Spiseforstyrret tankegang av ADHD-medisin?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg for et par uker siden begynte jeg på lisdeksamfetamin, og etter dette har jeg slitt med en trang til å ikke spise. Jeg har gått ned 4 kilo på 5 uker og har nå en BMI på 18,5. Det blir bare verre og verre, og nå blir jeg fysisk kvalm av tanken på mat, noe jeg ikke gjorde før forrige uke. Jeg er mye svimmel og kvalm, men dette kan nok ikke tilskrives lisdeksamfetamin, jeg var nemlig ikke det da jeg først begynte på denne dosen. Det er derfor naturlig å tro at grunnen til min svimmelhet og kvalme er mangel på næring. Jeg sover også for lite, men det gjør jeg alltid, uansett om jeg går på lisdeksamfetamin eller ei. Jeg klarer heller ikke å tenke klart, det er tåkete i hjernen og jeg er sliten hele tiden. Dette begynte også en stund etter jeg begynte på lisdeksamfetamin, så jeg tviler på at det skyldes medisinen. Jeg vet at jeg må spise mer, men jeg klarer ikke. Jeg får panikk av tanken på å gå opp i vekt, og det eneste som gir meg glede for tiden er å gå ned i vekt. Jeg vet at jeg ikke er feit, men jeg synes fremdeles at jeg burde ta av et par kilo til. Jeg har tenkt at det muligens kan skyldes lisdeksamfetamin fordi det begynte omtrent på samme tid som jeg startet på medikamentet. Jeg har likevel ikke lyst til å slutte på medisinen, fordi den hjelper på ADHD-symptomene, men jeg klarer jo ikke å tenke klart nå uansett. Så hvis det er en medisinen som er grunnen så må jeg jo slutte, og heller begynne på et annet medikament. Men jeg har også lurt om det kan være at liten matlyst pga medisinen kan ha trigget dette? Da jeg var 17 år hadde jeg perioder som varte i 1-2 måneder hvor jeg ikke klarte å spise fordi jeg følte meg feit, men disse episodene gikk alltid over. Så det er kanskje mulig at mangel på matlyst trigget tidligere tanker om at jeg bør gå ned i vekt, selv om det er 3 år siden? Men likevel hadde jeg ikke dette problemet da jeg gikk på ritalin, selv om jeg også mistet matlysten på den medisinen, så jeg vet virkelig ikke.

Anonymkode: b7a2e...ccf

[yellow ledbetter]

Det er helt normalt å miste matlysten når en er i oppstart på sånne medisiner. Det handler ikke om spiseforstyrrelser. Men at du har panikk for å gå opp i vekt høres jo ganske spiseforstyrra ut, uten at jeg har hørt at noen har blitt det av medisinen. Det må jo ikke nødvendigvis være en sammenheng her, men det kan jo hende at det er en sjelden bivirkning som kan forekomme. Snakk med legen din hvis det fortsetter sånn. Du kan jo prøve en annen type medisin, eller gå av medisinen en periode for å se om det går over.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Det er helt normalt å miste matlysten når en er i oppstart på sånne medisiner. Det handler ikke om spiseforstyrrelser. Men at du har panikk for å gå opp i vekt høres jo ganske spiseforstyrra ut, uten at jeg har hørt at noen har blitt det av medisinen. Det må jo ikke nødvendigvis være en sammenheng her, men det kan jo hende at det er en sjelden bivirkning som kan forekomme. Snakk med legen din hvis det fortsetter sånn. Du kan jo prøve en annen type medisin, eller gå av medisinen en periode for å se om det går over.

Ja, jeg mistet matlysten i da jeg begynte på medikamentet, men den ble gradvis bedre og jeg fikk mer og mer panikk. Jeg kjenner sult nå, men jeg klarer likevel ikke å spise. Jeg får angst av tanken på å spise, og jeg får dårlig samvittighet av å spise. Blant annet så begynte jeg å gråte da jeg spiste frokost i dag morges. Jeg har også blitt helt avhengig av å veie meg, og gjør dette omtrent hver morgen i håp om at jeg har gått ned i vekt. Hvis jeg har gått ned i vekt blir kjenner jeg meg veldig tilfreds. Jeg er bekymret for at dette skal utvikle seg til en form for spiseforstyrrelse, og hvis jeg går ned 1 kilo til så er jeg undervektig. Med tanke på at jeg i gjennomsnitt har gått ned 0,8 kilo i uken i det siste, så er det ikke lenge til jeg får et problem hvis jeg fortsetter med å spise lite. Jeg har heller ikke hørt om at det er en bivirkning av denne typen medisiner, men at det skjedde på et par dager etter at jeg begynte på lisdeksamfetamin gjør at jeg synes at det nesten er litt rart hvis det ikke har en sammenheng. 

Anonymkode: b7a2e...ccf

[yellow ledbetter]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mistet matlysten i da jeg begynte på medikamentet, men den ble gradvis bedre og jeg fikk mer og mer panikk. Jeg kjenner sult nå, men jeg klarer likevel ikke å spise. Jeg får angst av tanken på å spise, og jeg får dårlig samvittighet av å spise. Blant annet så begynte jeg å gråte da jeg spiste frokost i dag morges. Jeg har også blitt helt avhengig av å veie meg, og gjør dette omtrent hver morgen i håp om at jeg har gått ned i vekt. Hvis jeg har gått ned i vekt blir kjenner jeg meg veldig tilfreds. Jeg er bekymret for at dette skal utvikle seg til en form for spiseforstyrrelse, og hvis jeg går ned 1 kilo til så er jeg undervektig. Med tanke på at jeg i gjennomsnitt har gått ned 0,8 kilo i uken i det siste, så er det ikke lenge til jeg får et problem hvis jeg fortsetter med å spise lite. Jeg har heller ikke hørt om at det er en bivirkning av denne typen medisiner, men at det skjedde på et par dager etter at jeg begynte på lisdeksamfetamin gjør at jeg synes at det nesten er litt rart hvis det ikke har en sammenheng. 

Anonymkode: b7a2e...ccf

Jeg tror du er langt på vei til å utvikle spiseforstyrrelse, sånn som du beskriver det. Om medisinen har utløst problemet vet ikke jeg, men jeg tror ikke problemet forsvinner om du slutter å ta den. Snakk med legen din, før problemet blir enda større. 

[Kissejanson]

Anoreksi står oppført som en vanlig bivirkning av ritalin, som er nært beslektet til lisdeksamfetamin. 

[Admin]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi i DOL ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Lykke til,

Ann Christin, adm