GÃ¥ til innhold

Vet ikke om dette er rette plassen, om ikke, blir jeg takknemlig for rettledning til en mer passene plass😊


Anbefalte innlegg

Trenger litt råd om hva jeg skal gjøre nå, historien er lang og kompleks. Og jeg er ganske rådvill ang hva jeg skal gjøre. Men skal skrive et lite sammendrag.. 

Jeg er snart 40 år, har adhd og har i tillegg med en haug med traumer fra barne- og ungdomsårene, og har derfor også diagnosen kompleks ptsd. Hele livet mitt har vært en kamp på flere måter, jeg har prøvd å leve et "normalt" liv, jeg hadde fortrengt endel til jeg selv ble mor i midten av 20-årene. Da kom alle flashbackene og siden har de gjort "noe" med meg. jeg har utdannelse, mann og barn. Livet er liksom så bra som det aldri har vært før, men allikevel har jeg falt ned i er sort hull jeg ikke kommer ut av. Jeg er fullstendig utmattet, har angst, egentlig ikke deprimert tror jeg, men har nok blitt det av hele greien. Er apatisk, 

Jeg ba om henvisning til dps, de skal jo være bra på det meste når det gjelder psykisk helse? Men der føler jeg meg ikke hørt eller forstått, jeg har gått der et år nå uten den minste endring/bedring hos psykolog, som skal være ekspert på traumebehandling. Psykiater har jeg kun truffet et par ganger ifbm med adhd-medisiner, men han har meldt seg ut og mener medisiner ikke hjelper meg før jeg blir bedre mentalt?!.. Så psykiater er ute av bildet. Fastlege er ok, men hun føler seg bundet siden jeg nå går til spesialist. Fastlege ga meg wellbutrin, den roet meg litt, men bare av og til..

Det jeg lurer på er om det er dette jeg skal/kan forvente av helsevesenet? En samtale med psykolog som ikke gir meg noe? Skal jeg gå over et år og kjenne på alle de vonde følelsene, all indre og ytre uro, alle tankene osv, og alt for meg selv? Hvor lenge skal jeg klare det? Har prøvd å snakke med pasientombudet, men fikk beskjed om å enten jatte med dem, eller skrive en formell klage, men det igjen kunne gjøre det vanskelig for meg mtp videre behandling.. Er det noen andre plasser jeg kan henvende meg? Jeg har alltid "vært i mot beroligende', ikke at jeg noen gang har blitt tilbudt dette, men hvor går terskelen for slike medisiner? Hvorfor mener de at jeg kommer gjennom dette uten noen form for ro? For jeg er helt desperat etter litt ro i kropp og hode! Min mann er så bekymret og lei nå, det er vondt for han å se meg slik, hver dag, slite med indre demoner og plager?

Dette var "kort fortalt, men jeg blir glad om noen har noen tips til hva jeg kan prøve, hva jeg skal be leger om, og om det er andre plasser å henvende seg😊

Anonymkode: 144a2...533

Fortsetter under...

motorPrøysen

Det første du må gjøre er å ta opp frustrasjonen din over manglende effekt av behandling med psykologen du går til. Dere må så snakke om hvordan dette kan endres — endringer i terapien, bytte av terapeut, etc. Har du gjort det?

Når det gjelder beroligende medikamenter som benzodiazepiner (Valium, Sobril) er det en grunn til at man er restriktive med disse, de fører lett til avhengighet og toleranseutvikling. Da har man plutselig et ekstra problem i tillegg til alt man slet med. Om du kan ha nytte av annen medikamentell behandling, f.eks. et annet antidepressiva, er en annen sak. Det vil i så fall være naturlig at du får det gjennom DPS. 

Det er ganske lett å få beroligende av enhver fastlege bare si du sliter skikkelig med angst/uro/søvnproblemer..kan være bra for en kortere periode, ikke ta det fast over lengre tid det ender aldri bra..

