Er psykiske lidelser alltid selvforkyldt?

[AnonymBruker]

Alt er min feil. Trener jeg så trener jeg ikke hardt nok. Føler jeg så grubler jeg for mye. Tier jeg så stenger jeg alt inne. Sier jeg noe så bør jeg lære å tolere i stillhet. Tar jeg meg sammen og gjør det som tross alt må gjøres så tar jeg ikke hensyn til meg selv. Tar jeg hensyn til meg selv og min helse så burde jeg ta meg sammen.

Jeg bærer en stor bagasje med å føle jeg ikke er bra nok. Gjør alt godt nok osv. Det blir feil samme hva jeg gjør. Lufter jeg noen av disse følelser her, får jeg vite at jeg ikke gjør noe godt nok.

Jeg blir sittende igjen med at mine psykiske problemer må være selvforskyldt, Ikke vet jeg hvorfor. For jeg har alltid prøvd å gjøre så godt jeg kan. Jeg tar meg av både jobb og familie. Likevel lever jeg med daglige selvmordstanker. Og alt må jo være min skyld som aldri gjør rett eller nok.

Eller er depresjon noe som ligger i enkelte. Som det er unødvendig å forsterke med signaler om at vi ikke prøver godt nok.  Der vi prøver å leve så normalt som mulig tross depresjonene. Der bare tiden vil vise hvor lenge vi orker. 

Mitt inntrykk på dol har alltid vært at jeg ikke prøver nok. Men min erfaring sier meg at det er så veldig mye mer som ligger bak depresjonene.

Anonymkode: 1db65...45a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt er min feil. Trener jeg så trener jeg ikke hardt nok. Føler jeg så grubler jeg for mye. Tier jeg så stenger jeg alt inne. Sier jeg noe så bør jeg lære å tolere i stillhet. Tar jeg meg sammen og gjør det som tross alt må gjøres så tar jeg ikke hensyn til meg selv. Tar jeg hensyn til meg selv og min helse så burde jeg ta meg sammen.

Jeg bærer en stor bagasje med å føle jeg ikke er bra nok. Gjør alt godt nok osv. Det blir feil samme hva jeg gjør. Lufter jeg noen av disse følelser her, får jeg vite at jeg ikke gjør noe godt nok.

Jeg blir sittende igjen med at mine psykiske problemer må være selvforskyldt, Ikke vet jeg hvorfor. For jeg har alltid prøvd å gjøre så godt jeg kan. Jeg tar meg av både jobb og familie. Likevel lever jeg med daglige selvmordstanker. Og alt må jo være min skyld som aldri gjør rett eller nok.

Eller er depresjon noe som ligger i enkelte. Som det er unødvendig å forsterke med signaler om at vi ikke prøver godt nok.  Der vi prøver å leve så normalt som mulig tross depresjonene. Der bare tiden vil vise hvor lenge vi orker. 

Mitt inntrykk på dol har alltid vært at jeg ikke prøver nok. Men min erfaring sier meg at det er så veldig mye mer som ligger bak depresjonene.

Anonymkode: 1db65...45a

Min erfaring med dol er at når jeg prøver å hjelpe noen så blir svaret oppfattet nettopp slik du skriver om. Jeg gidder ikke å hjelpe lenger, jmfr tråd litt lenger ned. Blir bare misforstått. 

Anonymkode: f692e...747

[kupton]

Selve sykdommen er nesten aldri selvforskyldt. Blant de syke er det ytre miljøet svært ulikt. Noen har et godt og støttende miljø, andre har et miljø som holder dem nede og vedlikeholder sykdommen.

Så er det selve behandlingen. Den er krevende. Her er det ulikt hvordan personer tar tak og gjør det som er mulig for bedring. Et eksempel er å møte til oppsatte timer. Gjør en ikke det, er det svært vanskelig å hjelpe.

[Gjest]

1 time siden, kupton skrev:

Selve sykdommen er nesten aldri selvforskyldt. Blant de syke er det ytre miljøet svært ulikt. Noen har et godt og støttende miljø, andre har et miljø som holder dem nede og vedlikeholder sykdommen.

Så er det selve behandlingen. Den er krevende. Her er det ulikt hvordan personer tar tak og gjør det som er mulig for bedring. Et eksempel er å møte til oppsatte timer. Gjør en ikke det, er det svært vanskelig å hjelpe.

Det er svært vanskelig å hjelpe noen som ikke er ærlige mot behandler eller som ikke vil ha kritiske tilbakemeldinger også. Noen ganger vil jeg ha bare støtte jeg også, men det som fører meg fremover er når jeg klarer å ta til meg ting som svir - dette er frosken god på når det gjelder meg. 

[AnonymBruker]

Aldri ville fornuftssiden i meg si. Den følsesmessige siden kan vel av og til ha sagt noe annet.

Anonymkode: 9bd56...e27

[Trine]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt er min feil. Trener jeg så trener jeg ikke hardt nok. Føler jeg så grubler jeg for mye. Tier jeg så stenger jeg alt inne. Sier jeg noe så bør jeg lære å tolere i stillhet. Tar jeg meg sammen og gjør det som tross alt må gjøres så tar jeg ikke hensyn til meg selv. Tar jeg hensyn til meg selv og min helse så burde jeg ta meg sammen.

Kan du ikke prøve å gjøre det som er riktig for deg? Det er jo deg du skal leve med resten av livet, ikke alle andre.

[AnonymBruker]

21 timer siden, kupton skrev:

Selve sykdommen er nesten aldri selvforskyldt. Blant de syke er det ytre miljøet svært ulikt. Noen har et godt og støttende miljø, andre har et miljø som holder dem nede og vedlikeholder sykdommen.

Så er det selve behandlingen. Den er krevende. Her er det ulikt hvordan personer tar tak og gjør det som er mulig for bedring. Et eksempel er å møte til oppsatte timer. Gjør en ikke det, er det svært vanskelig å hjelpe.

Jeg møter alltid opp til oppsatte timer.

Anonymkode: 1db65...45a