Gå til innhold
FjellOgDalar

Quetiapin biter ikke skikkelig for tida

Anbefalte innlegg

FjellOgDalar

Jeg har skrytt av nevnte preparat her, men den siste tida har jeg opplevd at det ikke "biter" om kvelden. Dette selv når jeg kjører i meg 100mg ekstra. Vanligvis har det brukt å gå i fletta på meg, og jeg har sovnet som en stokk. Nå er jeg urolig, får ikke sove skikkelig. Det er en del vanskelige tanker jeg strir med for tida, men jeg tror ikke det er det som holder meg våken. Føler meg ikke hypoman heller. Er vel i grunnen litt mer i den andre retningen. Hva kan jeg nå gjøre for at dette kan bedre seg? Medisinpause? Ta noe annet (som f.eks. Vallergan) i tillegg en periode? Nå er jeg lei av stirring i taket og stadig behov for å stå opp fordi jeg ikke får skikkelig ro til å sove. Sette seg foran en dataskjerm er ikke lurt, men det er litt sånn jeg lever om dagen. Mange dager kommer jeg meg ikke ut bortsett fra til avtaler jeg har. Dels pga. skader jeg har som gjør det kinkig å reise med buss (hadde jeg endelig bodd litt nærmere togstasjon :(. Som frisk brukte jeg maks 15 min dit. Nå klarer jeg ikke å gå så langt uten å føle meg ødelagt hele neste dag, Så er det dørstokkmonsteret som vokter mila begrenser meg. TT-kort har jeg, men det er svært lett å tømme. 3500 på et halvår er ikke fantastisk mye. 

Men hvorfor biter ikke den fordømte Quetiapinen? Jeg sover elendig, og nå begynner jeg å merke det på kognitiv fungering. 

Noen som har opplevd noe lignende? At Qutiapin plutselig ikke biter som den skal?

Endret av FjellOgDalar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

emilie321
2 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg har skrytt av nevnte preparat her, men den siste tida har jeg opplevd at det ikke "biter" om kvelden. Dette selv når jeg kjører i meg 100mg ekstra. Vanligvis har det brukt å gå i fletta på meg, og jeg har sovnet som en stokk. Nå er jeg urolig, får ikke sove skikkelig. Det er en del vanskelige tanker jeg strir med for tida, men jeg tror ikke det er det som holder meg våken. Føler meg ikke hypoman heller. Er vel i grunnen litt mer i den andre retningen. Hva kan jeg nå gjøre for at dette kan bedre seg? Medisinpause? Ta noe annet (som f.eks. Vallergan) i tillegg en periode? Nå er jeg lei av stirring i taket og stadig behov for å stå opp fordi jeg ikke får skikkelig ro til å sove. Sette seg foran en dataskjerm er ikke lurt, men det er litt sånn jeg lever om dagen. Mange dager kommer jeg meg ikke ut bortsett fra til avtaler jeg har. Dels pga. skader jeg har som gjør det kinkig å reise med buss (hadde jeg endelig bodd litt nærmere togstasjon :(. Som frisk brukte jeg maks 15 min dit. Nå klarer jeg ikke å gå så langt uten å føle meg ødelagt hele neste dag, Så er det dørstokkmonsteret som vokter mila begrenser meg. TT-kort har jeg, men det er svært lett å tømme. 3500 på et halvår er ikke fantastisk mye. 

Men hvorfor biter ikke den fordømte Quetiapinen? Jeg sover elendig, og nå begynner jeg å merke det på kognitiv fungering. 

Noen som har opplevd noe lignende? At Qutiapin plutselig ikke biter som den skal?

Jeg ser det samme på meg selv i dårlige perioder. Jo mer urolig, jo mindre biter medisinene. Tenker at det er helt normalt at ved økt uro så trenger en mer medisin for å oppnå samme virkning som i bedre perioder. 

Håper du snart finner roen for det er vondt å gå slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Grrrmf... Når jeg er på tur en eller annen vei, pleier det å hjelpe med en doseøkning på rundt 100mg. Men føler ikke dette hjelper noe særlig.

Tidligere i dag opplevde jeg en nær pårørende si seg bekymret for om jeg var på vei ned... Det likte jeg ikke helt. Jeg håper bare jeg føler falsk alarm, og at bekymringen ikke viser seg nødvendig. Jeg klarer jo fortsatt å skrive en god del her inne. Likevel er jeg blitt mye mer selvkritisk og fjerner lange tekster jeg har skrevet, før jeg skriver en ny en som jeg kanskje poster. Men jeg synes det er mye lettere å engasjere seg i andres plager enn mine egne. Litt paradoksalt, men på generell basis er det virkelig letter å ha interesse for andre personer enn for min egen grubling, min egen selvkritiske stemme, min egen dårlige samvittighet over det ene og det andre, min egen prestasjonsangst... Avtaler er mer krevende, men det er vanskeligere å feile med oppmøte nå som jeg er avhengig av pasienttransport som jeg må avlyses om jeg ikke vil ha sure taxisjåfører liggende på ringeklokka mi... Før var det å feile avtaler et lite godt tegn...

Klarer jo fortsatt å skrive en del her inne... De bruker å spørre om ens interesse for andre mennesker i slike depresjonestester... Sant å si synes jeg det er laaaaangt bedre å fokusere på andre mennesker så jeg slipper å tenke på meg selv. Gjerne andre. folks problemer til og med. Kanskje litt sånn Dr. House tendenser. Siden han føler seg. ræva, er han avhengig av å kunne hjelpe noen andre som har det enda verre... Projisering kanskje. 

Nei, herrefred her sitter jeg med en selvanalyse i en tråd som omhandler at Quetiapin ikke gjør jobben sin. Lar det likevel stå som et bevis på at jeg ... et eller annet. Kanskje jeg bare trengte å få skrevet det et sted, men jeg føler jeg burde holdt det for meg selv. Skal til legen på mandag, men føler jeg burde hatt en trippeltime eller noe sånt fordi det er hundrevis av ting jeg vil ta opp nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Worrysome plenty

Jeg opplevde det samme på qentapine tror man tolererer de søvndyssende effektene etter å ha gått på de en stund, slik at man ikke sovner like godt som i begynnelsen. Første 25 mg jeg tok, sov jeg som en drøm. Senere når jeg var oppe i 800 sov jeg etterhvert ikke noe bedre enn uten medisin.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

hm... jeg opplever dessverre fortsatt redusert effekt. Natt til igår sov jeg ikke, men fikk meg ca. tre timer ut på morgenkvisten. Natt til lørdag sov jeg ikke noe som helst før jeg kollapset i 22-tida kvelden etter. Men våknet mange ganger...

Jeg har brukt Quetiapin siden 2003. Nå bruker jeg sammenlagt 500mg hvorav 300mg som depottablett. Dette er frustrerende. Føler meg i denne hverken helt fugl eller fisk tilstanden som jeg absolutt hater. Legen min syntes jeg burde snakke med psykiateren min, så jeg får vel ordne det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her