Snakker som en foss

[AnonymBruker]

Er normalt litt reservert. Men får tider jeg føler jeg snakker som en foss. Etterpå blir jeg uvel. Grubler i dagevis på det jeg sa,  og vil trekke meg bort fra alt sosialt. Er det slik for de fleste? Jeg skulle ønske jeg hadde et litt jevnere stemningsmønster. 

Anonymkode: 30408...156

[Soletti]

Jeg kan også være litt sånn av og til. Spesielt det med å kverne etterpå. Det stjeler mye energi så jeg forsøker å lære teknikker for hvordan jeg skal håndtere den kverna når den er i gang. Fikk noen råd sist jeg var hos terapaut men glemte det før jeg gikk ut døra 😛 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er normalt litt reservert. Men får tider jeg føler jeg snakker som en foss. Etterpå blir jeg uvel. Grubler i dagevis på det jeg sa,  og vil trekke meg bort fra alt sosialt. Er det slik for de fleste? Jeg skulle ønske jeg hadde et litt jevnere stemningsmønster. 

Anonymkode: 30408...156

Jeg sliter med sosial angst og kan være slik du beskriver her innimellom. All grublingen i lang tid etterpå er nok veldig typisk for angst. Kunne ønske jeg klarte å styre dette bedre. Men kan nesten virke som det er en svært mild form for noe bipolart jeg ikke har kontroll over. Tenker det siden dette svinger såpass. For stort sett er jeg, som deg, rolig og reservert/sjenert.

Har ingen diagnose for øvrig og tar ingen medisiner.

Anonymkode: e0685...466

[yellow ledbetter]

Kjenner meg igjen. Tror dette er ganske vanlig når en har sosial angst. Jeg kaller det panikkbabling, og jeg føler meg like dum hver gang det har skjedd. 

[AnonymBruker]

Sånn har jeg hatt det mye i mitt liv om jeg leser hva du skriver her rett rett da.  Det er grunnleggende angst og utrygghet som ligger bak føler jeg.  Forskjellig medisin kan roe mye tror jeg men da kan man kanskje bli for rolig og kankje sedat i andres øyne også.  Kanskje også avhengig av medisiner som er veldig skambelagte og kanskje veldig negative og avhengighetskapende på litt lenger sikt. Dette er uhyre vanskelig. I våre sosiele settinger i dag så er det så lite rom for det minste " avvik". Jeg vet ikke ,det er liksom ingen gode råd å gi føler jeg utifra min livserfaring. Alt er ikke så lett når det er så mye en er redd for.

Anonymkode: e03ce...998

[Mëmëso]

Kjenner meg delvis igjen. Jeg babler ikke vei, men er det først noe jeg veldig gjerne vil ha sagt, gjerne til mennesker med autoritet og jeg er litt uenig, blir jeg veldig stressa og tråkker litt rundt eller frem og tilbake og bruker mye armer, mens jeg snakker, og føler jeg mister litt kontrollen både over meg selv og hva som foregår rundt meg. Har fått noen rare blikk av det.