Gå til innhold

Kupton, er det håp i medisiner for meg, hvis:


Anbefalte innlegg

Hallo. Jeg har bipolar lidelse type 1, og er veldig plaget. Mest med depresjoner det siste året. Hvis vi utelukker følgende medisiner, er det fortsatt noe håp for meg?

Lamictal, Wellbutrin, Zyprexa, Seroquel, Litium, Latuda og Abilify.

Jeg er redd for vektøkning og veldig sedering. Ellers er jeg ikke så redd for bivirkninger.

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Fortsetter under...

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du er reddere for å bli fet enn for å slite slik som du gjør med din bp1-lidelse? 

Trøste og bære...

Anonymkode: d8fb6...c07

Trodde dette var doktoronline og ikke judgement online. Det å være overvektig byr faktisk på en del utfordringer det også. Jeg spurte heller ikke om din mening. I tillegg skrev jeg at jeg er redd for det. Intet annet. Det må være lov å være ærlig om hva jeg frykter. 

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Det er jo en bivirkning man ikke vil ha. Overvekt kan dessuten være en psykisk belastning i seg selv. Føler man seg dopa, vil jen ikke fungere. Så det blir et valg mellom pest eller kolera. Jeg har ingen problemer med å forstå bekymring for slike bivirkninger selv om det å plages av selve sykdommen man i utgangspunktet har også er en betydelig påkjenning. Skulle ønske jeg hadde noe innspill på den medisinske biten, men der kommer jeg dessverre til kort. Håper Kupton har noe å fare med her.

Hvis det var uklart: jeg sluttet ikke på noen av medikamentene jeg nevnte pga vektøkning, med unntak av Zyprexa. Det er psykiatere som har seponert medikamentene pga alt fra kraftig veltøkning, hallusinasjoner, psykose, hjertesymptomer, allergi osv. Jeg har prøvd alt, og dessverre hatt uflaks så langt.

Anonymkode: 2c1d8...5fd

2 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Det er jo en bivirkning man ikke vil ha. Overvekt kan dessuten være en psykisk belastning i seg selv. Føler man seg dopa, vil jen ikke fungere. Så det blir et valg mellom pest eller kolera. Jeg har ingen problemer med å forstå bekymring for slike bivirkninger selv om det å plages av selve sykdommen man i utgangspunktet har også er en betydelig påkjenning. Skulle ønske jeg hadde noe innspill på den medisinske biten, men der kommer jeg dessverre til kort. Håper Kupton har noe å fare med her.

Takk. Jeg setter pris på svaret ditt. Man kan liksom aldri åpne seg litt i et forum uten å bli dømt. Synd. I alle fall når man er en sensitiv person, som meg selv.

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Annonse

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde dette var doktoronline og ikke judgement online. Det å være overvektig byr faktisk på en del utfordringer det også. Jeg spurte heller ikke om din mening. I tillegg skrev jeg at jeg er redd for det. Intet annet. Det må være lov å være ærlig om hva jeg frykter. 

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Man må ikke spise selv om man føler seg sulten.

Anonymkode: 5770a...e45

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må ikke spise selv om man føler seg sulten.

Anonymkode: 5770a...e45

Man må heller ikke svare i en tråd som var ment for noen andre enn deg.

Jeg spiste ikke mer på Zyprexa, men la likevel på meg. Forskning støtter dette. Psykiateren støttet dette. Sa at mange legger på seg bare «ved synet av Zyprexa». Det var altså litt spøk og litt alvor. 

Og før du sier at jeg ikke må drikke brus. Det gjør jeg ikke. Jeg drikker kun vann. 

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Bare slutt å dømme meg. Du vet så og si ingenting om meg. Jeg har ikke klagd på noen av medikamentene. Det er tester gjennomført av lege som har gjort at legen har seponert uten min request. Noen har jeg bedt om å få fortsette med, men så har feks blodprøver og EKG vist at jeg måtte slutte. 

Faen heller altså. Jeg sliter skikkelig, og prøver å spørre etter hjelp, og ikke frekke kommentarer. Men takk for at du støtter tankene mine om at livet bare er helt jævlig, at alle hater meg, og at livet kommer til å forbli et helvete. Jeg vet at jeg ikke bør være her, og dette var et ærlig forsøk og et siste «stille rop» om hjelp. Men jeg gir opp. Jeg får bare akseptere det. Slutt på fornektelsen. Takk og hadet.

Anonymkode: 2c1d8...5fd

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare slutt å dømme meg. Du vet så og si ingenting om meg. Jeg har ikke klagd på noen av medikamentene. Det er tester gjennomført av lege som har gjort at legen har seponert uten min request. Noen har jeg bedt om å få fortsette med, men så har feks blodprøver og EKG vist at jeg måtte slutte. 

Faen heller altså. Jeg sliter skikkelig, og prøver å spørre etter hjelp, og ikke frekke kommentarer. Men takk for at du støtter tankene mine om at livet bare er helt jævlig, at alle hater meg, og at livet kommer til å forbli et helvete. Jeg vet at jeg ikke bør være her, og dette var et ærlig forsøk og et siste «stille rop» om hjelp. Men jeg gir opp. Jeg får bare akseptere det. Slutt på fornektelsen. Takk og hadet.

Anonymkode: 2c1d8...5fd

Hei.

Hvorfor lar du en anonym ødelegge for deg? Du fikk også et bra svar, kan du ikke fokusere på det?

Støtter deg ang det med vekten. La selv på meg ca 40 kg på kort tid da jeg begynte med medisiner. Mange som ikke selv har opplevd dette, skjønner tydeligvis hvor ødeleggende dette er. Både for psyken og det fysiske. 

Skjønner at du sliter. Har selv prøvd ut en mengde medisiner før legene fant en kombinasjon som fungerte noenlunde. Håper virkelig at du snart får det bedre.

Ja, det er håp, men i svaret mitt ligger ingen garanti om at du ikke får bivirkninger på de stoffer som nevnes.

Av antipsykotika, AP, (kanskje viktigst) har du ikke forsøkt Risperidon/Risperdal. Finnes også i depotform som Xeplion. Jeg husker minst tre pasienter med alvorlig BP1 som fikk et meget bra liv på Xeplion.

Av stemningsstabiliserende, SS, er det ulike antiepileptika som kan og bør forsøkes. Valproat/Orfiril, karbamazepin/Tegretol og topiramat/Topimax.

Om du i depressive faser trenger antidepresiva, AD, kan du forsøke vortioksetin/Brintellix, ulike SSRI og evt SNRI som venlafaksin/Efeksor. Av disse har venlafaksin størst risiko for omslag til mani. Med BP1 må du aldri bruke AD alene. AP eller SS må ligge i bunnen som basismedikasjon.

Uansett må du drøfte dette med din psykiater og følge dennes råd nøye.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...