Hva kan man forvente?

[AnonymBruker]

Eldste datteren på snart 19 år sier grunnen til at hun bodde mest hos kjæresten sin  de siste 2 årene (er slutt nå) pga hun ikke klarte å stå imot mine meninger. Det er her mine forventninger kommer inn. 

Å stille krav til henne har alltid vært dødfødt. Det ga jeg opp for mange år siden. 

På hjemmebane har det vært mange utfordringer. Først så stilte hun ikke opp når vi skulle flytte. Pakket ikke ned en ting og hjalp ikke med selve flyttingen. Pakket heller ikke ut. Dette var 1 år før en omfattende ryggoperasjon og jeg var ganske invalid. Stilte aldri opp med noen form for hjelp hjemme heller, bare krevde. Så kom ryggoperasjon, ingen hjelp da heller. Var heller ikke hjemme uken etter jeg kom hjem feks. Så har jeg hatt yngste datteren på full tid i tillegg de siste 2 årene med ekstreme utfordringer, jeg bruker ekstreme fordi barnevern, advokater og en haug av andre mennesker har vært innblandet pga barnefar. Eldste datteren har ikke stilt opp noe her heller. 

Er jeg for kravstor? 

Andre får sjokk når jeg forteller om dette. 

Jeg synes rett og slett det er flaut å fortelle om den manglende hjelp da jeg får høre hvor flinke andre barn er og hva de gjør og stiller opp. 

Nå har det gått så langt at jeg desverre har sagt at jeg ønsker mindt mulig kontakt og at hun kan ikke forvente seg å få hjelp tilbake av meg. 

Hadde jeg gjort dette mot min mor, eller rettere sagt jeg hadde aldri turt å gjort det. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[frosken]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eldste datteren på snart 19 år sier grunnen til at hun bodde mest hos kjæresten sin  de siste 2 årene (er slutt nå) pga hun ikke klarte å stå imot mine meninger. Det er her mine forventninger kommer inn. 

Å stille krav til henne har alltid vært dødfødt. Det ga jeg opp for mange år siden. 

På hjemmebane har det vært mange utfordringer. Først så stilte hun ikke opp når vi skulle flytte. Pakket ikke ned en ting og hjalp ikke med selve flyttingen. Pakket heller ikke ut. Dette var 1 år før en omfattende ryggoperasjon og jeg var ganske invalid. Stilte aldri opp med noen form for hjelp hjemme heller, bare krevde. Så kom ryggoperasjon, ingen hjelp da heller. Var heller ikke hjemme uken etter jeg kom hjem feks. Så har jeg hatt yngste datteren på full tid i tillegg de siste 2 årene med ekstreme utfordringer, jeg bruker ekstreme fordi barnevern, advokater og en haug av andre mennesker har vært innblandet pga barnefar. Eldste datteren har ikke stilt opp noe her heller. 

Er jeg for kravstor? 

Andre får sjokk når jeg forteller om dette. 

Jeg synes rett og slett det er flaut å fortelle om den manglende hjelp da jeg får høre hvor flinke andre barn er og hva de gjør og stiller opp. 

Nå har det gått så langt at jeg desverre har sagt at jeg ønsker mindt mulig kontakt og at hun kan ikke forvente seg å få hjelp tilbake av meg. 

Hadde jeg gjort dette mot min mor, eller rettere sagt jeg hadde aldri turt å gjort det. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Jeg er nok mest sjokkert over at du har sagt til en atten år gammel datter at du ønsker minst mulig kontakt og  at hun ikke kan forvente hjelp fra deg. 

Det høres ut som om du har hatt noen år med tøffe utfordringer, men både flytting, din ryggoperasjon og problemer som følge av faren til søsteren, er også noe som har påvirket din eldste datters liv negativt. Du savner at hun har tatt hensyn til deg, men sett utenifra kan det være grunn til å spørre også om i hvilken grad du har vært i stand til å se hennes behov. Når du beskriver at du ga opp for mange år siden å stille krav til henne, så beskriver du samtidig en relasjon som kanskje ingen av dere har hatt det så godt i. 

Håper din eldste datter har en far som kan stille opp for henne. 

[stjernestøv]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eldste datteren på snart 19 år sier grunnen til at hun bodde mest hos kjæresten sin  de siste 2 årene (er slutt nå) pga hun ikke klarte å stå imot mine meninger. Det er her mine forventninger kommer inn. 