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger litt råd om hva jeg skal gjøre nå, historien er lang og kompleks. Og jeg er ganske rådvill ang hva jeg skal gjøre. Men skal skrive et lite sammendrag.. 

Jeg er snart 40 år, har adhd og har i tillegg med en haug med traumer fra barne- og ungdomsårene, og har derfor også diagnosen kompleks ptsd. Hele livet mitt har vært en kamp på flere måter, jeg har prøvd å leve et "normalt" liv, jeg hadde fortrengt endel til jeg selv ble mor i midten av 20-årene. Da kom alle flashbackene og siden har de gjort "noe" med meg. jeg har utdannelse, mann og barn. Livet er liksom så bra som det aldri har vært før, men allikevel har jeg falt ned i er sort hull jeg ikke kommer ut av. Jeg er fullstendig utmattet, har angst, egentlig ikke deprimert tror jeg, men har nok blitt det av hele greien. Er apatisk, 

Jeg ba om henvisning til dps, de skal jo være bra på det meste når det gjelder psykisk helse? Men der føler jeg meg ikke hørt eller forstått, jeg har gått der et år nå uten den minste endring/bedring hos psykolog, som skal være ekspert på traumebehandling. Psykiater har jeg kun truffet et par ganger ifbm med adhd-medisiner, men han har meldt seg ut og mener medisiner ikke hjelper meg før jeg blir bedre mentalt?!.. Så psykiater er ute av bildet. Fastlege er ok, men hun føler seg bundet siden jeg nå går til spesialist. Fastlege ga meg wellbutrin, den roet meg litt, men bare av og til..

Det jeg lurer på er om det er dette jeg skal/kan forvente av helsevesenet? En samtale med psykolog som ikke gir meg noe? Skal jeg gå over et år og kjenne på alle de vonde følelsene, all indre og ytre uro, alle tankene osv, og alt for meg selv? Hvor lenge skal jeg klare det? Har prøvd å snakke med pasientombudet, men fikk beskjed om å enten jatte med dem, eller skrive en formell klage, men det igjen kunne gjøre det vanskelig for meg mtp videre behandling.. Er det noen andre plasser jeg kan henvende meg? Jeg har alltid "vært i mot beroligende', ikke at jeg noen gang har blitt tilbudt dette, men hvor går terskelen for slike medisiner? Hvorfor mener de at jeg kommer gjennom dette uten noen form for ro? For jeg er helt desperat etter litt ro i kropp og hode! Min mann er så bekymret og lei nå, det er vondt for han å se meg slik, hver dag, slite med indre demoner og plager?

Dette var "kort fortalt, men jeg blir glad om noen har noen tips til hva jeg kan prøve, hva jeg skal be leger om, og om det er andre plasser å henvende seg😊

Anonymkode: 144a2...533

Jeg kjenner meg litt igjen med unntak at jeg fikk avslag på dps fordi de mente at jeg skal gå til kommunale psykiatriske helsetjenester. Kanskje noe for deg? Jeg fikk et angstmestringskurs og samtaler med en sykepleier. Jeg syns det hjalp meg å bli litt roliger. Fra fastlegen fikk jeg sobril men bare fordi jeg hadde en dramatisk hendelse. Før du tenker på det er det lurt å kjekke stoffskifte. Da kan du få det samme symtomer som du har nå. Kanskje en hormonstatus om å utelukke overgangsalderen. Du kan også bytte psykiateten på dps men da vet jeg ikke så mye om.

3 timer siden, motorPrøysen skrev:

Det første du må gjøre er å ta opp frustrasjonen din over manglende effekt av behandling med psykologen du går til. Dere må så snakke om hvordan dette kan endres — endringer i terapien, bytte av terapeut, etc. Har du gjort det?

