Gå til innhold

ADHD, BP2 og utdannelse


Anbefalte innlegg

Jeg har adhd, bp2 og har akkurat begynt å studere. Jeg går til en psykiater som mener at jeg burde slutte på studiet. Jeg sliter med at jeg stort sett er deprimert, med unntak av korte perioder, hvor jeg er normal eller litt småhypoman. Mine depresjoner preges av tiltaksløshet, utmattelse og likegyldighet, og jeg ligger for det meste i sengen. Har blitt undervektig og ser aldri vennene mine lenger. 

Jeg står i fare for å stryke , men det er mulig at jeg består hvis jeg skjerper meg. Så min bipolare lidelse skaper store problemer for meg når det kommer til utdannelse. Jeg har fått god konsentrasjon takket være Ritalin, men jeg er nok også litt tiltaksløs på grunn ADHDen. Jeg kavet meg gjennom vgs med minimal innsats. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å være i stand til å fullføre et studium, og heller ikke være i stand til å ha en jobb i fremtiden. Jeg er nok relativt intelligent, selv om det ikke føles slik, og har tidligere blitt IQ-testet hos nevropsykolog, og da lå IQ-en min på over 120. Jeg er også en person som liker å tilegne meg ny kunnskap og kan faktisk ikke se for meg noe kjipere enn å være uføretrygdet. Jeg er livredd for at det er slik det kommer til å ende med meg. Er man nesten dømt til et kjipt liv med disse lidelsene, eller er det faktisk mulig å klare seg likevel? Jeg vil virkelig få til studiet, men det føles helt håpløst. Hvordan kan man klare å studere når man er deprimert? Tips mottas med takk!

Anonymkode: 18105...872

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/447208-adhd-bp2-og-utdannelse/
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

såJeg har adhd, bp2 og har akkurat begynt å studere. Jeg går til en psykiater som mener at jeg burde slutte på studiet. Jeg sliter med at jeg stort sett er deprimert, med unntak av korte perioder, hvor jeg er normal eller litt småhypoman. Mine depresjoner preges av tiltaksløshet, utmattelse og likegyldighet, og jeg ligger for det meste i sengen. Har blitt undervektig og ser aldri vennene mine lenger. 

Jeg står i fare for å stryke , men det er mulig at jeg består hvis jeg skjerper meg. Så min bipolare lidelse skaper store problemer for meg når det kommer til utdannelse. Jeg har fått god konsentrasjon takket være Ritalin, men jeg er nok også litt tiltaksløs på grunn ADHDen. Jeg kavet meg gjennom vgs med minimal innsats. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å være i stand til å fullføre et studium, og heller ikke være i stand til å ha en jobb i fremtiden. Jeg er nok relativt intelligent, selv om det ikke føles slik, og har tidligere blitt IQ-testet hos nevropsykolog, og da lå IQ-en min på over 120. Jeg er også en person som liker å tilegne meg ny kunnskap og kan faktisk ikke se for meg noe kjipere enn å være uføretrygdet. Jeg er livredd for at det er slik det kommer til å ende med meg. Er man nesten dømt til et kjipt liv med disse lidelsene, eller er det faktisk mulig å klare seg likevel? Jeg vil virkelig få til studiet, men det føles helt håpløst. Hvordan kan man klare å studere når man er deprimert? Tips mottas med takk!

Anonymkode: 18105...872

Dersom dette er en utdannelse du har lyst til å gjennomføre, så synes jeg du skal finne ut hvem i studieadministrasjonen som har ansvar for å tilrettelegge for studenter med behov for særskilt tilrettelegging. Kanskje vil det være et godt alternativ å bruke noe lenger tid på gjennomføringen av den første årsenheten. Da er ikke løsningen å slutte på studiet, men å finne løsninger som er gjennomførbare i samarbeid med studiestedet. 

 

Jeg synes froskens forslag er godt. Hvis du finner ut at det er dette du vil og at det er gjennomførbart fra studiestedets side, hadde jeg tatt en alvorlig prat med psykiateren. Du kan for eksempel si at du vil noe med livet ditt og be om hjelp til å få has på depresjonene. For det er faktisk mulig. Det finnes mange gode medisiner på markedet, men det kan ta litt tid å finne noe som funker for deg.

Jeg har selv Bp 2 og etter flere år som uføretrygdet fant jeg ut at jeg ikke orket den tilværelsen lenger og nå har jeg begynt å utdanne meg igjen. Jeg synes det er fantastisk morsomt men så er jeg da også perfekt medisinert. Jeg har mine plager innimellom og det vil jeg vel alltid ha, men det har jeg akseptert.

