Hvordan ville du forholdt deg til å leve slik?

[AnonymBruker]

Jeg har angst hele tiden. Ser for meg alvorlige hendelser skjer rundt meg (kronisk plage hele tiden). Men jeg forstår at det jeg ser er bare tankene i hodet mitt som surrer. Altså at det ikke er virkelig. Men allkevel får jeg panikk. 

Jeg har forsøkt å forklare det til legen, for jeg sliter med å jobbe maksimalt slik jeg vil jobbe. Jeg sliter med å fungere med det, men jeg klarer det, men det er veldig krevende for meg. Legen vil ikke gjøre noe med det. Jeg må bare leve med det , og jobbe med å få det bort selv. 

Hvordan ville du forholdt deg til dette? Hadde du slitt på jobb med en slik plage? 

Anonymkode: b08d7...f7e

[Betti 11]

Jeg gå til en psykiatrisk sykepleier i kommunen og da trengte jeg ingen henvisning men snakkte med fastlegen om det. Når fastlegen din ikke ta deg alvor er det bedre å bytte. Når du ikke kan jobbe må han skrive deg en sykmekding. Hvorfor vil han ikke gjøre noe med det? Hva sa han?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg gå til en psykiatrisk sykepleier i kommunen og da trengte jeg ingen henvisning men snakkte med fastlegen om det. Når fastlegen din ikke ta deg alvor er det bedre å bytte. Når du ikke kan jobbe må han skrive deg en sykmekding. Hvorfor vil han ikke gjøre noe med det? Hva sa han?

Han mener at det som jeg sliter med virker psykotisk. Men jeg har fått beskjed å forsøke å jobbe bort tankene selv, og fungere normalt. Men det er fryktelig vanskelig for jeg har kroniske forestillinger om alvorlige ulykker / tragedier osv i hodet mitt. Det er fryktelig slitsomt å ha det slik. Jeg har en eller annen sjelden gang hvor jeg har kjent hvordan det er å ikke ha det. Det har vært som "natt og dag" i sammenligning. Men det er toppen 2 ganger i måneden jeg får litt befrielse fra det. Men ellers går jeg kronisk rundt og er livredd.... 

Jeg fikk en ekstravakt om dagen. Jeg trenger jobbing. Men jeg må iblant si nei til ekstravakter pga problemet fordi det er altfor tungt å jobbe med disse kroniske katastrofebildene i hodet. Slitsomt. Men legen mener at dette er noe jeg kan leve med, og at det ikke er et problem...... 

Tror du forstår hvor slitsomt det er å ha det sånn... 

Anonymkode: b08d7...f7e

[Soletti]

Må nesten le av den legen. Du virker litt psykotisk men du kan blir frisk uten hjelp. Joda....bytt lege!

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har angst hele tiden. Ser for meg alvorlige hendelser skjer rundt meg (kronisk plage hele tiden). Men jeg forstår at det jeg ser er bare tankene i hodet mitt som surrer. Altså at det ikke er virkelig. Men allkevel får jeg panikk. 

Jeg har forsøkt å forklare det til legen, for jeg sliter med å jobbe maksimalt slik jeg vil jobbe. Jeg sliter med å fungere med det, men jeg klarer det, men det er veldig krevende for meg. Legen vil ikke gjøre noe med det. Jeg må bare leve med det , og jobbe med å få det bort selv. 

Hvordan ville du forholdt deg til dette? Hadde du slitt på jobb med en slik plage? 

Anonymkode: b08d7...f7e

Det er ikke noe å lure på en gang - bytt fastlege! Om du bor i Lillebygd hvor det kun finnes en lege så bytt til en lege i nabobygda eller nabokommunen, ingen kan hindre deg i det.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Soletti skrev:

Må nesten le av den legen. Du virker litt psykotisk men du kan blir frisk uten hjelp. Joda....bytt lege!

Jeg vet at det virker psykotisk. Legen sier det samme, men mener at jeg kan selv klare å kvitte meg med plagene. 

Jeg behøver å jobbe mer , men blir litt irritert på meg selv når jeg må takke nei til ekstravakter iblant fordi det psykiske gjør meg så sliten. Jeg går kronisk rundt å ser for meg alvorlige ulykker og tragedier hele tiden som jeg blir redd av. Det er derfor det er så utrolig tungt å fungere for meg. Jeg har forsøkt all slags metoder for å bli kvitt det men har ikke klart det. Det er flaut å si dette for jeg vet at det virker helt psykotisk. 

1 time siden, Lillemus skrev:

Det er ikke noe å lure på en gang - bytt fastlege! Om du bor i Lillebygd hvor det kun finnes en lege så bytt til en lege i nabobygda eller nabokommunen, ingen kan hindre deg i det.

