Jeg går fra vettet, men det er bra

[AnonymBruker]

Tankene går så fort hele tiden, de overlapper hverandre og gir ikke alltid mening fordi det kommer en ny tanke før den første er avsluttet. Også noen ganger er det som om det er tanker fra mange forskjellige personer samtidig? Føler jeg MÅ tenke og tenke, som om det er noe jeg må finne ut av. Nærmer meg et slags gjennombrudd, eller et svar. Som om mitt formål i dette universet er å finne et svar som ingen andre har klart før. Og det er rett rundt hjørnet, jeg føler det. 

Psykologen min vil at jeg skal prøve noen medisiner for å bremse tankene. Det hadde vært DEILIG å få pause, men det føles ikke riktig. Det er meningen at jeg skal tenke, hvis jeg slutter å tenke så vil jeg jo ikke finne svaret heller? Jeg har et ansvar på meg som jeg ikke bare kan kaste bort

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre her. 

Uansett så får jeg alltid masse bivirkninger av medisiner, det er aldri verdt det.

Er det noe jeg kan gjøre for å holde vettet i behold, samtidig som tankevirksomheten min ikke svekkes? For psykologen min vil svekke tankene mine sånn at de kommer ned på nivå med andre mennesker, men da finner jeg jo aldri svar? 

 

Anonymkode: ddb32...d3a

[Bergogdal]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tankene går så fort hele tiden, de overlapper hverandre og gir ikke alltid mening fordi det kommer en ny tanke før den første er avsluttet. Også noen ganger er det som om det er tanker fra mange forskjellige personer samtidig? Føler jeg MÅ tenke og tenke, som om det er noe jeg må finne ut av. Nærmer meg et slags gjennombrudd, eller et svar. Som om mitt formål i dette universet er å finne et svar som ingen andre har klart før. Og det er rett rundt hjørnet, jeg føler det. 

Psykologen min vil at jeg skal prøve noen medisiner for å bremse tankene. Det hadde vært DEILIG å få pause, men det føles ikke riktig. Det er meningen at jeg skal tenke, hvis jeg slutter å tenke så vil jeg jo ikke finne svaret heller? Jeg har et ansvar på meg som jeg ikke bare kan kaste bort

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre her. 

Uansett så får jeg alltid masse bivirkninger av medisiner, det er aldri verdt det.

Er det noe jeg kan gjøre for å holde vettet i behold, samtidig som tankevirksomheten min ikke svekkes? For psykologen min vil svekke tankene mine sånn at de kommer ned på nivå med andre mennesker, men da finner jeg jo aldri svar? 

 

Anonymkode: 

Start medikamentell behandling så snart som mulig, så kan du heller ta stilling til om du skal bruke medisiner etter noen måneder.