Gå til innhold

Selvhat og selvforakt


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg sliter med at jeg går med et stort hat til meg selv. Jeg sørger over den jeg er og den jeg aldri kan bli. Fasaden er en helt annen enn det som er på innsiden, og det er så vondt. Det er vondt å ha hemmeligheter og det er vondt å ikke føle at man ikke fortjener å leve.. Vondt å gå i konstant angst og vite at man er så totalt forskjellig fra normalen. Jeg føler jeg ikke hører hjemme i samfunnet og noen ganger føler jeg at jeg ikke vil forholde meg til virkeligheten. Fortrenger ting i stor grad. Jeg har folk rundt meg, men egentlig er jeg dønn ensom. Ensom i meg selv.. Jeg vet jeg syntes synd på meg selv. Det er nesten det eneste jeg klarer. Klage og syntes synd på meg selv for ting som er min skyld. Oppfører meg som et offer.. noen andre som føler det sånn som meg? 

Anonymkode: 2a866...a66

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/447210-selvhat-og-selvforakt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjenner meg veldig igjen, så du er ikke alene ihvertfall, ikke at det noen trøst. Men skulle ønske jeg visste om en løsning for å komme ut av disse tankene. Ofte kjennes det som om det står en veisperring der uansett hvilken retning man snur seg og uansett hvordan man vender og vrir på det. Håper du får noen gode råd og finner en god vei videre. 

9 minutter siden, Mëmëso skrev:

Kjenner meg veldig igjen, så du er ikke alene ihvertfall, ikke at det noen trøst. Men skulle ønske jeg visste om en løsning for å komme ut av disse tankene. Ofte kjennes det som om det står en veisperring der uansett hvilken retning man snur seg og uansett hvordan man vender og vrir på det. Håper du får noen gode råd og finner en god vei videre. 

Ts her. På en måte er det en liten trøst i å vite at man ikke er alene om å ha sånne følelser. Samtidig kjipt at andre skal ha det sånn. 

Skjønner hva du mener med veisperringen. Det er ikke alltid lett. Håper du klarer å komme på bedre tanker som gjør deg godt etterhvert🤗 

Anonymkode: 2a866...a66

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg sliter med at jeg går med et stort hat til meg selv. Jeg sørger over den jeg er og den jeg aldri kan bli. Fasaden er en helt annen enn det som er på innsiden, og det er så vondt. Det er vondt å ha hemmeligheter og det er vondt å ikke føle at man ikke fortjener å leve.. Vondt å gå i konstant angst og vite at man er så totalt forskjellig fra normalen. Jeg føler jeg ikke hører hjemme i samfunnet og noen ganger føler jeg at jeg ikke vil forholde meg til virkeligheten. Fortrenger ting i stor grad. Jeg har folk rundt meg, men egentlig er jeg dønn ensom. Ensom i meg selv.. Jeg vet jeg syntes synd på meg selv. Det er nesten det eneste jeg klarer. Klage og syntes synd på meg selv for ting som er min skyld. Oppfører meg som et offer.. noen andre som føler det sånn som meg? 

Anonymkode: 2a866...a66

Kjenner meg igjen. Det er ikke lett å passe inn. Jeg prøver så godt jeg kan. Når det gå i dass, har jeg i det minste forsøkt å anstrenge meg. Med kognitiv terapi har jeg lært at jeg ikke gruble så mye og at tanker er bare tanker. Jeg syns å glede seg på små ting er et stor skritt i riktig retning. Du trenger ikke å gruble over det. Hva er galt at du er annerledes? Jeg syns det er interessant på en måte. Sykepleieren sa ting tar tid. Sånn er det. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...