Følelser

[AnonymBruker]

Hvis man har erfaring med at det fungerer bedre for en å fortrenge og holde alle følelser for seg selv. Er det da det beste å stenge alt for godt og ikke slippe noen inn på seg? 

Anonymkode: a5404...478

[kupton]

Nei. Det er en svart/hvit - enten/eller- løsning. De er nesten aldri gode.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, kupton skrev:

Nei. Det er en svart/hvit - enten/eller- løsning. De er nesten aldri gode.

Ok. Det fungerte bra i 30 år. 

Anonymkode: a5404...478

[Fionys]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har erfaring med at det fungerer bedre for en å fortrenge og holde alle følelser for seg selv. Er det da det beste å stenge alt for godt og ikke slippe noen inn på seg? 

Anonymkode: a5404...478

Nei det er en skikkelig dårlig idè. Jeg gjorde det ubevisst i ca. 25 år før jeg gikk på veggen. Nå går jeg til behandling for bl.a. å få kontakt med følelsene mine igjen, det er ingen enkel oppgave og fikk høre at det kan ta år før jeg blir bedre.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Fionys skrev:

Nei det er en skikkelig dårlig idè. Jeg gjorde det ubevisst i ca. 25 år før jeg gikk på veggen. Nå går jeg til behandling for bl.a. å få kontakt med følelsene mine igjen, det er ingen enkel oppgave og fikk høre at det kan ta år før jeg blir bedre.

Hvordan gjør du det?

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde kontakt med mine følelser.. 

Det ble liksom så voldsomt da jeg også gikk på veggen, alt av følelser kom bare veltende over meg og jeg taklet det svært dårllg. 

Anonymkode: a5404...478

[Fionys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gjør du det?

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde kontakt med mine følelser.. 

Det ble liksom så voldsomt da jeg også gikk på veggen, alt av følelser kom bare veltende over meg og jeg taklet det svært dårllg. 

Anonymkode: a5404...478

Det er ikke noe jeg bare har valgt å gjøre, det er noe som har skjedd ubevisst over tid etter traumatiske opplevelser i barndommen. Gikk på en mega kræsj for noen år siden der alt av følelse ble totalt kaos, ble sint når jeg var trist, kunne til og med bli sint når alt var bra. Jeg hadde raseriutbrudd etter raseriutbrudd og det eskalerte ganske raskt. Jeg kunne for eksempel dra ut å kjøre bil i høy fart for det ga meg en slags ro. Jeg hadde store problemer å regulere følelsene, jeg ble skremt av meg selv, trodde jeg holdt på å bli gal og det begynte å gå hardt utover andre også, så etter ca. 2 år så forsto jeg at dette kom jeg ikke til å få orden på selv så jeg dro til fastlegen som henviste meg til dps. 

Nå har jeg gått til behandling i 3,5 år og fått god hjelp, akkurat nå så er det emdr, affektfobi og traumer som er i fokus. Jeg er redd for følelser og for at de skal komme ut av kontroll igjen så derfor har jeg unngått de og jeg gjør det fremdeles, men nå prøver jeg å tillate meg selv å føle. For eksempel kan jeg se på serier for å holde tankene borte for da kommer ikke følelsene heller, hører på lydbok når jeg må gjøre ting som husarbeid for da fokuserer jeg på lydboka, men det er ingen gode løsninger i lengden.

Det beste er å få hjelp hvis man sliter, jeg skulle allerede hatt det for 25 år siden. 

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Fionys skrev:

Det er ikke noe jeg bare har valgt å gjøre, det er noe som har skjedd ubevisst over tid etter traumatiske opplevelser i barndommen. Gikk på en mega kræsj for noen år siden der alt av følelse ble totalt kaos, ble sint når jeg var trist, kunne til og med bli sint når alt var bra. Jeg hadde raseriutbrudd etter raseriutbrudd og det eskalerte ganske raskt. Jeg kunne for eksempel dra ut å kjøre bil i høy fart for det ga meg en slags ro. Jeg hadde store problemer å regulere følelsene, jeg ble skremt av meg selv, trodde jeg holdt på å bli gal og det begynte å gå hardt utover andre også, så etter ca. 2 år så forsto jeg at dette kom jeg ikke til å få orden på selv så jeg dro til fastlegen som henviste meg til dps. 

Nå har jeg gått til behandling i 3,5 år og fått god hjelp, akkurat nå så er det emdr, affektfobi og traumer som er i fokus. Jeg er redd for følelser og for at de skal komme ut av kontroll igjen så derfor har jeg unngått de og jeg gjør det fremdeles, men nå prøver jeg å tillate meg selv å føle. For eksempel kan jeg se på serier for å holde tankene borte for da kommer ikke følelsene heller, hører på lydbok når jeg må gjøre ting som husarbeid for da fokuserer jeg på lydboka, men det er ingen gode løsninger i lengden.

