Irritert og skuffet over psykisk syk venninne.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne, og jeg tviler ikke et sekund på at hun var det vanskelig, misforstå meg rett. Jeg har absolutt empati og sympati for henne, men ikke for måten hun (ikke) takler ting på. I alle fall deler av det. Venninnen min sliter veldig med nedstemthet og angst, og det er generalisert angstlidelse som er diagnosen hennes, i tillegg til PTSD etter et voldelig forhold hun var i. 

Hun er ikke akkurat den som lider i stillhet, og ringer ofte meg, andre venninner eller familien for å snakke om hvor fælt livet hennes er. Og det er sikkert vanskelig, men det er alltid, utelukkende dette hun snakker om. Og det som gjør meg irritert er at hun holder seg ikke til én historie eller sannhet. Hun forteller alle ulike ting, og sier til en person at noe skjedde, og til meg at det helt motsatte skjedde. Jeg tar henne ofte i løgn, enten er det meg, eller så er det noen andre hun har løyet til, ettersom at vi blir fortalt helt ulike ting om et eller annet som er forferdelig i livet hennes. F.eks kan hun si til en person at hun ikke hadde kunnet kutte seg, for hun hater å ha vondt, og hater blod. Til meg kan hun si at hun kutter seg, og at det er dødsalvorlig. 

Det som irriterer meg mest er at hun bruker ressurser som andre trenger. Jeg er helt for at hun skal få hjelp, men jeg er helt i mot at drama og overdrivelser skal ta opp plassen for andre på psykiatriske sykehus, i ambulanse osv., når andre kanskje trenger det mer. F.eks har hun gjentatte ganger sagt til meg at hun aldri kunne tatt livet sitt, fordi hun har en sånn fryktelig dødsangst. Samtidig kan hun ringe 113 og si at hun har tatt en overdose, og bli hentet og innlagt, og etterpå sier hun til meg at hun tok bare et par Paracet sammen med Valiumen sin og fikk angst for å dø. Og etterpå lurer hun alltid på hva ulike personer har sagt til meg om "selvmordsforsøket" hennes. Hva sa venninna? Hva sa mamma hennes? Hva sa alle?Det gir meg et inntrykk av et enormt oppmerksomhetsbehov, snarere enn at det var virkelig fare for livet hennes.

Det er det som gjør meg skuffet og irritert. Irritert fordi det ikke er slik man skal få omsorg og oppmerksomhet, det er på feil sted. Skuffet blir jeg fordi jeg selv har schizoaffektiv lidelse, og i blant er helt avhengig av hjelp, og jeg blir støtt av at mennesker tar opp plass i psykiatrien med unødvendig drama. Jeg har støttet venninnen min i alle år, men nå begynner alt dramaet å gå meg til hodet. Jeg vet ikke lenger hva som er sant eller ikke. Skulle ønske hun fikk riktig hjelp, slik at problemene hennes ikke ble verre og verre, og at det ikke drar med seg flere i dragsuget. 

Anonymkode: f4ae1...237

[Kayia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har støttet venninnen min i alle år, men nå begynner alt dramaet å gå meg til hodet. Jeg vet ikke lenger hva som er sant eller ikke.

Det er helt naturlig at du blir frustrert over dette, både fordi løgner svekker tilitt til mennesket som lyver, men også fordi du selv har behov for ekstra støtte og omsorg fra venner og omgivelser.

Jeg syns du skal konsentrere deg om deg selv og dine behov jeg, fokuser på egen helse og legg innsats i å skape et bedre liv for deg selv. Dersom du senere føler at du har overskudd til å hjelpe andre kan du godt gjøre dét, men ikke ha dårlig samvittighet for å begrense kontakt og fokus på et menneske som (for)bruker deg i en periode du trenger energi selv. 

 

[Gjest]

Beskytt deg selv. Sett grenser og vær tydelig på at du ikke orker mer. 

[AnonymBruker]

Takk, dere. Faktisk så mente jeg ikke dette som en sympatitråd, altså. Vet ikke helt hva jeg mente. Bare å få ut irritasjonen litt, kanskje. Men takk for forståelsen

Anonymkode: f4ae1...237

[Gjest]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, dere. Faktisk så mente jeg ikke dette som en sympatitråd, altså. Vet ikke helt hva jeg mente. Bare å få ut irritasjonen litt, kanskje. Men takk for forståelsen

Anonymkode: f4ae1...237

Skjønner det. Vi ga deg råd  

[AnonymBruker]

Ja, takk. Jeg kan nok ikke begrense kontakten så mye av ulike årsaker, men fint å lufte tankene litt. Jeg tør liksom ikke snakke med andre om det, fordi jeg er redd for å spre rykter, ikke virke forståelsesfull eller liknende. Jeg tør liksom ikke sette grenser, for jeg er så redd for å fornærme henne. 

