Bipolar i arbeidstrening. Litt rar situasjon.

[AnonymBruker]

Hallo! 

Jeg har bp lidelse type en, med rapid cyckling. Nå har jeg søkt om ufør, og jeg skal testes i arbeid. Jeg synes situasjonen er litt absurd på et vis. Det er fordi jeg varierer sånn i stemningsleiet. Nå skal jeg testes på å jobbe i butikk. Jeg har jobbet i butikk i flere år. OG nå er jeg hypoman. Jeg vet at jeg kommer til å gjøre en dritbra jobb! Jeg føler meg lykkelig, jeg liker butikken, jeg har masse overskudd, jeg føler meg sosial og jeg våkner klokken 5 hver morgen, så det å møte opp blir ikke noe problem. Altså skal jeg testes i å jobbe når jeg er på mitt absolutt beste. Ooog jeg lurer på hvordan dette skal bli rettferdig. Som jeg sa vet jeg at jeg kan gjøre en kjempegod jobb sånn som jeg er nå. Hvis NAV får god tilbakemelding fra meg og arbeidsplassen får jeg vel avslag på søknaden om å bli ufør. Samtidig vil jeg jo ikke fake at jeg er dårligere enn jeg er? Jeg mener. Hadde jeg skulle blitt testet men var deprimert, da hadde jeg kanskje ikke orket å møte opp en gang. Jeg hadde vært treig, innadvent, kanskje suicidal. Det hadde "kledd" søknaden om ufør bedre. Hadde jeg vært helt manisk nå hadde jeg vel enten blitt innlagt og ikke kunnet testes i arbeid, ellers hadde jeg sikkert blitt sett på som merkelig på arbeidsplassen, kanskje fornærmet noen, stjålet noe eller god knows what. Altså, jeg skifter så fort mellom opp og ned at jeg nesten er urettferdig å teste meg i arbeid, selv om jeg skjønner at det er prosedyren. Dessuten er jeg bekymret (eller egentlig ikke, men jeg burde være det) for at det å plutselig jobbe hver dag i en liten periode kan pushe meg fra hypomani til mani. Nei. Hmm. Litt rar situasjon som dere sikkert forstår. Hva skal jeg gjøre, liksom? Skal jeg gjøre en kjempegod jobb, siden jeg kan, eller hva? Jeg er kanskje hypoman og en "superansatt" i 2-4 uker. Men så kommer jo depresjonen, og ja, da er jeg jo en elendig ansatt. What to do?!

Anonymkode: f6cab...7f9

[AnonymBruker]

Oi, sorry at det ble så langt. Håper noen gidder å lese det :S 

Anonymkode: f6cab...7f9

[Bergogdal]

Med såpass god sykdommsinnsikt som du virker å ha kunne du kanskje fungert i en form for tilrettelagt jobb? De må kanskje evaluere din varierende kapasitet. Spille med åpne kort er nok det smarteste.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bergogdal skrev:

Med såpass god sykdommsinnsikt som du virker å ha kunne du kanskje fungert i en form for tilrettelagt jobb? De må kanskje evaluere din varierende kapasitet. Spille med åpne kort er nok det smarteste.

Kanskje noen få uker i året, i så fall. Trenden har dessverre vært at jeg fort blir overstimulert når jeg har jobbet de siste tre årene. Jeg kan fort være våken i to-fire døgn når jeg jobber fordi jeg blir så gira, jeg tenker bare på jobben, og jeg jobber videre i hodet mitt når jeg kommer hjem, og snakker med de ansatte og sånt, og så blir jeg psykotisk. Jeg kan jo ta Zyprexa men da har jeg null arbeidskapasitet. Blir så treig. Bare sovner. Vanskelig situasjon.

Anonymkode: f6cab...7f9

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Hva skal jeg gjøre, liksom? Skal jeg gjøre en kjempegod jobb, siden jeg kan, eller hva? Jeg er kanskje hypoman og en "superansatt" i 2-4 uker. Men så kommer jo depresjonen, og ja, da er jeg jo en elendig ansatt. What to do?!

Anonymkode: f6cab...7f9

Jeg synes du skal gjøre så godt du kan og denne arbeidsperioden varer vel lengre enn 4 uker? Slik at det sannsynligvis vil komme en depresjon i løpet av den tiden du er der, slik at de får se alle sider av deg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hallo! 