Når det gjelder beroligende medikamenter som benzodiazepiner (Valium, Sobril) er det en grunn til at man er restriktive med disse, de fører lett til avhengighet og toleranseutvikling. Da har man plutselig et ekstra problem i tillegg til alt man slet med. Om du kan ha nytte av annen medikamentell behandling, f.eks. et annet antidepressiva, er en annen sak. Det vil i så fall være naturlig at du får det gjennom DPS. 

Nei, jeg har ikke tatt opp bytte av behandler, uten å si for mye, så har jeg ingen tillit til min dps. Vi har såvidt snakket om andre behandlingsmåter, men min er ganske opphengt i sin måte, og vi ender alltid tilbake til den måten. Jeg har ikke ork eller guts til å si tydeligere ifra.. Jeg sier derimot tydelig ifra at jeg ikke føler noen endring eller bedring, men svaret er da at slikt tar tid. Jeg har ikke mer tid, jeg har slitt i mange år, og når jeg nå har gått fast til behandling i over et år, så har jeg ikke noen tro på noe lengre.

Ang medisiner så vet jeg godt at den typen er vanedannende, og har derfor aldri før tenkt at det er et alternativ, men man blir ganske desperat etter år med fysisk og mental uro som aldri gir en pause, ikke lar en sove og ikke lar en få en eneste pause innimellom. Jeg fikk wellbutrin av fastlegen, som er et antidepressiva, denne har hjulpet litt, men bare litt på de verste toppene. Denne medisinen fikk jeg motvillig egentlig fordi hun mener dps bør bestemme medisinene, men legen har som sagt meldt seg ut, og jeg orker rett og slett ikke å evt bruke mange uker på å finne noe som hjelper meg.

1 time siden, 3333f skrev:

Det er ganske lett å få beroligende av enhver fastlege bare si du sliter skikkelig med angst/uro/søvnproblemer..kan være bra for en kortere periode, ikke ta det fast over lengre tid det ender aldri bra..

Jeg har imovane som jeg har fått av fastlegen, men denne hjelper kun om hodet og kroppen er med på det. Utover det, er hun tilsynelatende uvillig til å gi meg noe annet, igjen, fordi hun er redd for å tråkke noen på dps på tærne. 

Jeg har aldri ville ha slikt før, men som jeg skrev lengre oppe, så er jeg ganske desperat nå, jeg er fryktelig sliten nå..

25 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen med unntak at jeg fikk avslag på dps fordi de mente at jeg skal gå til kommunale psykiatriske helsetjenester. Kanskje noe for deg? Jeg fikk et angstmestringskurs og samtaler med en sykepleier. Jeg syns det hjalp meg å bli litt roliger. Fra fastlegen fikk jeg sobril men bare fordi jeg hadde en dramatisk hendelse. Før du tenker på det er det lurt å kjekke stoffskifte. Da kan du få det samme symtomer som du har nå. Kanskje en hormonstatus om å utelukke overgangsalderen. Du kan også bytte psykiateten på dps men da vet jeg ikke så mye om.

Stoffskiftet er sjekket, sammen med alt annet som kan sjekkes, og alt sånt er fint og ok, så det ligger i hodet..

Jeg kom vel til på dps pga adhd-diagnosen. For jeg tenkte at jeg bare skulle begynne på nye etter ca 6 år uten.. Men havnet altså i en voldsom spiral som jeg ikke kommer ut av..Her er det også "lett" å få avslag hos den kommunale psykiatritjenesten, forvaltningen prøver alltid å finne andre tilbud til dem som blir søkt inn der..

Det er manko på psykiatere på min dps, og de som er er igjen, er ofte syk(?), iallefall borte, så jeg truffet min 3 ganger, og en annen 1 gang, dette var i løpet av ca 4bmnd når jeg var på opptrapping på adhd-medisinen, sånn egentlig skal man ha tett oppfølging, og treffes eller snakkes ukentlig.. Jeg sluttet forresten med den medisinen, den ga bare angst.