Å stille krav til henne har alltid vært dødfødt. Det ga jeg opp for mange år siden. 

På hjemmebane har det vært mange utfordringer. Først så stilte hun ikke opp når vi skulle flytte. Pakket ikke ned en ting og hjalp ikke med selve flyttingen. Pakket heller ikke ut. Dette var 1 år før en omfattende ryggoperasjon og jeg var ganske invalid. Stilte aldri opp med noen form for hjelp hjemme heller, bare krevde. Så kom ryggoperasjon, ingen hjelp da heller. Var heller ikke hjemme uken etter jeg kom hjem feks. Så har jeg hatt yngste datteren på full tid i tillegg de siste 2 årene med ekstreme utfordringer, jeg bruker ekstreme fordi barnevern, advokater og en haug av andre mennesker har vært innblandet pga barnefar. Eldste datteren har ikke stilt opp noe her heller. 

Er jeg for kravstor? 

Andre får sjokk når jeg forteller om dette. 

Jeg synes rett og slett det er flaut å fortelle om den manglende hjelp da jeg får høre hvor flinke andre barn er og hva de gjør og stiller opp. 

Nå har det gått så langt at jeg desverre har sagt at jeg ønsker mindt mulig kontakt og at hun kan ikke forvente seg å få hjelp tilbake av meg. 

Hadde jeg gjort dette mot min mor, eller rettere sagt jeg hadde aldri turt å gjort det. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Høres ut som noe for Dr. Phil. 

Du kan ikke gi opp din datter uansett, det forholdet varer livet ut. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, frosken skrev:

Jeg er nok mest sjokkert over at du har sagt til en atten år gammel datter at du ønsker minst mulig kontakt og  at hun ikke kan forvente hjelp fra deg. 

Det høres ut som om du har hatt noen år med tøffe utfordringer, men både flytting, din ryggoperasjon og problemer som følge av faren til søsteren, er også noe som har påvirket din eldste datters liv negativt. Du savner at hun har tatt hensyn til deg, men sett utenifra kan det være grunn til å spørre også om i hvilken grad du har vært i stand til å se hennes behov. Når du beskriver at du ga opp for mange år siden å stille krav til henne, så beskriver du samtidig en relasjon som kanskje ingen av dere har hatt det så godt i. 

Håper din eldste datter har en far som kan stille opp for henne. 

Du er første som har sagt dette. Alle andre mener at jeg absolutt skal kunne forvente at en 18 åring stiller opp for sin mor. Så du påstår at hun ikke skal hjelpe til med å flytte? 

Jeg har vært i stort behov og er i stort behov av hjelp. Nå må min mor hjelpe meg, hun selv som er syk men ikke så mye som meg. Er det da for mye forlangt at en frisk 18 åring skal hjelpe til? Jeg har måtte krangle til hjelp de få gangene jeg har fått det og det orket jeg ikke så jeg ga opp. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Høres ut som noe for Dr. Phil. 

Du kan ikke gi opp din datter uansett, det forholdet varer livet ut. 

Jeg har det bedre uten noen form for kontakt med min far. 

Så jo det kan man gjøre når det kun er negativt ladet. 

Hun flyttet for ikke så lenge siden, jeg har ikke kjørt eller flyttet en ting. 

Jeg kan da ikke forvente å få hjelp av min mor hvis ikke jeg stiller opp for henne. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det bedre uten noen form for kontakt med min far. 

Så jo det kan man gjøre når det kun er negativt ladet. 

Hun flyttet for ikke så lenge siden, jeg har ikke kjørt eller flyttet en ting. 

Jeg kan da ikke forvente å få hjelp av min mor hvis ikke jeg stiller opp for henne. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Hva med samtaler på familievern kontoret? Noen som kan se det med andre øyne og gi dere råd? 

Forstår at hjelp må gå begge veier da, men jeg har aldri forventet hjelp av mine barn selv om jeg har hjulpet dem. 

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er første som har sagt dette. Alle andre mener at jeg absolutt skal kunne forvente at en 18 åring stiller opp for sin mor. Så du påstår at hun ikke skal hjelpe til med å flytte? 