Jeg synes fastlegen er flink på alt annet enn det psykiske. Så synd. Men jeg føler at disse plagene er så vanskelig å håndtere uten hjelp av jeg ser at jeg må bytte fastlege. Jeg mener at det er feil at jeg skal måtte slite på denne måten. 

Anonymkode: b08d7...f7e

[AnonymBruker]

@kupton : har du innsikt i psykiatri ?  Får inntrykk av det utfra hva andre her inne skriver. 

Jeg lurer på hva du mener om dette? Er det lurt å bytte fastlege i en slik situasjon? 

Anonymkode: b08d7...f7e

[laban]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg behøver å jobbe mer, men blir litt irritert på meg selv når jeg må takke nei til ekstravakter iblant fordi det psykiske gjør meg så sliten. Jeg går kronisk rundt og ser for meg alvorlige ulykker og tragedier hele tiden som jeg blir redd av. Det er derfor det er så utrolig tungt å fungere for meg. Jeg har forsøkt all slags metoder for å bli kvitt det, men har ikke klart det.

Hva betyr "all slags metoder", fikk du noen konkrete teknikker av legen til bruk når disse tankene kommer? Det er litt for lettvint å si at du skal jobbe med å få dem bort, det kan lett bli verre hvis man anstrenger seg krampaktig for ikke å tenke på noe man pleier å tenke på. Så vidt jeg vet, finnes det metoder mot slike problemer, men man trenger nok litt veiledning for å kunne bruke dem.

Har du selv noen formening om hva som skjer i hodet ditt på jobb som ikke skjer når du slapper av hjemme? Mange har det omvendt - at tankene kommer når man ikke er i aktivitet. Jeg påstår ikke at du kan finne ut av problemene selv ved å analysere dette, men det kan kanskje være noe du bør snakke med en (annen?) fagperson om. Hvis du bare sier at du får angst på jobb, men det går bedre når du er i ro, er det ikke så rart at legen mener det er stressrelatert. Men jeg synes nok uansett at han burde vært mer konkret enn å bare be deg slutte å stresse. 

[Betti 11]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han mener at det som jeg sliter med virker psykotisk. Men jeg har fått beskjed å forsøke å jobbe bort tankene selv, og fungere normalt. Men det er fryktelig vanskelig for jeg har kroniske forestillinger om alvorlige ulykker / tragedier osv i hodet mitt. Det er fryktelig slitsomt å ha det slik. Jeg har en eller annen sjelden gang hvor jeg har kjent hvordan det er å ikke ha det. Det har vært som "natt og dag" i sammenligning. Men det er toppen 2 ganger i måneden jeg får litt befrielse fra det. Men ellers går jeg kronisk rundt og er livredd.... 

Jeg fikk en ekstravakt om dagen. Jeg trenger jobbing. Men jeg må iblant si nei til ekstravakter pga problemet fordi det er altfor tungt å jobbe med disse kroniske katastrofebildene i hodet. Slitsomt. Men legen mener at dette er noe jeg kan leve med, og at det ikke er et problem...... 

Tror du forstår hvor slitsomt det er å ha det sånn... 

Anonymkode: b08d7...f7e

Det trengs dyktig fagfolk. Jeg sliter også med katastofetanker og forstår deg veldig godt. Som laban sa så må du lære spesielle teknikker for å bli kvitt dem.

[AnonymBruker]

1 time siden, Betti 11 skrev:

Det trengs dyktig fagfolk. Jeg sliter også med katastofetanker og forstår deg veldig godt. Som laban sa så må du lære spesielle teknikker for å bli kvitt dem.

Det er veldig frustrerende. Jeg måtte takke nei til noen ekstravakter som jeg egentlig burde tatt på meg for økonomien sin skyld pga jeg er sliten av katastrofetankene i hodet mitt. Jeg lever meg så dypt inn i tankene at jeg iblant frykter at de er virkelige. Men forstår at det er hjernen som tenker og danner bilder av katastrofer. Legen sier at det er hjernen som tuller med meg. Men det er ikke noe lett å håndtere det.  Jeg tror det er angst som ligger til bunn i det. Men der er ikke lett å kvitte seg med angsten. 

Det fins sikkert en del metoder for det som jeg bør forsøke. Jeg fikk hjelp for angst som grenset over til psykose tidligere i livet mitt. Jeg ble kvitt den typen angst som jeg hadde da. Men fortsatte med en annen angst som utarter seg litt likt men den er slitsom fordi jeg må i motsetning til den gang klare det helt alene. Jeg kan forsøke å bruke taktikker jeg lærte da.  Har forsøkt det litt men det hjelper ikke helt. Men kan fortsette å forsøke... Taktikken var å skrive opp katastrofetankene og konkludere hvordan jeg skal tenke om de for å bli mindre redd de. 

