Jobb og nattevåk

[Villanelle]

Jeg håper veldig på noen gode råd fra kloke folk i forumet, for jeg ser litt mørkt på fremtiden og er så sliten at jeg ser ikke land. Bakgrunnshistorien er i korte trekk at jeg flyttet til en annen landsdel med to barn på tre og seks som jeg hadde fra før for å være sammen med min nye samboer. Jeg ble (litt overraskende på grunn av alder) gravid med et ønsket barn med én gang, og det var vanskelig å få jobb. Nå har jeg måttet begynne i 80% lærerjobb fra barnet var litt under to måneder. Jeg ammer og er våken om nettene, drar hjem og ammer når jeg kan, og i tillegg står jeg opp først både hverdager og i helga og får de to litt større av gårde i barnehage og på skole. Samboeren min gjør det jeg ber ham direkte om, men skjønner ikke hvor tungt det er å gå med konstant søvnunderskudd. Jeg synes han burde "bære meg på hendene" av respekt for slik jeg må stå på, og ta alt ansvar han bare kan. Jeg vil ikke måtte be om å få legge meg litt på ettermiddagstid, vil ikke få babyen inn så jeg kan amme før jeg får sovnet, vil ikke alltid ha ansvar for matpakker osv osv. Han sier jeg bare kan be ham ta ting, men han må da kunne se selv hva som må gjøres og hvor urimelig dette er? Noen som har konstruktive tanker rundt dette? 

[laban]

20 minutter siden, Villanelle skrev:

Han sier jeg bare kan be ham ta ting, men han må da kunne se selv hva som må gjøres og hvor urimelig dette er? 

Tja, han gjør jo tydeligvis ikke det? Vær glad han ikke synes det er din jobb alene 😉

Lag en dags- eller ukeplan der både dine, hans og seksåringens faste oppgaver står i klartekst, så slipper du å mase og selvfølgeligheter. Hvis du er redd han skal synes det er barnslig, skylder du på at du vil få eldstebarnet til å ta mer ansvar og ha noen faste plikter.

[Villanelle]

10 minutter siden, laban skrev:

Tja, han gjør jo tydeligvis ikke det? Vær glad han ikke synes det er din jobb alene 😉

Lag en dags- eller ukeplan der både dine, hans og seksåringens faste oppgaver står i klartekst, så slipper du å mase og selvfølgeligheter. Hvis du er redd han skal synes det er barnslig, skylder du på at du vil få eldstebarnet til å ta mer ansvar og ha noen faste plikter.

Godt innspill, vi burde ha mer systematikk i det! Jeg tenker at det vanligvis er mannen som jobber og mor som tar nettene, og da blir det automatisk mer rettferdig. Slik det er nå synes jeg at jeg har krav på å få slappe av så ofte jeg overhodet kan, men isteden er det han som unner seg å golfe hver helg i sesongen mens jeg er hjemme alene. Får aldri hentet meg, og jeg tenker at denne mannen er jo ikke glad i meg, selv om han påstår det. De tankene gjør meg enda mer sliten