Jeg har vært i stort behov og er i stort behov av hjelp. Nå må min mor hjelpe meg, hun selv som er syk men ikke så mye som meg. Er det da for mye forlangt at en frisk 18 åring skal hjelpe til? Jeg har måtte krangle til hjelp de få gangene jeg har fått det og det orket jeg ikke så jeg ga opp. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Nei, jeg mener at hun bør hjelpe til. Men jeg er ikke så overrasket over at ungdom kan være ganske selvsentrerte og dårlige til å hjelpe til, det overrasker meg mye mer at en mor er så selvsentrert at hun velger å avvise så sterkt som det du beskriver. Jeg forventer at foreldre stiller opp for sine barn - også når de er snart nitten år gamle - også håper jeg at ungdommen etter hvert blir bedre på å ta hensyn og være hjelpsom. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Hva med samtaler på familievern kontoret? Noen som kan se det med andre øyne og gi dere råd? 

Forstår at hjelp må gå begge veier da, men jeg har aldri forventet hjelp av mine barn selv om jeg har hjulpet dem. 

Hun har sittet å lyvd til både fastlege og helsesøster for å få stipend så tror ikke det har så mye for seg. Hun har også lyvd om min økonomiske situasjon for å få mere stipend. 

Jeg synes det høres helt utrolig ut at dere ikke forventer å få hjelp av deres barn? Har de ikke husarbeid oppgaver heller? 

Hva lærer de da? At alt blir servert på sølvskje? 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, frosken skrev:

Nei, jeg mener at hun bør hjelpe til. Men jeg er ikke så overrasket over at ungdom kan være ganske selvsentrerte og dårlige til å hjelpe til, det overrasker meg mye mer at en mor er så selvsentrert at hun velger å avvise så sterkt som det du beskriver. Jeg forventer at foreldre stiller opp for sine barn - også når de er snart nitten år gamle - også håper jeg at ungdommen etter hvert blir bedre på å ta hensyn og være hjelpsom. 

Forstår at du ikke klarer å sette deg inn i situasjonen min. Men hvis min mor var nesten invalid og trengte hjelp, ja da hadde jeg ikke hatt samvittighet til å gitt faen i henne, sorry ordbruken. 

Og jeg tørr å påstå at en 18 åring forstår slikt. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun har sittet å lyvd til både fastlege og helsesøster for å få stipend så tror ikke det har så mye for seg. Hun har også lyvd om min økonomiske situasjon for å få mere stipend. 

Jeg synes det høres helt utrolig ut at dere ikke forventer å få hjelp av deres barn? Har de ikke husarbeid oppgaver heller? 

Hva lærer de da? At alt blir servert på sølvskje? 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Ok. Det er jo ikke bra. 

Mitt ene barn hadde store utfordringer i oppveksten, hadde nok med seg selv så kunne ikke forvente mye. Da ble det ikke til at jeg forventet stort av broren heller, mye dreide seg om mitt barn med utfordringer. I dag er de voksne og fine mennesker begge to. 

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at du ikke klarer å sette deg inn i situasjonen min. Men hvis min mor var nesten invalid og trengte hjelp, ja da hadde jeg ikke hatt samvittighet til å gitt faen i henne, sorry ordbruken. 

Og jeg tørr å påstå at en 18 åring forstår slikt. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Joda, jeg forstår din situasjon, men min sympati er allikevel med attenåringen som blir så avvist. Jeg forventer mer av foreldre. 

Når det gjelder ditt behov for hjelp, så finnes det ganske gode muligheter for det i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og i tillegg har ofte frivillighetssentralene tilbud om praktisk hjelp. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Det er jo ikke bra. 

Mitt ene barn hadde store utfordringer i oppveksten, hadde nok med seg selv så kunne ikke forvente mye. Da ble det ikke til at jeg forventet stort av broren heller, mye dreide seg om mitt barn med utfordringer. I dag er de voksne og fine mennesker begge to. 

Nei det ligger mye bak innlegget mitt. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det ligger mye bak innlegget mitt. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Ja det gjør det nok. Det er synd dere ikke kan gå på familievernkontoret syns jeg, men det er jo ikke vits i hvis datteren din lyver. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Joda, jeg forstår din situasjon, men min sympati er allikevel med attenåringen som blir så avvist. Jeg forventer mer av foreldre. 

