Jeg bebreider meg selv for at jeg ikke klarte å rekke ut en hånd.

[AnonymBruker]

Jeg ser hvordan vår lille familie gled fra hverandre de siste ca 12 årene av våre liv sammen. Vi gled mye inn i hver " vår verden" i en tilbakeskuen på eget liv og helseproblem vi vanskelig klarte å leve med. Vi på en måte " hentet kraft" i vår egen arbeidserfaring og bakgrunn. Jeg ville så gjerne men maktet ikke å rekke ut en hånd slik at vi kunne falt til ro i vår sorg. Jeg brukte alle krefter på realitetsfoorankring og hadde ingen forestilling om hvor vanskelig alvorlig sykdom kan være.  Jeg føler i dag at jeg kanskje hadde for stor tro på de profesjonelle hjelperene og systemet som kjentes til slutt bare som et tomt hull. Vi ble bare fremmede på deres arena. Jeg har vært indoktrinert kanskje. Manipulert? Eller bare offer for kjemperessursmangel?

Anonymkode: 74e24...573

[AnonymBruker]

Jeg synes ting er ganske håpløst akkurat nå. Det er ingenting som hjelper på så mange saker i dag for meg synes jeg. I fortid nåtid og fremtid. Bare må ta timen hos legen da jeg trenger nye resepter på medis men har tanker om å utsette dette. Tenker på da jeg prøvet å oppspore en tante for noen år siden i en stor by. Sporene ledet meg til sykehjemmene og jeg gikk rundt fra sted til sted. En plass åpnet det seg en dør og haugevis av eldre damer strømmet ut bare oppsamlet og innesperret liksom. Jeg tok dagsdose medisin nå i natt så håper å få litt sammenhengende søvn og hvile frem mot neste dag én tirsdag. Jeg har " døgnet" som jeg ofte hører ungdom i dag si når de ikke har fått sove noen netter. Men det er kanskje av andre grunner enn bekymringstanker.

Anonymkode: 74e24...573

[AnonymBruker]

Tenker også på helt unge mennesker jeg har hørt og lest om som ble revet vekk i startgropen på livet av sykdom eller andre grunner. Alle har så nok i dag tror jeg bare. Alt er gått over så mange streker i verden av i dag synes.

Anonymkode: 74e24...573

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville så gjerne men maktet ikke å rekke ut en hånd slik at vi kunne falt til ro i vår sorg. Jeg brukte alle krefter på realitetsforankring og hadde ingen forestilling om hvor vanskelig alvorlig sykdom kan være. Jeg føler i dag at jeg kanskje hadde for stor tro på de profesjonelle hjelperene og systemet som kjentes til slutt bare som et tomt hull. Vi ble bare fremmede på deres arena. Jeg har vært indoktrinert kanskje. Manipulert? Eller bare offer for kjemperessursmangel?

Det er ingen - verken familiemedlemmer eller profesjonelle - som kan dekke alle behovene til de som plages med demens og uro. Man får ikke gjort mer enn så godt man kan. Jeg synes ikke du skal bebreide deg selv og i hvert fall ikke tenke at du var offer for noen slags planlagt manipulasjon. Ressursmangel er det mange steder, men det er ikke alle problemer som løses ved økt pengebruk. Kanskje var det langt viktigere at du var der ofte, enn detaljene i hva de profesjonelle hjelperne kunne tilby. Jeg synes du skal bruke kreftene på å hjelpe deg selv, du får ikke gjort noe mer med fortiden uansett.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på da jeg prøvet å oppspore en tante for noen år siden i en stor by. Sporene ledet meg til sykehjemmene og jeg gikk rundt fra sted til sted. En plass åpnet det seg en dør og haugevis av eldre damer strømmet ut bare oppsamlet og innesperret liksom.

I våre dager er de aller fleste eldre som er i stand til å "strømme ut" av noe lokale, hjemme hos seg selv med hjemmebaserte hjelpetjenester. I hvert fall er det slik i byene. Noen føler seg helt sikkert oppbevart og innesperret, men det skjer ikke før de ikke lenger kan ta vare på seg selv. Vår generasjon kommer ikke til å få institusjonsplass før det er tvingende nødvendig, det er for mange av oss...

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker også på helt unge mennesker jeg har hørt og lest om som ble revet vekk i startgropen på livet av sykdom eller andre grunner.

Forsøk å la være å bære all verdens elendighet på dine egne skuldre. Det er faktisk mye som går framover i verden, hvis man ser på helheten. Ønsker deg en fin dag

[AnonymBruker]

Alle er ikke like ressurssterke dessverre.

Anonymkode: 74e24...573

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle er ikke like ressurssterke dessverre.

Anonymkode: 74e24...573

Misforstå meg rett. Alle har sitt å tenke med og alle har sitt å tenke på i dag tror jeg bare.

Anonymkode: 74e24...573

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle er ikke like ressurssterke dessverre.

Anonymkode: 74e24...573

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misforstå meg rett. Alle har sitt å tenke med og alle har sitt å tenke på i dag tror jeg bare.

Anonymkode: 74e24...573

Jeg aner ikke om jeg forstår eller misforstår, fordi jeg ikke skjønner sammenhengen mellom disse sitatene og hovedinnlegget (eller mitt svar på sistnevnte).