Forpliktelser og håndtering

[umakenverdt]

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere forpliktelsene mine i jobb og i andre sammenhenger best mulig i den situasjonen jeg er i, og lurer på om dere kan hjelpe meg med noen innspill.

Jeg har hatt perioder jeg ikke takler særlig godt innimellom i de siste månedene, noe som påvirker mine bidrag både på jobb og i andre sammenhenger. Jeg har et ønske om å klare å være på jobb, selv når ting er vanskelig, men da blir jo bidraget mitt ekstra lite. Har fortalt noen på jobben om dette og fått "godkjent" fra lederen min at jeg kan være på jobb selv når ting er vanskelig og jeg bare klarer å gjøre veldig lite. Jeg er veldig klar over at jeg er utrolig heldig med de menneskene jeg har rundt meg. Likevel føler jeg at jeg nå har brukt opp godviljen både fra min leder og kolleger generelt. 

I de siste ukene har det hendt noen ganger at det rett og slett har glippet for meg i oppgaver jeg har hatt sammen med andre, og jeg har også blitt påmint oppgaver et par ganger. Det føles helt forjævlig at jeg påvirker andre så negativt og jeg gjør det jeg kan for å skjerpe meg, men da får jeg igjen gjort enda mindre fordi jeg er så redd for å glemme noe. Jeg blir satt ut når jeg blir informert om at jeg har gjort disse feilene, men vil jo at kolleger skal kunne komme å fortelle meg om feil jeg gjør, så vet ikke hvordan jeg skal håndtere det på en måte slik at de vet jeg er lei meg for det jeg har gjort, men samtidig kommer meg videre og klarer å bidra på noen måte. I tillegg er det viktig for meg at de forstår at det ikke er noe i relasjonen med dem (at de sier noe til meg) som gjør at jeg settes litt ut, men det er vanskelig å overbevise dem om det når det kommer i slike situasjoner. 

Føler jeg fortjener straff for det, men det bidrar jo ikke til at jeg får gjort noe mer, men det gjør jo ingenting annet heller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke utsette mine kolleger for meg og mine manglende bidrag, men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal løse det slik at jeg ikke utsetter dem for det.

Jeg vil jo bidra og være en ok kollega, men hvordan kan jeg gjøre det når jeg gang på gang kommer inn i perioder der jeg bidrar lite og blir satt ut. Jeg vet det har med meg å gjøre, og at jeg bør få det til bedre, men når jeg ikke har klart det til nå, hvorfor skal jeg tro på meg selv når jeg sier jeg vil klare det nå.

Dette ble mye frem og tilbake, men lurer litt på hvordan dere tenker at en kollega som det jeg beskriver kan være for at dere skal holde ut med vedkommende?

[Lillemus]

40 minutter siden, umakenverdt skrev:

Dette ble mye frem og tilbake, men lurer litt på hvordan dere tenker at en kollega som det jeg beskriver kan være for at dere skal holde ut med vedkommende?

Jeg hadde gjerne villet at du hadde fortalt hvordan du har det (om du ev. har en diagnose) og at du gjør ditt beste, at det ikke har noe med oss å gjøre at du blir satt ut når vi minner deg på ting du har glemt, men at det er fordi du blir oppgitt over deg selv. Det er lettere for de andre å godta at det er sånn dersom de får en god forklaring.  

[Soletti]

Jeg ville satt pris på om du sa ifra at «i dag har jeg en sånn dag». Hvis vi har snakket om det du sliter med på forhånd ville ett slikt utsagn gjort at jeg tenkte «ok, da skal jeg hjelpe deg gjennom kneika» og sett gjennom fingrene med det som ikke fungerer. Kanskje jeg hadde vert flinkere til å gi deg ett valg mellom to oppgaver, spørre litt oftere om hvordan det går osv. Jeg gjorde det ofte på den måten når jeg jobbet som mellomleder og det fungerte fint. 

[frosken]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere forpliktelsene mine i jobb og i andre sammenhenger best mulig i den situasjonen jeg er i, og lurer på om dere kan hjelpe meg med noen innspill.