Takk dere for forståelsen til problemet. 

Anonymkode: b08d7...f7e

[AnonymBruker]

2 timer siden, laban skrev:

Hva betyr "all slags metoder", fikk du noen konkrete teknikker av legen til bruk når disse tankene kommer? Det er litt for lettvint å si at du skal jobbe med å få dem bort, det kan lett bli verre hvis man anstrenger seg krampaktig for ikke å tenke på noe man pleier å tenke på. Så vidt jeg vet, finnes det metoder mot slike problemer, men man trenger nok litt veiledning for å kunne bruke dem.

Har du selv noen formening om hva som skjer i hodet ditt på jobb som ikke skjer når du slapper av hjemme? Mange har det omvendt - at tankene kommer når man ikke er i aktivitet. Jeg påstår ikke at du kan finne ut av problemene selv ved å analysere dette, men det kan kanskje være noe du bør snakke med en (annen?) fagperson om. Hvis du bare sier at du får angst på jobb, men det går bedre når du er i ro, er det ikke så rart at legen mener det er stressrelatert. Men jeg synes nok uansett at han burde vært mer konkret enn å bare be deg slutte å stresse. 

Jeg er sikker på at jeg har angst og at det må være derfor det skjer. Jeg har hatt det samme tidligere men da fikk jeg hjelp og ble innlagt på det verste. Jeg ble kvitt den typen angst som jeg hadde da men ble engstelig for annet og fortsette med det i alle år etterpå. Det sliter meg veldig ut. 

Det var en annen lege som sendte meg på sykehus den gang.  Jeg fikk beskjed om at jeg var alvorlig syk av angst, grenset mot psykose. Men jeg hadde det på samme måte omtrent som nå. Jeg var litt verre fordi jeg ble lamslått.  Men nå tvinger jeg meg selv til å fungere tross katastrofebildene.  

Jeg har sosial angst, og da kommer katastrofetankene.  Jeg har bare fått beskjed av legen at jeg må si til meg selv at alt går bra og puste ut hver gang katastrofetankene kommer. Jeg gjør det og det hjelper litt men ikke helt.... 

Anonymkode: b08d7...f7e

[yellow ledbetter]

Hvis legen mener du virker psykotisk og samtidig sier at du må ordne opp selv så er det mer galt med legen enn med deg. 

[påskelilje]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at jeg har angst og at det må være derfor det skjer. Jeg har hatt det samme tidligere men da fikk jeg hjelp og ble innlagt på det verste. Jeg ble kvitt den typen angst som jeg hadde da men ble engstelig for annet og fortsette med det i alle år etterpå. Det sliter meg veldig ut. 

Det var en annen lege som sendte meg på sykehus den gang.  Jeg fikk beskjed om at jeg var alvorlig syk av angst, grenset mot psykose. Men jeg hadde det på samme måte omtrent som nå. Jeg var litt verre fordi jeg ble lamslått.  Men nå tvinger jeg meg selv til å fungere tross katastrofebildene.  

Jeg har sosial angst, og da kommer katastrofetankene.  Jeg har bare fått beskjed av legen at jeg må si til meg selv at alt går bra og puste ut hver gang katastrofetankene kommer. Jeg gjør det og det hjelper litt men ikke helt.... 

Anonymkode: b08d7...f7e

Nå er det vel rundt ett år siden du fortalte om dette her på DOL. Som flere andre her sier, så synes jeg at du skal bytte fastlege. Selv om du er fornøyd med han du har nå når det gjelder det fysiske, så er jo de psykiske utfordringene dine så store at jeg synes du bør vektlegge det å finne en lege som tar det psykiske alvorlig. Mest trolig så vil en ny fastlege som er god på det psykiske, også være tilfredsstillende på det du trenger av hjelp for fysiske plager også.

Så ikke gå enda ett år nå da, med den samme legen!

[laban]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forsøke å bruke taktikker jeg lærte da.  Har forsøkt det litt, men det hjelper ikke helt. Men kan fortsette å forsøke... Taktikken var å skrive opp katastrofetankene og konkludere hvordan jeg skal tenke om de for å bli mindre redd de. 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt all slags metoder for å bli kvitt det, men har ikke klart det.

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du slitt på jobb med en slik plage?

Hvis du skal få hjelp utenfra, må du være tydelig på hva du har forsøkt, hva som har hjulpet og hva som ikke virker. Det hjelper lite å skrive innlegg her for å få medhold i at det er slitsomt å jobbe når du har det sånn. (

Du må enten bytte lege eller - hvis du er fornøyd med legen ellers, eller det er praktiske problemer med å bytte - gå tilbake og være helt tydelig på at du har forsøkt legens råd, men at de ikke virker (forutsatt at det stemmer, du veksler her mellom å ha forsøkt "alt" og ha forsøkt "litt") og at du derfor vil ha henvisning til noen som er ekspert på angstmestring eller katastrofetanker. 

