Høres dette ut som hypomani?

[Drømmeautomat]

Jeg er så usikker på om det jeg nå opplever bør klassifiseres som hypomani eller ikke. Skal forsøke å beskrive: Det inntreffer som regel om våren, mellom mars-mai, ofte etter en vinterdepresjon.

Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene av hypomani, som økt energi, rastløshet, oppstemthet, mindre søvnbehov. Samtidig er det andre ting jeg ikke ser er beskrevet.

De siste en-to ukene har jeg sovet mindre, nede i fem timer per natt. Tar Tolvon for søvn, men våkner typisk lenge før vekkerklokka ringer. Føler da rastløshet og trang til bevegelse. Plystrer og synger i dusjen. Når jeg er alene synger og plystrer jeg og snakker høyt til meg selv, på tull. Kan surfe, men har ikke ro til å sitte stille og f.eks. se film.

Ønsker hele tiden å gjøre noe sosialt, være ute av huset, treffe folk. Har blitt aktiv på diverse datingapper. Sist uke dro jeg på en spontan reise til Polen, bestilte billetter to dager før avreise. Da jeg kom fra dro jeg bare rett ut, henvendte meg til noen på gata og ble med på diskotek. Er mye ute, kan danse til langt på natt uten å bli særlig sliten.

Har en generell følelse av velvære og sensualitet og erotikk. Alle sanser er forsterket. Det å vaske hendene er en erotisk opplevelse, synet av såpeskummet, følelsen av vannet som renner over hendene. Verden framstår som vakker. Som om et filter er fjernet og jeg kan se ting slik de virkelig er. Farger og former er intense og vakre. Jeg kan bare gå rundt og se på ting, alt er så vakkert og intenst!

Minsket matlyst, glemmer å spise. Når jeg først spiser kan mat imidlertid føles usedvanlig godt, igjen er også fargene i retten spennende. Det føles litt som å ha tatt LSD, uten at jeg har prøvd det.

Går generelt rundt og smiler, henvender meg til folk jeg ikke kjenner, kommenterer ting. Dette fører også til at folk ser hvor åpen og positiv jeg er og kommer bort til meg og tar kontakt, spanderer drinker, vil bli venner på FB. Føler generelt en sterk følelse av kjærlighet og medfølelse med alle mennesker, også de som er sinte, føler jeg forstår hva vi alle baler med, hvordan vi alle er i samme båt. Har en nesten spirituell følelse av sammenheng og kontakt med andre mennesker. Ønsker alle andre alt godt.

Blir forelsket i veldig mange kvinner. Føler dette er en slags serotonin-kjærlighet, ikke noe ønske om å knulle hardt og rått, mer nærhet og kjærlighet. Samtidig er jeg kåt, kan får reising bare av å se ei kvinne på gata, har faktisk ført til noen pinlige situasjoner.

Har også truffet ei amerikansk dame på nett, det ble veldig intenst og jeg bestilte spontant billetter for å reise og besøke henne i USA.

Føler en stor grad av sosial frihet: Har færre sosiale sperrer, kan bare gå bort og henvende meg til fremmede, be kvinner ut på date. Jeg kan sitte edru på en kafe med en kopp kaffe, komme i snakk med ei kvinne og be henne ut på date uten at det koster meg noe, uten at pulsen øker i det hele tatt, noe søm før ville gjort meg nervøs.

Noen ganger blir sanseinntrykkene vel sterke og noen ting kan bli skremmende eller ubehagelige, men det skjer ikke så ofte. Har fått tårer i øynene et par ganger over rein glede og følelsesintensitet. Jeg føler på en måte at et filter er fjernet fra persepsjonen og at jeg ser ting slik mer slik de virkelig er, at vi lever i et vennlig univers.

Er ikke særlig produktiv, hverken i privatlivet eller på jobb, er for fokusert på lystbetonte aktiviteter.

MEN samtidig føler jeg at dette taler mot hypomani: Jeg er fullt i stand til å føre en normal samtale. På jobb f.eks. oppfatter nok folk meg som mye gladere og mer positiv enn før, men jeg snakker ikke over dem, avbryter ikke. Snakker heller nødvendigvis veldig fort eller heseblesende. Hadde f.eks. en presentasjon på jobb i dag, som jeg følte gikk bra, jeg var veldig rolig, ikke nervøs i det hele tatt, ellers ville jeg i hvert fall vært litt nervøs. Nå er det bare som om jeg gir faen. Men jeg tror ingen i det rommet ville sagt jeg var manisk.

Var også nettopp på en date, følte da jeg framsto som normal, lyttende, dominerte ikke samtalen i nevneverdig grad. Men jeg smilte, framsto nok som positivt, jeg slo mange spøker. Hun ville møte meg igjen.

Høres dette ut som hypomani? Jeg blir så tvilende sida jeg på den ene sida har denne overskuddenergien jeg føler må ut og som gjør meg aktiv, mens jeg på den andre sida kan framstå som normal og upåfallende i samtaler.

[kupton]

Ja, dette er hypomani.

[AnonymBruker]

Det er jo hypomani du beskriver. Ikke mani.

Anonymkode: a1253...a3e

[ISW]

Jeg blir litt bekymret av at du bestiller en tur til USA for å besøke en jente du ikke kjenner. Da er det tydelig at impulsiviteten din kan få ganske dramatiske konsekvenser for økonomien din. Du må nok få dette behandlet, skjønner at du har det fint, men dette kan være litt farlig for deg.

[Drømmeautomat]

Takk for omsorgen, det mener jeg oppriktig, men det er ikke som om pengene renner ut nå. Turen til USA kostet bare 7000 og jeg har ikke akkurat tatt opp forbrukslån for å finansiere den. Jeg bruker kanskje litt mer penger generelt nå, men jeg har uansett penger jeg kan bruke.

Jeg har ikke kontakt med noe psykiater nå, men jeg har gått til en studentpsykolog ved NTNU og han sa han skulle henvise meg til Bipolarklinikken ved St. Olavs, så hvis dette er bipolar må vel det være riktig instans.

[AnonymBruker]

Det er som å lese om meg selv! Jeg blir veldig stimmulert, føles ut som oppturen på mdma når det blir sånn, hele kroppen bruser,alt er lysere, veldig oppgiret, gjør mye på en gang å glemmer hva jeg holder på med, blir veldig "gøyal", liker å tulle med folk, snakke dritt å le mye. Ser utrolig positivt på omgivelsene som du beskriver, tar opp gamle hobbier, føler att nå er livet sånn som det burde være. Snakker med folk på gata, har sex (sjemmes over edt etterpå) Føler meg skikkelig ruset, mye tanker på en gang, er oppe hele natten og er produktiv, vasker meg grundig, vasker hus, fikser ditt og datt. Men så snur alt seg på hodet, å jeg blir deprimert og skuffet over meg selv, da starter jeg å ruse meg:( har vært sånn de 5 siste årene, er i rusbehandling og psykologen min tror jeg er bipolar, men jeg vet ikke selv. Det er som jeg blir en annen person  når det skjer, så jeg sliter med å finne min identitet. Jeg har ikke sovet på 3 dager nå, hjernen min vil bare ikke sove.

Anonymkode: 7f97d...5e9