordring som kan gjøre livet tøft fra tid til annen? Da mener jeg ikke det skal være med en baktanke om å bli behandlet som en Ming-vase. Jeg har bare egenerfaring i forhold til at venner gjerne vil støtte når en i gruppa har det vondt. Men kanskje mer i forstanden lytte, bare være et medmenneske. Si at man er der om behovet for å prate skulle komme. Godta at ok, nå tar vedkommende litt timeout. 

Jeg har helseutfordringer på flere plan. Noen synlige, andre usynlige. Stort sett velger jeg å være nokså åpen om disse (innen rimelige grenser og med tanke for hvilket publikum selvsagt). Min oppfordring er at de rett og slett behandler meg som et hvilket som helst annet menneske, men samtidig må de vite at jeg har dager hvor jeg rett og slett bare trenger å hvile. Har jeg hatt to litt bissy dager, må jeg ha en slappe av dag, eller bare lett program. Erfaringen min er at de som virkelig bryr seg forholder seg til meg på en helt grei måte - selvsagt gitt at jeg etter beste evne svarer på det de eventuelt måtte lure på. Jeg synes virkelig det er bedre at folk spør aktivt uansett hvor dumt spørsmålet  måtte være, i stedet for å lage seg sine egne (feil)oppfatninger. De som er seriøse venner viser meg forståelse, men jeg opplever ikke at de tar på meg med silkehansker om jeg får det tøft. De stiller opp på samme måte som jeg ville stille opp om en av vennene mine skulle trenge et medmenneske.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Villanda skrev:

Hva mener du egentlig med å skjerme deg?At du ikke får tildelt vanskelige oppgåver? At de ikke sier fra om noe du gjør ikke er bra nok?

Ja, nettopp det. At folk rundt meg er redd for å tildele meg vanskelige og mange oppgaver, at de er redd for å si ifra dersom det er noe og at jeg ikke blir fortalt om utfordringer med meg eller ting jeg har gjort feil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Hva er egentlig galt i å ha et lite sikkerhetsnett i at venner og kjente vet at man har en helseutfordring som kan gjøre livet tøft fra tid til annen? Da mener jeg ikke det skal være med en baktanke om å bli behandlet som en Ming-vase. Jeg har bare egenerfaring i forhold til at venner gjerne vil støtte når en i gruppa har det vondt. Men kanskje mer i forstanden lytte, bare være et medmenneske. Si at man er der om behovet for å prate skulle komme. Godta at ok, nå tar vedkommende litt timeout. 

Jeg har helseutfordringer på flere plan. Noen synlige, andre usynlige. Stort sett velger jeg å være nokså åpen om disse (innen rimelige grenser og med tanke for hvilket publikum selvsagt). Min oppfordring er at de rett og slett behandler meg som et hvilket som helst annet menneske, men samtidig må de vite at jeg har dager hvor jeg rett og slett bare trenger å hvile. Har jeg hatt to litt bissy dager, må jeg ha en slappe av dag, eller bare lett program. Erfaringen min er at de som virkelig bryr seg forholder seg til meg på en helt grei måte - selvsagt gitt at jeg etter beste evne svarer på det de eventuelt måtte lure på. Jeg synes virkelig det er bedre at folk spør aktivt uansett hvor dumt spørsmålet  måtte være, i stedet for å lage seg sine egne (feil)oppfatninger. De som er seriøse venner viser meg forståelse, men jeg opplever ikke at de tar på meg med silkehansker om jeg får det tøft. De stiller opp på samme måte som jeg ville stille opp om en av vennene mine skulle trenge et medmenneske.  

Nei, jeg tenker jo også at det er fordeler med å være åpen og gjennomsiktig hvis det gjør at andre vet hva som skjer i enkelte situasjoner, og ønsket er jo at det skal være lettere å forholde seg til for andre. 

Likevel vet man jo ikke om det oppleves mer som en byrde enn noe som forenkler at man er åpen. Hvis det medfører at folk ikke tør ta opp ting med meg og ikke setter noen krav til meg så er jo ikke det bra. Men dette kan man jo ikke vite for hvis så er tilfellet, så vil folk i alle fall ikke si det direkte for det er en vanskelig samtale å ta. 

Ikke lett dette, men du ga meg en del å tenke på :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, nettopp det. At folk rundt meg er redd for å tildele meg vanskelige og mange oppgaver, at de er redd for å si ifra dersom det er noe og at jeg ikke blir fortalt om utfordringer med meg eller ting jeg har gjort feil. 

Akkurat sånn tenker jeg også. Jeg er for min del redd for å bli behandlet med silkehansker. Samtidig er jeg redd for å bli behandlet «hardt» fordi jeg er så skjør. Men jeg vil innerst inne bare bli behandlet som normalt. 

Hadde en vanskelig episode på jobben idag. Jeg jobber på sykehus. En pasient skjelte meg ut. Inni meg ble jeg lei meg, men jeg kunne ikke vise det. Jeg var sterk utad. Men jeg jobber mye med meg selv for at jeg skal bli sterkere og det går fremover. 

Anonymkode: ce7e2...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, umakenverdt skrev:

Ja, nettopp det. At folk rundt meg er redd for å tildele meg vanskelige og mange oppgaver, at de er redd for å si ifra dersom det er noe og at jeg ikke blir fortalt om utfordringer med meg eller ting jeg har gjort feil. 

Kan du snakke med dem om det, at du vil bli behandlet som "normalt"? Var du på den jobben en stund før du fortalte? Synest det er lettere da  når folk får bli kjent med den friske meg først. Da ser de hvem jeg er, hva jeg tåler, i stedet for å forestille seg utfra forforståelse. 

Men har det nok litt annerledes enn deg virker det som. Blir ikke tildelt spesielle oppgaver. Gjør det jeg ser må gjøres.Når det gjelder å ha ekstra ansvarsområder, har jeg blitt spurt på lik linje med andre. De stoler sikkert på at jeg sier nei om jeg ikke har kapasitet. Og jeg har gjort det klart overfor kollegaer at mine sykdomsperioder ikke har noe med jobben å gjøre.

Endret av Villanda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...