Vi mennesker har lett for å legge for mye i tingene..

[AnonymBruker]

Derfor blir vi så lett skuffet. Enig?

Anonymkode: 3e9a6...ba9

[laban]

Hva mener du med "å legge for mye i tingene"?

Hvis det handler om overdrevne forventninger, er jeg til en viss grad enig med deg. Nå høres jeg sikkert ut som den gamle kjerringa jeg er, men jeg synes vi har kommet svært høyt på behovsskalaen her i landet. Jeg vet at ikke alle har det fantastisk og at det har mye med helse og økonomi å gjøre, men jeg reagerer på hvor mye det klages fra grupper som har det aldeles utmerket.

Dessuten virker det som om mange har gitt opp å ta egne valg - det har da aldri vært sånn at man klarte å tilfredsstille alle idealer samtidig. Folk snakker om "press" fra både sosiale medier, "samfunnet" og jeg vet ikke hva. Jeg er ikke noe særlig på disse nye mediene, men det virker som om de fungerer som noen slags reklamekataloger man må ha nesa i på heltid. Eksempelvis nå før jul: Det er ingen som klarer å både passe jobben sin, trene, følge opp julearrangementer for barna, pakke inn 72 kalendergaver som tilfredsstiller både mottakerne og Framtiden i våre hender, arrangere juleverksteder for egne og andres barn, hogge eget juletre i skogen, gå på et tosifret antall julebord og vennetreff, bake 7 slag, sende 20 julekort med personlige hilsener på rim, lage all julemat fra bunnen av, renskrubbe heimen og dynge den ned med pynt som matcher barnas juleantrekk og hele tiden dokumentere dette på nettet. Man får velge ut det man selv synes er viktig, slik det har vært gjort til alle tider.

Handelsstanden lever av julehandelen og er nødt til å skrike høyt i desember, men den bestemmer ikke over oss forbrukere.  

Livet foregår ikke i reklamekataloger, på sosiale medier eller i blogger. Det er utstillingsvinduer.

Innlegget ditt handlet sikkert ikke spesielt om jul, men jeg ble litt inspirert

[AnonymBruker]

Jo. Veldige viktig innlegg som setter ting i perspektiv. Ofte hva vi som sliter psykisk har fått så altfor lite av i livet føler ofte jeg.

 Jeg tenkte mest på den sviende uretten som ikke alltid bare rammer en selv og manglende kunnskap og utilstrekkelighet i en selv.

Anonymkode: 3e9a6...ba9

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva ts vil frem til . Jeg har noen ganger lagt for mye i hva folk sier til meg når jeg har det vanskelig. Feks at de skal stille opp hvis jeg trenger det eller komme på besøk ol. Så har det ikke blitt noe av og jeg blir skuffet. Etter hvert har jeg jo forstått at folk sier mye i ønske om å være grei som de ikke klarer å leve opp til. Det samme gjelder behandlere som sier en del ting uten alltid å tenke seg om fordi de kan bli sliten eller ha altfor mange å forholde seg til. Så kan jeg ha en tendens til å legge for mye i noe en behandler sier og neste gang vi snakkes så husker ikke behandleren det engang. Behandleren prøvde seg bare litt frem og ønsket bare å gjøre en god jobb mens jeg trodde at han kom med «fasiten». 😁. 

Anonymkode: 7447e...a3c

[yellow ledbetter]

Enkelte har nok urealistisk høye forventninger, ja. Det tror jeg kan stemme. 

[Kayia]

På 12.12.2018 den 9.49, AnonymBruker skrev:

Vi mennesker har lett for å legge for mye i tingene..

Derfor blir vi så lett skuffet. Enig?

Anonymkode: 3e9a6...ba9

Nei det tror jeg varierer mye. Jeg kjenner meg ikke igjen på et generelt nivå for eksempel, men kanskje du kan eksemplifisere litt, sånn at det er lettere å skjønne hvilke situasjoner du tenker på? 

[FjellOgDalar]

Det er nok litt slik at mange nærmest tar det litt for gitt at andre gjør det samme som dem. Slik som disse gavekalendere - det ante jeg ikke fantes før jeg flyttet fra en kant av landet til en annen for 20 år siden. Vi trekker hverandre opp ved å legge ut bilder av julebakst, unger som koser seg med å lage julepynt, snakker om juleshopping... Så blir det antakelig en dårlig sirkel der de som ikke ønsker eller klarer å følge opp alt dette kan føle seg utilstrekkelig, utafor, lei seg. Men jeg tenker at det er viktig å prøve å bevare en viss selvrespekt "jeg feirer jul på min måte, og du feirer jul på din måte," er en kjent replikk fra et kjent julespill. Om man ikke er så kynisk som scrouge, så synes jeg det er leit at man ikke skal føle seg sosialt akseptert om man f.eks. ikke driver med så mye styr rundt jul.

På mer generell basis, så føler jeg på at det er veldig viktig ikke å ta meg selv så veldig høytidelig. Sier folk noe jeg ikke liker og det ikke er en skandale, gidder jeg ikke lage en veldig stor sak av det. Om noen behandler meg respektløst eller urimelig på andre måter, så tar jeg det selvsagt mer alvorlig. Men en slant selvironi er sunt. Overanalysering er ikke sunt (der synder jeg nok mer enn når det kommer til selvhøytidelighet). 

[kupton]

Nei, ikke "vi mennesker", men "noen mennesker".