Jeg har hatt perioder jeg ikke takler særlig godt innimellom i de siste månedene, noe som påvirker mine bidrag både på jobb og i andre sammenhenger. Jeg har et ønske om å klare å være på jobb, selv når ting er vanskelig, men da blir jo bidraget mitt ekstra lite. Har fortalt noen på jobben om dette og fått "godkjent" fra lederen min at jeg kan være på jobb selv når ting er vanskelig og jeg bare klarer å gjøre veldig lite. Jeg er veldig klar over at jeg er utrolig heldig med de menneskene jeg har rundt meg. Likevel føler jeg at jeg nå har brukt opp godviljen både fra min leder og kolleger generelt. 

I de siste ukene har det hendt noen ganger at det rett og slett har glippet for meg i oppgaver jeg har hatt sammen med andre, og jeg har også blitt påmint oppgaver et par ganger. Det føles helt forjævlig at jeg påvirker andre så negativt og jeg gjør det jeg kan for å skjerpe meg, men da får jeg igjen gjort enda mindre fordi jeg er så redd for å glemme noe. Jeg blir satt ut når jeg blir informert om at jeg har gjort disse feilene, men vil jo at kolleger skal kunne komme å fortelle meg om feil jeg gjør, så vet ikke hvordan jeg skal håndtere det på en måte slik at de vet jeg er lei meg for det jeg har gjort, men samtidig kommer meg videre og klarer å bidra på noen måte. I tillegg er det viktig for meg at de forstår at det ikke er noe i relasjonen med dem (at de sier noe til meg) som gjør at jeg settes litt ut, men det er vanskelig å overbevise dem om det når det kommer i slike situasjoner. 

Føler jeg fortjener straff for det, men det bidrar jo ikke til at jeg får gjort noe mer, men det gjør jo ingenting annet heller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke utsette mine kolleger for meg og mine manglende bidrag, men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal løse det slik at jeg ikke utsetter dem for det.

Jeg vil jo bidra og være en ok kollega, men hvordan kan jeg gjøre det når jeg gang på gang kommer inn i perioder der jeg bidrar lite og blir satt ut. Jeg vet det har med meg å gjøre, og at jeg bør få det til bedre, men når jeg ikke har klart det til nå, hvorfor skal jeg tro på meg selv når jeg sier jeg vil klare det nå.

Dette ble mye frem og tilbake, men lurer litt på hvordan dere tenker at en kollega som det jeg beskriver kan være for at dere skal holde ut med vedkommende?

Dersom problemene dine nå er såpass intense at det klart påvirker hvordan du fungerer på jobb, så er det fornuftig å snakke med leder om hvordan håndtere dette i forhold til kollegaer best mulig. Jeg synes ikke du skal finne på alt for mange stunt på egenhånd i forhold til dette med å informere, for jeg stoler ikke helt på at ikke opplevelsen din av å svikte er større enn det er grunnlag for. Du synes jo alltid så forferdelig synd på andre mennesker fordi de er så uheldige at de må omgås deg når du strever, at du helt glemmer at dette er mye vanskeligere for deg enn for de du omgås. Du er lett å ha med å gjøre, så jeg er overbevist om at dine kollegaer helt fint greier at du er som du er. 

Mitt forslag er at du snakker nøye med fastlegen om hvordan det går på jobb, og at du i tillegg snakker med lederen din. Det kan hende at det vil være hensiktsmessig at fastlegen din blir med på et møte med arbeidsgiver slik at dere sammen kan finne gode løsninger. 

 

[Betti 11]

4 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere forpliktelsene mine i jobb og i andre sammenhenger best mulig i den situasjonen jeg er i, og lurer på om dere kan hjelpe meg med noen innspill.

Jeg har hatt perioder jeg ikke takler særlig godt innimellom i de siste månedene, noe som påvirker mine bidrag både på jobb og i andre sammenhenger. Jeg har et ønske om å klare å være på jobb, selv når ting er vanskelig, men da blir jo bidraget mitt ekstra lite. Har fortalt noen på jobben om dette og fått "godkjent" fra lederen min at jeg kan være på jobb selv når ting er vanskelig og jeg bare klarer å gjøre veldig lite. Jeg er veldig klar over at jeg er utrolig heldig med de menneskene jeg har rundt meg. Likevel føler jeg at jeg nå har brukt opp godviljen både fra min leder og kolleger generelt. 