Anonymkode: f4ae1...237

[kupton]

Litt på siden, men..

En jeg kjenner har samme utfordring som deg. Når NN ringte en dag var han kjapp med å si: "Hei, er det deg. Hva er det positive du vil fortelle meg i dag?" Dette fortsatte han med hver eneste gang. Samtalene ble kortere og sjeldnere :-)

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kupton skrev:

Litt på siden, men..

En jeg kjenner har samme utfordring som deg. Når NN ringte en dag var han kjapp med å si: "Hei, er det deg. Hva er det positive du vil fortelle meg i dag?" Dette fortsatte han med hver eneste gang. Samtalene ble kortere og sjeldnere 🙂

Hehe, skal vurdere den strategien

Anonymkode: f4ae1...237

[AnonymBruker]

Hun høres veldig alvorlig syk ut synes jeg. Har hun fått en seriøs vurdering hos en spesialist?

Vi sliter alle med vårt i dag tror jeg. Om hun vet noe om ditt kan du kanskje prøve å bare si at du nå er inne i en periode du bare må skjerme deg i forhold til det sosiale. De fleste forstår det i dag. Ingen klarer å følge opp alt.  Mye telefonering koster jo også mye.

Anonymkode: f44e4...14b

[Soletti]

Jeg tenker at det må være lov å si ifra når belastningen blir for stor. Ikke så lett å gjøre det da. Kanskje hun trenger å se hvordan hun fremstår utad for å innse at hun må ta ett større tak i seg selv? Det er vel bedre at hun får høre det av en venn som vil henne godt enn av andre perifere mennesker. Gi henne ett drypp her og der. Ideen med å starte samtalene slik Kupton foreslår er jo helt genial. 

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg tør liksom ikke sette grenser, for jeg er så redd for å fornærme henne. 

Anonymkode: f4ae1...237

Men tror du ikke at alle dere rundt henne egentlig gjør henne en bjørnetjeneste dersom ingen setter foten ned og sier fra om at hun er gjennomskuet og at dere vet at hun lyver? Ikke å tørre å sette grenser for noen er ikke det samme som å være snill, det er å være dumsill. Er det farlig om hun blir fornærmet? 

[AnonymBruker]

Ja, vil gjør henne en bjørnetjeneste, det stemmer nok. Alle er redde for å fornærme henne men det er kanskje ikke så farlig som vi skal ha det til nei. Det han kanskje noe med hennes noe drastiske væremåte å gjøre. Det vil komme en voldsom reaksjon og det er i alle fall det som skremmer meg :S 

Anonymkode: f4ae1...237

[Lillemus]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vil gjør henne en bjørnetjeneste, det stemmer nok. Alle er redde for å fornærme henne men det er kanskje ikke så farlig som vi skal ha det til nei. Det han kanskje noe med hennes noe drastiske væremåte å gjøre. Det vil komme en voldsom reaksjon og det er i alle fall det som skremmer meg :S 

Anonymkode: f4ae1...237

Hva tenker du vil skje om hun blir konfrontert med løgnene sine da? Hun blir fornærmet og vil kanskje gråte? Bli sint? Er det så farlig? Vil ikke det heller kanskje få henne til å innse at hun ikke kan fortsette sånn?

[Soletti]

Ts. Hun kommer kanskje til å bli veldig fornærmet og sint. Mitt innspill lengre oppe var i lys av noe jeg opplevde med en venn for mange år siden. Løgner i lange baner som vi rundt begynte å sette spørsmålstegn ved. Det ble en konfrontasjon og totalt brudd i vennskapet. Så gikk det noen år og plutselig tar personen kontakt igjen. Utallige timer i terapi hadde gjort jobben og h*n innså hva h*n hadde gjort og h*n kom for å be om unskyldning. Vi er ikke venner nå men jeg tror at min klare fot i bakken var med på å åpne opp for ett bedre liv for den det gjaldt. Jeg kunne nok håndtert det bedre dengang men samtidig var jeg sliten og lei slik som du. 

[AnonymBruker]

Takk for mange gode innspill!

Anonymkode: f4ae1...237

[Gjest]

På 1.11.2018 den 22.30, kupton skrev:

Litt på siden, men..

En jeg kjenner har samme utfordring som deg. Når NN ringte en dag var han kjapp med å si: "Hei, er det deg. Hva er det positive du vil fortelle meg i dag?" Dette fortsatte han med hver eneste gang. Samtalene ble kortere og sjeldnere 🙂

Hva svarte han om nn dreide samtalen inn på noe negativt? 

[kupton]

"Ja, da har vi vel tatt det positive for i dag. Snakkes..."

[Gjest]

1 time siden, kupton skrev:

"Ja, da har vi vel tatt det positive for i dag. Snakkes..."

Tøft gjort...