Det beste er å få hjelp hvis man sliter, jeg skulle allerede hatt det for 25 år siden. 

 

Takk for svar

Anonymkode: a5404...478

[AnonymBruker]

14 timer siden, kupton skrev:

Nei. Det er en svart/hvit - enten/eller- løsning. De er nesten aldri gode.

Hva om det er til det beste for andre og ikke en selv?

Anonymkode: a5404...478

[AnonymBruker]

På 17.2.2019 den 10.19, Fionys skrev:

Det er ikke noe jeg bare har valgt å gjøre, det er noe som har skjedd ubevisst over tid etter traumatiske opplevelser i barndommen. Gikk på en mega kræsj for noen år siden der alt av følelse ble totalt kaos, ble sint når jeg var trist, kunne til og med bli sint når alt var bra. Jeg hadde raseriutbrudd etter raseriutbrudd og det eskalerte ganske raskt. Jeg kunne for eksempel dra ut å kjøre bil i høy fart for det ga meg en slags ro. Jeg hadde store problemer å regulere følelsene, jeg ble skremt av meg selv, trodde jeg holdt på å bli gal og det begynte å gå hardt utover andre også, så etter ca. 2 år så forsto jeg at dette kom jeg ikke til å få orden på selv så jeg dro til fastlegen som henviste meg til dps. 

Nå har jeg gått til behandling i 3,5 år og fått god hjelp, akkurat nå så er det emdr, affektfobi og traumer som er i fokus. Jeg er redd for følelser og for at de skal komme ut av kontroll igjen så derfor har jeg unngått de og jeg gjør det fremdeles, men nå prøver jeg å tillate meg selv å føle. For eksempel kan jeg se på serier for å holde tankene borte for da kommer ikke følelsene heller, hører på lydbok når jeg må gjøre ting som husarbeid for da fokuserer jeg på lydboka, men det er ingen gode løsninger i lengden.

Det beste er å få hjelp hvis man sliter, jeg skulle allerede hatt det for 25 år siden. 

 

Var det sånn for deg at det å ikke vise følelser var en forsvarsmekanisme for deg i oppvekst og inn i voksen alder? At du holdt dem for deg selv - og når du møtte veggen så måtte du begynne å lære deg å håndtere følelser? 

Anonymkode: a5404...478

[Fionys]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det sånn for deg at det å ikke vise følelser var en forsvarsmekanisme for deg i oppvekst og inn i voksen alder? At du holdt dem for deg selv - og når du møtte veggen så måtte du begynne å lære deg å håndtere følelser? 

Anonymkode: a5404...478

Ja det var en slags forsvarsmekanisme, en måte å beskytte meg selv på. Det er jo ikke noe jeg bevisst har valgt det er noe som har skjedd over tid uten at jeg har tenkt noe over det. Det blir også feil å si at jeg ikke viste følelser for det har jeg jo alltid gjort, men enkelte følelser har jeg ikke vist. 

Da jeg møtte veggen så var det helt totalt kaos i følelsen, alt var skremmende og uforståelig. Følelsene var ekstremt sterke og jeg hadde ingen kontroll. Så kom det til et punkt der jeg "sperret av" for følelsene igjen fordi de skremte meg og fordi jeg ikke klarer å håndtere de. Jeg har ennå ikke lært meg å håndtere følelsene, nå må jeg først ta sjansen på å kjenne på følelsene igjen. Uansett så arbeider jeg med saken å har fått vite at det kan ta flere år før jeg blir bedre, men det er håp.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Fionys skrev:

Ja det var en slags forsvarsmekanisme, en måte å beskytte meg selv på. Det er jo ikke noe jeg bevisst har valgt det er noe som har skjedd over tid uten at jeg har tenkt noe over det. Det blir også feil å si at jeg ikke viste følelser for det har jeg jo alltid gjort, men enkelte følelser har jeg ikke vist. 

Da jeg møtte veggen så var det helt totalt kaos i følelsen, alt var skremmende og uforståelig. Følelsene var ekstremt sterke og jeg hadde ingen kontroll. Så kom det til et punkt der jeg "sperret av" for følelsene igjen fordi de skremte meg og fordi jeg ikke klarer å håndtere de. Jeg har ennå ikke lært meg å håndtere følelsene, nå må jeg først ta sjansen på å kjenne på følelsene igjen. Uansett så arbeider jeg med saken å har fått vite at det kan ta flere år før jeg blir bedre, men det er håp.