Jeg tror du blir bare mer stresset og sliten av den evige runddansen i hodet ditt mellom at du blir verre av å være på jobb og trenger støtte på at du bør unngå den belastningen, samtidig som du ønsker å jobbe mer av andre årsaker.

Ikke bli såret eller fornærmet nå, jeg mener absolutt ikke å være flåsete eller bagatellisere. Men det er jo ikke akkurat første tråden din om dette, og det virker ikke som det er all verdens utvikling.

[Soletti]

26 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Hvis legen mener du virker psykotisk og samtidig sier at du må ordne opp selv så er det mer galt med legen enn med deg. 

Enig. 

Jeg har hatt en del slike tanker selv og det kommer av stress hos meg. Det tipper liksom over. Man må ha hjelp for å roe det ned. Det er ikke noe legen skal fjase bort. 

[AnonymBruker]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Hvis legen mener du virker psykotisk og samtidig sier at du må ordne opp selv så er det mer galt med legen enn med deg. 

Han sier at symptomene mine er psykotiske, men at jeg må stresse ned, og da vil det forsvinne. Jeg går rundt å forsøker å stresse nen nei det forsvinner ikke. Det holder seg konstant i årevis på samme nivå. Har det samme som jeg hadde for ett år siden ... har hatt det i årevis, og blir litt lei av å gå rundt å være kronisk engstelig. Men jeg bør nok skrive ned hver gang symptomene melder seg. De er jo der hele tiden, men skal forsøke å skrive ned samme hvor dumt og ulogisk det virker om hva som stresser meg og hvordan jeg skal takle angsten for det. 

Jeg går rundt og er evig redd for å miste de jeg er glad i. Det er hva angsten dreier seg om. Mulig at det kommer ifra at jeg ble mobbet og utstøtt i barneårene. Det er min teori bak det. 

Anonymkode: b08d7...f7e

[AnonymBruker]

54 minutter siden, laban skrev:

 

 

Hvis du skal få hjelp utenfra, må du være tydelig på hva du har forsøkt, hva som har hjulpet og hva som ikke virker. Det hjelper lite å skrive innlegg her for å få medhold i at det er slitsomt å jobbe når du har det sånn. (

Du må enten bytte lege eller - hvis du er fornøyd med legen ellers, eller det er praktiske problemer med å bytte - gå tilbake og være helt tydelig på at du har forsøkt legens råd, men at de ikke virker (forutsatt at det stemmer, du veksler her mellom å ha forsøkt "alt" og ha forsøkt "litt") og at du derfor vil ha henvisning til noen som er ekspert på angstmestring eller katastrofetanker. 

Jeg tror du blir bare mer stresset og sliten av den evige runddansen i hodet ditt mellom at du blir verre av å være på jobb og trenger støtte på at du bør unngå den belastningen, samtidig som du ønsker å jobbe mer av andre årsaker.

Ikke bli såret eller fornærmet nå, jeg mener absolutt ikke å være flåsete eller bagatellisere. Men det er jo ikke akkurat første tråden din om dette, og det virker ikke som det er all verdens utvikling.

Jeg har flere teorier om hvorfor katastrofetankene kommer : Jeg opplevde at et av barna mine hadde en alvorlig sykdom da det ble født. Det var et sjokk for meg. Etter det fikk jeg på hjernen at jeg ble redd for alt som kunne skje med de jeg var glad i. Angsten kan bunne i det, men kan også bunne i andre opplevelser. Jeg må nok forsøke å gjøre angsten mindre betydningsfull, men ikke lett.... Ikke lett å få den bort. 

Anonymkode: b08d7...f7e

[stjernestøv]

Nei dette må du gå til lege å få hjelp med, få henvisning til psykolog. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

@kupton : har du innsikt i psykiatri ?  

Det skulle jeg mene. 😆

Anonymkode: 016c4...c38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skulle jeg mene. 😆

Anonymkode: 016c4...c38

Ja greit å spørre de som har innsikt  . Jeg mener å ha hørt "rykter" om at Kupton har jobbet innen psykriatri.  . 

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei dette må du gå til lege å få hjelp med, få henvisning til psykolog. 

Jepp. Plaggene oppsto etter at et av barna ble født. Jeg fikk et sjokk fordi jeg trodde barnet var friskt, men fikk en kjedelig beskjed rett etter fødsel. Etter dette så ble jeg veldig engstelig av meg, og gikk rundt med katastrofetanker om alt som kunne skje galt. Jeg så bilder av tankene mine, og begynte å leve meg så dypt i frykten at det ble en ond sirkel som har vært ganske vanskelig å komme ut av. 

Anonymkode: b08d7...f7e