I de siste ukene har det hendt noen ganger at det rett og slett har glippet for meg i oppgaver jeg har hatt sammen med andre, og jeg har også blitt påmint oppgaver et par ganger. Det føles helt forjævlig at jeg påvirker andre så negativt og jeg gjør det jeg kan for å skjerpe meg, men da får jeg igjen gjort enda mindre fordi jeg er så redd for å glemme noe. Jeg blir satt ut når jeg blir informert om at jeg har gjort disse feilene, men vil jo at kolleger skal kunne komme å fortelle meg om feil jeg gjør, så vet ikke hvordan jeg skal håndtere det på en måte slik at de vet jeg er lei meg for det jeg har gjort, men samtidig kommer meg videre og klarer å bidra på noen måte. I tillegg er det viktig for meg at de forstår at det ikke er noe i relasjonen med dem (at de sier noe til meg) som gjør at jeg settes litt ut, men det er vanskelig å overbevise dem om det når det kommer i slike situasjoner. 

Føler jeg fortjener straff for det, men det bidrar jo ikke til at jeg får gjort noe mer, men det gjør jo ingenting annet heller. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke utsette mine kolleger for meg og mine manglende bidrag, men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal løse det slik at jeg ikke utsetter dem for det.

Jeg vil jo bidra og være en ok kollega, men hvordan kan jeg gjøre det når jeg gang på gang kommer inn i perioder der jeg bidrar lite og blir satt ut. Jeg vet det har med meg å gjøre, og at jeg bør få det til bedre, men når jeg ikke har klart det til nå, hvorfor skal jeg tro på meg selv når jeg sier jeg vil klare det nå.

Dette ble mye frem og tilbake, men lurer litt på hvordan dere tenker at en kollega som det jeg beskriver kan være for at dere skal holde ut med vedkommende?

Jeg hjelper gjerne når en sliter og det er veldig modig fra deg å gi beskjed når du har det vanskelig. Du selv er strengere med deg enn andre. Frosken ga et veldig godt innspill.

[yellow ledbetter]

Det er greit å si fra på jobben (hvis en klarer det) når en har det ugreit og ikke klarer å yte maksimalt. Det kommer jo an på hva slags jobb du har og hvordan forholdet til kollegene er, men det er i alle fall greit om overordnede og de du jobber tettest sammen med vet noe. Folk flest er ganske greie hvis de bare vet at noen har problemer. Men det er ikke lett å si fra. Det vet jeg alt om.

[umakenverdt]

Tusen takk for innspill alle sammen, det setter jeg stor pris på  Jeg har informert de jeg jobber nærmest, har sagt at jeg sliter litt noen ganger, at jeg kan bli satt litt ut til tider, og at jeg forstår dersom det er vanskelig for andre å interagere med meg, men at jeg håper at jeg kan gjøre det lettere ved å være åpen om det. Ellers er det veldig viktig for meg at det ikke har noe med dem å gjøre, det er mine problemer. Alle har vært veldig greie, men jeg opplever at jeg har brukt opp "godviljen" på en måte.

Hvis en kollega en gang hadde orientert deg om utfordringer, ville den forklaringen gjeldt ved dårlig samspill eller glemsel også fremover i tid? Er det noe jeg kan gjøre i hverdagen for å gjøre det lettere for andre å ha meg som kollega også når det er vanskelig for meg.

Jeg skal ta det opp med legen min neste time. Lederen min er kjempefin med meg, men jeg synes det er vanskelig å vite når jeg har brukt opp folks godhet. 

 

[AnonymBruker]

Bare vis at du gjør så godt du kan. Da bruker du ikke opp dine kollgers godhet. 

Anonymkode: d5d63...43d

[Soletti]

Gi godhet tilbake, vis at du bryr deg så kan kvoten bli uendelig lang.