Ligner så mye på meg, dette..

Da jeg vokste opp var det «forbudt» å vise følelser. Det samme med å bruke ord som særlig gikk på kropp og følelser. Det var visst tabu. Min far hadde også et voldsomt sinne, en tikkende bombe, så jeg måtte være så forsiktig med å si noe og vise følelser. Jeg turte ikke vise følelser.

 Det ble nok at jeg til slutt fortrengte følelser for husfredens skyld, jeg var også mye ensom. Jeg var veldig flink pike. Det gjorde jeg tidllg. Men jeg skrev mye. Det var vel terapi for meg. 

Så når jeg møtte veggen åpnet jeg opp mange stengte dører og måtte begynne å lære meg å håndtere følelser. Det har vært tøft. Det er som du også beskriver. Jeg har måttet lære meg ting som er en selvfølge for voksne å vite, jmfr tråd om krangel vs diskusjon. 

Kjenner du deg iglen? 

Vi får fortsette å stå på. Får heldigvis god hjelp. 

Anonymkode: a5404...478

[Fionys]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ligner så mye på meg, dette..

Da jeg vokste opp var det «forbudt» å vise følelser. Det samme med å bruke ord som særlig gikk på kropp og følelser. Det var visst tabu. Min far hadde også et voldsomt sinne, en tikkende bombe, så jeg måtte være så forsiktig med å si noe og vise følelser. Jeg turte ikke vise følelser.

 Det ble nok at jeg til slutt fortrengte følelser for husfredens skyld, jeg var også mye ensom. Jeg var veldig flink pike. Det gjorde jeg tidllg. Men jeg skrev mye. Det var vel terapi for meg. 

Så når jeg møtte veggen åpnet jeg opp mange stengte dører og måtte begynne å lære meg å håndtere følelser. Det har vært tøft. Det er som du også beskriver. Jeg har måttet lære meg ting som er en selvfølge for voksne å vite, jmfr tråd om krangel vs diskusjon. 

Kjenner du deg iglen? 

Vi får fortsette å stå på. Får heldigvis god hjelp. 

Anonymkode: a5404...478

Jeg kjenner meg igjen i noe, men ikke i alt. 

Da jeg vokste opp hadde jeg det egentlig ganske bra, både med familie og venner som brydde seg. Fikk absolutt lov til å vise følelser og det gjorde jeg på en måte som var normalt. Så var det en periode over ca. 2 år rett før tenårene at jeg jevnlig ble misbrukt og det er nok der mine problemer med følelsene startet.

I tillegg til det med følelsene så liker jeg ikke å bli tatt på, jeg kan for eksempel skvette hvis noen kommer og legger en hånd på skulderen min selv om jeg vet at de er der. Liker heller ikke nærkontakt som for eksempel klemmer. Heldigvis har jeg ingen problemer med dette når det gjelder barna mine.

Ja det er tøft å skulle lære seg å regulere og håndtere følelsene, men det største problemet er at jeg har affektfobi, det gjør det så utrolig vanskelig når man er redd for noe så naturlig som følelser. 

Ja man må bare stå på så vet man at man har prøvd i alle fall.

 

[AnonymBruker]

På 22.2.2019 den 9.12, Fionys skrev:

Jeg kjenner meg igjen i noe, men ikke i alt. 

Da jeg vokste opp hadde jeg det egentlig ganske bra, både med familie og venner som brydde seg. Fikk absolutt lov til å vise følelser og det gjorde jeg på en måte som var normalt. Så var det en periode over ca. 2 år rett før tenårene at jeg jevnlig ble misbrukt og det er nok der mine problemer med følelsene startet.

I tillegg til det med følelsene så liker jeg ikke å bli tatt på, jeg kan for eksempel skvette hvis noen kommer og legger en hånd på skulderen min selv om jeg vet at de er der. Liker heller ikke nærkontakt som for eksempel klemmer. Heldigvis har jeg ingen problemer med dette når det gjelder barna mine.

Ja det er tøft å skulle lære seg å regulere og håndtere følelsene, men det største problemet er at jeg har affektfobi, det gjør det så utrolig vanskelig når man er redd for noe så naturlig som følelser. 

Ja man må bare stå på så vet man at man har prøvd i alle fall.

 

Skjønner. Det er ikke noe rart at du sliter. Jeg håper du klarer å lære deg å mestre følelser, har du alltid hatt affektfobi? Jeg tror også at jeg har affektfobi, og jeg jobber mye med følelser i behandlingen. 

Jeg reagerte også sterkt på fysisk kontakt slik du beskriver, før. 

Anonymkode: a5404...478