Anonymkode: 144a2...533

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg har ikke tatt opp bytte av behandler, uten å si for mye, så har jeg ingen tillit til min dps. Vi har såvidt snakket om andre behandlingsmåter, men min er ganske opphengt i sin måte, og vi ender alltid tilbake til den måten. Jeg har ikke ork eller guts til å si tydeligere ifra.. Jeg sier derimot tydelig ifra at jeg ikke føler noen endring eller bedring, men svaret er da at slikt tar tid. Jeg har ikke mer tid, jeg har slitt i mange år, og når jeg nå har gått fast til behandling i over et år, så har jeg ikke noen tro på noe lengre.

Ang medisiner så vet jeg godt at den typen er vanedannende, og har derfor aldri før tenkt at det er et alternativ, men man blir ganske desperat etter år med fysisk og mental uro som aldri gir en pause, ikke lar en sove og ikke lar en få en eneste pause innimellom. Jeg fikk wellbutrin av fastlegen, som er et antidepressiva, denne har hjulpet litt, men bare litt på de verste toppene. Denne medisinen fikk jeg motvillig egentlig fordi hun mener dps bør bestemme medisinene, men legen har som sagt meldt seg ut, og jeg orker rett og slett ikke å evt bruke mange uker på å finne noe som hjelper meg.

Jeg har imovane som jeg har fått av fastlegen, men denne hjelper kun om hodet og kroppen er med på det. Utover det, er hun tilsynelatende uvillig til å gi meg noe annet, igjen, fordi hun er redd for å tråkke noen på dps på tærne. 

Jeg har aldri ville ha slikt før, men som jeg skrev lengre oppe, så er jeg ganske desperat nå, jeg er fryktelig sliten nå..

Stoffskiftet er sjekket, sammen med alt annet som kan sjekkes, og alt sånt er fint og ok, så det ligger i hodet..

Jeg kom vel til på dps pga adhd-diagnosen. For jeg tenkte at jeg bare skulle begynne på nye etter ca 6 år uten.. Men havnet altså i en voldsom spiral som jeg ikke kommer ut av..Her er det også "lett" å få avslag hos den kommunale psykiatritjenesten, forvaltningen prøver alltid å finne andre tilbud til dem som blir søkt inn der..

Det er manko på psykiatere på min dps, og de som er er igjen, er ofte syk(?), iallefall borte, så jeg truffet min 3 ganger, og en annen 1 gang, dette var i løpet av ca 4bmnd når jeg var på opptrapping på adhd-medisinen, sånn egentlig skal man ha tett oppfølging, og treffes eller snakkes ukentlig.. Jeg sluttet forresten med den medisinen, den ga bare angst.

Anonymkode: 144a2...533

Jeg synes motorPrøysen har svart deg godt. 

Det virker opplagt at du må starte med å få til en diskusjon med dps om hva som kan være hensiktsmessig behandling. Kanskje du kan starte med å ta med din mann på neste samtale hos psykologen og at dere så sammen tar opp dette med manglende effekt av behandlingen så langt? Et annet alternativ er å skrive et ryddig brev til leder på dps hvor du ber om at din behandling vurderes med tanke på alternative tilnærminger. 

Du beskriver ikke noe som gir grunnlag for en "klage" på behandlingen, slik jeg ser det, men det er all mulig grunn til å be om at det vurderes andre måter å hjelpe deg på enn det som skjer på nåværende tidspunkt. Jeg kan ikke se at en slik henvendelse til dps kan komme til å skade ditt forhold til dem i fremtiden, så lenge du skriver et nøkternt og konstruktivt brev. 

Du skriver at du har ADHD og k-ptsd. Har du prøvd å gjøre den typen øvelser som er beskrevet i boken "Tilbake til nåtid"? https://www.modum-bad.no/nettbutikk/natid/

Annonse

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger litt råd om hva jeg skal gjøre nå, historien er lang og kompleks. Og jeg er ganske rådvill ang hva jeg skal gjøre. Men skal skrive et lite sammendrag.. 

