Angst for døden? Hvor ofte tenker du på døden?

[AnonymBruker]

27 minutter siden, kupton skrev:

Jeg tenker på døden flere ganger hver dag. Det er ikke skremmende. Den kommer når den kommer.

Jeg minner om et lite dikt av Hamsun. Det går slik:

Du sovner og du sover

Så er det over

Vakkert. Jeg tror på et liv før døden.

Hvorfor tenker du på det hver dag? Hva er hensikten? 

Anonymkode: 37127...906

[kupton]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tenker du på det hver dag? Hva er hensikten? 

Anonymkode: 37127...906

Tanker kommer. Ikke alltid en kan finne at det har noen hensikt. Har alle dine tanker en hensikt?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, kupton skrev:

Tanker kommer. Ikke alltid en kan finne at det har noen hensikt. Har alle dine tanker en hensikt?

Nei. Ble bare en smule bekymret for deg. 

Anonymkode: 37127...906

[AnonymBruker]

46 minutter siden, kupton skrev:

Tanker kommer. Ikke alltid en kan finne at det har noen hensikt. Har alle dine tanker en hensikt?

Nå ble jeg også litt bekymret for deg, kupton. Håper ikke du er deprimert eller noe. Klem til deg ❤️

Anonymkode: 63398...737

[kupton]

Når en er litt oppe i årene og i tillegg har hatt en alvorlig sykdom, er ikke døden noe uvirkelig langt i det fjerne. Da er det en realitet som kan nå deg i dag eller i morgen. Samtidig minner det en på at alt en ønsker å gjøre ikke kan utsettes i det uendelige, og de en bryr seg om må få høre det i dag.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Når en er litt oppe i årene og i tillegg har hatt en alvorlig sykdom, er ikke døden noe uvirkelig langt i det fjerne. Da er det en realitet som kan nå deg i dag eller i morgen. Samtidig minner det en på at alt en ønsker å gjøre ikke kan utsettes i det uendelige, og de en bryr seg om må få høre det i dag.

 

Anonymkode: 37127...906

[laban]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 37127...906

I tillegg til det kupton nevner, kan jeg trekke fram én ting til som oppstår etter en viss alder og medvirker til at man tenker oftere på døden: Man deltar ikke lenger i begavelser til generasjonen som er eldre enn seg selv, den er borte. Man følger i stedet (nesten) jevnaldrende til graven. Da er det ikke så lett å fornekte realitetene lenger.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, laban skrev:

I tillegg til det kupton nevner, kan jeg trekke fram én ting til som oppstår etter en viss alder og medvirker til at man tenker oftere på døden: Man deltar ikke lenger i begavelser til generasjonen som er eldre enn seg selv, den er borte. Man følger i stedet (nesten) jevnaldrende til graven. Da er det ikke så lett å fornekte realitetene lenger.

Det gjør meg trist å tenke på at det er slik. 

Anonymkode: 37127...906

[laban]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør meg trist å tenke på at det er slik. 

Anonymkode: 37127...906

Jeg synes heller ikke at det er noe stas. Men det er lite å gjøre med det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, laban skrev:

Jeg synes heller ikke at det er noe stas. Men det er lite å gjøre med det.

Det er greit å noen ganger bli påminnet at livet er kort. Man får på en måte et nytt perspektiv og tar seg sammen. 

Anonymkode: 37127...906

[Mann35år]

Får satse på at forskningen går fort nok til at døden ikke blir noe tema lengre

Synes det er veldig skremmende å tenke på opphøret av å eksistere...

Skulle veldig gjerne hatt en relgiøs oppfatning om et liv etter døden. Det hadde forhåpentligvis roet ned angsten for dette en del.

 

Tenker også på hvor små vi er i forhold til størrelsen på universet. Vi er en av flere planeter rundt en sol. Solen vår er en av 400 milliarder stjerner i melkeveien. Melkeveien er en av ca 100 milliarder galakser (som vi ser). Det er så gigantisk at det gjør vondt i hodet bare av å tenke på det. Tankene da går imot meningsløsheten og at alt vi gjør her på jorda ikke betyr en dritt i det hele tatt. Mest sannsynlig er det mange bebodde planeter i universet også, så vi er mest sannsynlig ikke så unike som vi skal ha det til.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Mann35år skrev:

Tenker også på hvor små vi er i forhold til størrelsen på universet. Vi er en av flere planeter rundt en sol. Solen vår er en av 400 milliarder stjerner i melkeveien. Melkeveien er en av ca 100 milliarder galakser (som vi ser). Det er så gigantisk at det gjør vondt i hodet bare av å tenke på det. Tankene da går imot meningsløsheten og at alt vi gjør her på jorda ikke betyr en dritt i det hele tatt. Mest sannsynlig er det mange bebodde planeter i universet også, så vi er mest sannsynlig ikke så unike som vi skal ha det til.

De tankene tenker jeg oftere og oftere, og det begynner å rokke ved min religiøse overbevisning. 

Anonymkode: 63398...737

[Mann35år]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De tankene tenker jeg oftere og oftere, og det begynner å rokke ved min religiøse overbevisning. 

Anonymkode: 63398...737

 300000000000000000000000 stjerner i universet også vil en evt gud kun ha liv på en planet ved en av disse stjernene. Ja, det er ikke veldig sannsynlig.