Ikke gi opp livet ditt! Og husk at det er mulig å bli kvitt depresjoner!

Det er du som har siste ord i hvor vidt du skal/ønsker å fortsette studiene dine. Selv om du ikke er en A-kandidat, er det fullt mulig å komme seg igjennom. Jeg synes og (som vanlig) at Frosken kommer med gode råd. Det skal være mulig å få tilrettelagt slik at studiene kan  tilrettelegges for deg. Normalt vil jo studiestedene gjerne hjelpe studentene igjennom selv når det er utfordringer. 

IQ-tester... Jeg tror man på mange måter kan ta de litt med en klype salt. Det er så mange andre faktorer som kan spille inn på hva man mestrer eller ikke, så jeg tenker det er bedre å fokusere på hva som skal til for å lette gjennomføring av studier. Kan jo si at jeg og scoret høyt på IQ-test, men mine utfordringer har vært for uttalte til at jeg har klart å komme igjennom noe utdanningsløp. Men sånn er det ikke for alle. En god del kommer seg igjennom. Samtidig er det jo viktig å tenke over om prisen man betaler er verdt det eller ikke. Uansett er det ikke psykiateren din som bestemmer hva du skal gjøre.

Annonse

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

Det er du som har siste ord i hvor vidt du skal/ønsker å fortsette studiene dine. Selv om du ikke er en A-kandidat, er det fullt mulig å komme seg igjennom. Jeg synes og (som vanlig) at Frosken kommer med gode råd. Det skal være mulig å få tilrettelagt slik at studiene kan  tilrettelegges for deg. Normalt vil jo studiestedene gjerne hjelpe studentene igjennom selv når det er utfordringer. 

IQ-tester... Jeg tror man på mange måter kan ta de litt med en klype salt. Det er så mange andre faktorer som kan spille inn på hva man mestrer eller ikke, så jeg tenker det er bedre å fokusere på hva som skal til for å lette gjennomføring av studier. Kan jo si at jeg og scoret høyt på IQ-test, men mine utfordringer har vært for uttalte til at jeg har klart å komme igjennom noe utdanningsløp. Men sånn er det ikke for alle. En god del kommer seg igjennom. Samtidig er det jo viktig å tenke over om prisen man betaler er verdt det eller ikke. Uansett er det ikke psykiateren din som bestemmer hva du skal gjøre.

IQ-testing og intelligensnivå skal ikke "tas med en klype salt". IQ-tester er psykometriens soleklart mest nøyaktige verktøy og gir generelt svært pålitelige svar. 

Flere studier indikerer at generelle kognitive evner/IQ er den mest pålitelige predikatoren for en hel rekke områder av menneskers atferd. Fullskala IQ er også en meget pålitelig predikator for hvordan det vil gå med deg i livet sosialt, på skolen og i arbeidslivet. Her viser forskning at fullskala IQ er mye viktigere enn f.eks personlighet. 

Så vet vi også at normal IQ er av de aller viktigste beskyttelsesfaktorene mot flere psykiske lidelser. 

Så er det selvsagt ingen tvil om at en alvorlig kronisk sinnslidelse kan gjøre det svært vanskelig, eller umulig å ta høyere utdanning. For ikke å snakke om det å fungere i en krevende jobb.

Sykdom kan åpenbart gjøre at du ikke får utnyttet dine kognitive evner. Det er mange syke med et stort intellektuelt potensiale som forblir ubrukt. Det er både trist og dyrt. 

yellow ledbetter

Det er jo ikke bare IQ som er avgjørende for hva en kan studere og ikke minst hva en faktisk kan jobbe med. Jeg skal ikke si om du bør slite deg videre med studiene, men psykiateren din er kanskje ikke bekymret uten grunn. Men rådet om å diskutere hvordan du kan gjennomføre dette, hvis det er det du faktisk vil, er veldig godt. Det går sikkert an å ta det over tid, eller ta en pause nå og prioritere å komme over den verste depresjonen først. 

Lykke til, i alle fall. 

Da burde jeg hatt lav IQ... Vel er jeg ansett som både sosial og ressurssterk. Men det jeg har av helseutfordringer tror jeg ikke har så mye med IQ å gjøre ;). Nevropsykologien er heller ingen eksakt vitenskap etter min (og ganske mange andres) mening.  

Gjest franklyscarlet

Da jeg tok bacheloren min snakket jeg med fagansvarlig og fikk litt tilrettelegging. Det var noen arbeidskrav jeg ikke trengte å gjennomføre, og jeg fikk mulighet til å slippe undervisning når jeg skulle til psykologen. Det gjorde ting en del lettere☺️🤓

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...