Jeg har bp lidelse type en, med rapid cyckling. Nå har jeg søkt om ufør, og jeg skal testes i arbeid. Jeg synes situasjonen er litt absurd på et vis. Det er fordi jeg varierer sånn i stemningsleiet. Nå skal jeg testes på å jobbe i butikk. Jeg har jobbet i butikk i flere år. OG nå er jeg hypoman. Jeg vet at jeg kommer til å gjøre en dritbra jobb! Jeg føler meg lykkelig, jeg liker butikken, jeg har masse overskudd, jeg føler meg sosial og jeg våkner klokken 5 hver morgen, så det å møte opp blir ikke noe problem. Altså skal jeg testes i å jobbe når jeg er på mitt absolutt beste. Ooog jeg lurer på hvordan dette skal bli rettferdig. Som jeg sa vet jeg at jeg kan gjøre en kjempegod jobb sånn som jeg er nå. Hvis NAV får god tilbakemelding fra meg og arbeidsplassen får jeg vel avslag på søknaden om å bli ufør. Samtidig vil jeg jo ikke fake at jeg er dårligere enn jeg er? Jeg mener. Hadde jeg skulle blitt testet men var deprimert, da hadde jeg kanskje ikke orket å møte opp en gang. Jeg hadde vært treig, innadvent, kanskje suicidal. Det hadde "kledd" søknaden om ufør bedre. Hadde jeg vært helt manisk nå hadde jeg vel enten blitt innlagt og ikke kunnet testes i arbeid, ellers hadde jeg sikkert blitt sett på som merkelig på arbeidsplassen, kanskje fornærmet noen, stjålet noe eller god knows what. Altså, jeg skifter så fort mellom opp og ned at jeg nesten er urettferdig å teste meg i arbeid, selv om jeg skjønner at det er prosedyren. Dessuten er jeg bekymret (eller egentlig ikke, men jeg burde være det) for at det å plutselig jobbe hver dag i en liten periode kan pushe meg fra hypomani til mani. Nei. Hmm. Litt rar situasjon som dere sikkert forstår. Hva skal jeg gjøre, liksom? Skal jeg gjøre en kjempegod jobb, siden jeg kan, eller hva? Jeg er kanskje hypoman og en "superansatt" i 2-4 uker. Men så kommer jo depresjonen, og ja, da er jeg jo en elendig ansatt. What to do?!

Anonymkode: f6cab...7f9

Det må legen din ta opp ned NAV:

Anonymkode: 29acd...856

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi, sorry at det ble så langt. Håper noen gidder å lese det :S 

Anonymkode: f6cab...7f9

Det hjelper fælt med noen avsnitt 🙂

Anonymkode: 27f44...8ec

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hallo! 

Jeg har bp lidelse type en, med rapid cyckling. Nå har jeg søkt om ufør, og jeg skal testes i arbeid. Jeg synes situasjonen er litt absurd på et vis. Det er fordi jeg varierer sånn i stemningsleiet. Nå skal jeg testes på å jobbe i butikk. Jeg har jobbet i butikk i flere år. OG nå er jeg hypoman. Jeg vet at jeg kommer til å gjøre en dritbra jobb! Jeg føler meg lykkelig, jeg liker butikken, jeg har masse overskudd, jeg føler meg sosial og jeg våkner klokken 5 hver morgen, så det å møte opp blir ikke noe problem. Altså skal jeg testes i å jobbe når jeg er på mitt absolutt beste. Ooog jeg lurer på hvordan dette skal bli rettferdig. Som jeg sa vet jeg at jeg kan gjøre en kjempegod jobb sånn som jeg er nå. Hvis NAV får god tilbakemelding fra meg og arbeidsplassen får jeg vel avslag på søknaden om å bli ufør. Samtidig vil jeg jo ikke fake at jeg er dårligere enn jeg er? Jeg mener. Hadde jeg skulle blitt testet men var deprimert, da hadde jeg kanskje ikke orket å møte opp en gang. Jeg hadde vært treig, innadvent, kanskje suicidal. Det hadde "kledd" søknaden om ufør bedre. Hadde jeg vært helt manisk nå hadde jeg vel enten blitt innlagt og ikke kunnet testes i arbeid, ellers hadde jeg sikkert blitt sett på som merkelig på arbeidsplassen, kanskje fornærmet noen, stjålet noe eller god knows what. Altså, jeg skifter så fort mellom opp og ned at jeg nesten er urettferdig å teste meg i arbeid, selv om jeg skjønner at det er prosedyren. Dessuten er jeg bekymret (eller egentlig ikke, men jeg burde være det) for at det å plutselig jobbe hver dag i en liten periode kan pushe meg fra hypomani til mani. Nei. Hmm. Litt rar situasjon som dere sikkert forstår. Hva skal jeg gjøre, liksom? Skal jeg gjøre en kjempegod jobb, siden jeg kan, eller hva? Jeg er kanskje hypoman og en "superansatt" i 2-4 uker. Men så kommer jo depresjonen, og ja, da er jeg jo en elendig ansatt. What to do?!

Anonymkode: f6cab...7f9

Hvor lang periode med arbeidstrening er planlagt?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, frosken skrev:

Hvor lang periode med arbeidstrening er planlagt?

To uker.

Anonymkode: f6cab...7f9

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

To uker.

Anonymkode: f6cab...7f9

Jeg tror at NAV har nok vett til å innse at en så kort periode med arbeidspraksis, ikke kan brukes som argument for at du er arbeidsfør siden du har en sykdom som i sin natur innebærer at du vil ha svært varierende form. Jeg synes du bare skal møte opp og gjøre det beste ut av det, men dersom du kjenner at du blir i overkant mye stimulert, så si i fra om det og be om anledning til å skjerme deg. Jeg tror det er viktig at du møter, slik at det blir tydelig at du ikke "har vondt i viljen", men at du ønsker at din situasjon skal belyses best mulig. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg tror at NAV har nok vett til å innse at en så kort periode med arbeidspraksis, ikke kan brukes som argument for at du er arbeidsfør siden du har en sykdom som i sin natur innebærer at du vil ha svært varierende form. Jeg synes du bare skal møte opp og gjøre det beste ut av det, men dersom du kjenner at du blir i overkant mye stimulert, så si i fra om det og be om anledning til å skjerme deg. Jeg tror det er viktig at du møter, slik at det blir tydelig at du ikke "har vondt i viljen", men at du ønsker at din situasjon skal belyses best mulig. 

 

Ja. Det var et godt råd👌🏻

Anonymkode: f6cab...7f9