Når det gjelder ditt behov for hjelp, så finnes det ganske gode muligheter for det i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og i tillegg har ofte frivillighetssentralene tilbud om praktisk hjelp. 

En får ikke hjelp så lenge man har andre rundt seg som kan ta disse oppgavene desverre. Vaskehjelp måtte jeg si opp pga økonomi. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det gjør det nok. Det er synd dere ikke kan gå på familievernkontoret syns jeg, men det er jo ikke vits i hvis datteren din lyver. 

Hun er en reser til å lyve og manipulere. Hun ble tatt i stjeling hvor hun lyvde til vekterne og saken ble henlagt tilslutt hos politiet. Det er mye mye mer desverre. 

Jeg hadde forventet mere av en datter i den situasjonen jeg har vært i og er i nå. 

Som sgat hadde jeg aldri tort eller hatt samvittighet til å gjøre slikt mot min mor. Da mener jeg at jeg ikke kunne forventet hjelp av henne heller. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En får ikke hjelp så lenge man har andre rundt seg som kan ta disse oppgavene desverre. Vaskehjelp måtte jeg si opp pga økonomi. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Det stemmer ikke. Dersom behovet er godt dokumentert, så vil man få hjelp selv om man bor sammen med andre. Og det er så avgjort ingen som trekker fra timer som følge av at du har en gammel mor. Men det er jo egenandeler på en del praktisk hjelp, så det er ikke nødvendigvis billigere å få hjelp fra kommunen enn å bruke andre.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Det stemmer ikke. Dersom behovet er godt dokumentert, så vil man få hjelp selv om man bor sammen med andre. Og det er så avgjort ingen som trekker fra timer som følge av at du har en gammel mor. Men det er jo egenandeler på en del praktisk hjelp, så det er ikke nødvendigvis billigere å få hjelp fra kommunen enn å bruke andre.

Jeg har spurt fastlegen men fått nei. Jeg får bare beskjed om at jeg har så store barn at jeg kan forvente at de skal hjelpe til hjemme. Altså bare så det er sagt, hun gjorde ingenting. Ikke ryddet, støvsuget, brettet klær, vasket klær, tok oppvask osv. Jeg kan telle på 1 hånd de gangene hun har gjort noe. Og grunnen til at jeg sluttet å mase var pga kranglingen det medførte. Hvor mange ganger orker og gidder man å mase? 

Anonymkode: 2dc00...8c1

[stjernestøv]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er en reser til å lyve og manipulere. Hun ble tatt i stjeling hvor hun lyvde til vekterne og saken ble henlagt tilslutt hos politiet. Det er mye mye mer desverre. 

Jeg hadde forventet mere av en datter i den situasjonen jeg har vært i og er i nå. 

Som sgat hadde jeg aldri tort eller hatt samvittighet til å gjøre slikt mot min mor. Da mener jeg at jeg ikke kunne forventet hjelp av henne heller. 

Anonymkode: 2dc00...8c1

Nei du får nå gjøre som du vil, høres ut som en villstyring den datteren din. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, frosken skrev:

Det stemmer ikke. Dersom behovet er godt dokumentert, så vil man få hjelp selv om man bor sammen med andre. Og det er så avgjort ingen som trekker fra timer som følge av at du har en gammel mor. Men det er jo egenandeler på en del praktisk hjelp, så det er ikke nødvendigvis billigere å få hjelp fra kommunen enn å bruke andre.

Det er dyrere å ha hjemmehjelp fra kommunen enn privat vaskehjelp, ja. 

Anonymkode: ab9a7...663

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Nei du får nå gjøre som du vil, høres ut som en villstyring den datteren din. 

Her om dagen så spilte hun dronning (beklager ordbruken) og stilte ekstreme krav til meg og truet og jeg måtte befale henne. Da satte jeg ned foten og fortalte henne noen sannhetens ord. Da snudde hun på flisa og plutselig så var hun den stakkarslige og prøvde å manipulere meg og gi meg dårlig samvittighet. 

Utfordring er bare fornavnet. 

Og jeg har prøvd og prøvd i alle år og tålmodigheten min har vært veldig lang og vært i skikkelig utfordring. Men nå er det nok. Og i bunn og grunn så tenker jeg at det er mest for å skåne meg selv også. Ta avstand fra det negative og all krangling og mas det medfører seg. 

Anonymkode: 2dc00...8c1