Jeg er snart 40 år, har adhd og har i tillegg med en haug med traumer fra barne- og ungdomsårene, og har derfor også diagnosen kompleks ptsd. Hele livet mitt har vært en kamp på flere måter, jeg har prøvd å leve et "normalt" liv, jeg hadde fortrengt endel til jeg selv ble mor i midten av 20-årene. Da kom alle flashbackene og siden har de gjort "noe" med meg. jeg har utdannelse, mann og barn. Livet er liksom så bra som det aldri har vært før, men allikevel har jeg falt ned i er sort hull jeg ikke kommer ut av. Jeg er fullstendig utmattet, har angst, egentlig ikke deprimert tror jeg, men har nok blitt det av hele greien. Er apatisk, 

Jeg ba om henvisning til dps, de skal jo være bra på det meste når det gjelder psykisk helse? Men der føler jeg meg ikke hørt eller forstått, jeg har gått der et år nå uten den minste endring/bedring hos psykolog, som skal være ekspert på traumebehandling. Psykiater har jeg kun truffet et par ganger ifbm med adhd-medisiner, men han har meldt seg ut og mener medisiner ikke hjelper meg før jeg blir bedre mentalt?!.. Så psykiater er ute av bildet. Fastlege er ok, men hun føler seg bundet siden jeg nå går til spesialist. Fastlege ga meg wellbutrin, den roet meg litt, men bare av og til..

Det jeg lurer på er om det er dette jeg skal/kan forvente av helsevesenet? En samtale med psykolog som ikke gir meg noe? Skal jeg gå over et år og kjenne på alle de vonde følelsene, all indre og ytre uro, alle tankene osv, og alt for meg selv? Hvor lenge skal jeg klare det? Har prøvd å snakke med pasientombudet, men fikk beskjed om å enten jatte med dem, eller skrive en formell klage, men det igjen kunne gjøre det vanskelig for meg mtp videre behandling.. Er det noen andre plasser jeg kan henvende meg? Jeg har alltid "vært i mot beroligende', ikke at jeg noen gang har blitt tilbudt dette, men hvor går terskelen for slike medisiner? Hvorfor mener de at jeg kommer gjennom dette uten noen form for ro? For jeg er helt desperat etter litt ro i kropp og hode! Min mann er så bekymret og lei nå, det er vondt for han å se meg slik, hver dag, slite med indre demoner og plager?

Dette var "kort fortalt, men jeg blir glad om noen har noen tips til hva jeg kan prøve, hva jeg skal be leger om, og om det er andre plasser å henvende seg😊

Anonymkode: 144a2...533

Jeg synes det er litt merkelig at de velger wellbutrin hvis angst og uro er mest fremtredende hos deg.. hvorfor ikke ssri?

Hvis du ikke kommer noen vei med lokalt spa og ikke har tillit til dem så kan du be fastlegen henvise deg til et annet dps for second opinion.

Kan jeg spørre hvilket dps du går til?

Medikamentelt er antakelig ikke Wellbutrin det beste alternativet, da det faktisk kan øke angstplager. SSRI (Cipralex, Seroxat mv) tror jeg nok er langt mer effektivt i så måte, selv om det ikke vil kurere noe. Jeg tenker dog at det kanskje kan gi deg litt mer ro i sjela. Jeg synes faktisk det er litt merkelig at psykiateren bare har "meldt seg ut." En ting er ADHD, en annen er angst og depresjon. Det er også viktig å behandle. Jeg mener ikke at medikamenter vil løse det, men antakelig gjøre det litt lettere. Terapi er viktig, men skal det funke må man være på nett med hverandre og ha en god strategi. Om en terapeut låser seg fast i "sin metode," vil ikke alle pasienter passe inn. 

Der finnes ikke-vanedannende alternativer man kan bruke for å få sove. Mange har god effekt av Seroquel (Quetiapin) før sengetid.  Den kan og lette litt på tankekjør.  

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn pÃ¥ siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...