Gå til innhold

Spiseforstyrrelse?


Regiakakao

Anbefalte innlegg

Regiakakao
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
    •  
  •  
  •  
  •  
  •  
 
 

Ditt spørsmål:

Jeg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis eg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. Tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen. Fryser, har lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon som gjør at jeg til tider går ut av timen. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler jeg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis eg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". Hva skal jeg gjøre. Er dette muligens spiseforstyrrelse? Vil ikke snakke med helsesykepleier eller legen om d. Er snart 15. Går til bup

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Regiakakao skrev:
  • Ditt spørsmål:

Jeg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis eg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. Tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen. Fryser, har lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon som gjør at jeg til tider går ut av timen. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler jeg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis eg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". Hva skal jeg gjøre. Er dette muligens spiseforstyrrelse? Vil ikke snakke med helsesykepleier eller legen om d. Er snart 15. Går til bup

Ja, du har en spiseforstyrrelse og du bør absolutt snakke med helsesykepleier eller legen om dette, det er dessverre ikke mange som klarer å komme seg ut av dette på egenhånd. Vær så snill og søk hjelp før du ødelegger livet ditt og kroppen din enda mer! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regiakakao
1 time siden, Lillemus skrev:

Ja, du har en spiseforstyrrelse og du bør absolutt snakke med helsesykepleier eller legen om dette, det er dessverre ikke mange som klarer å komme seg ut av dette på egenhånd. Vær så snill og søk hjelp før du ødelegger livet ditt og kroppen din enda mer! 

Føle at d  ikkje e seriøst nok:((

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Regiakakao skrev:

Føle at d  ikkje e seriøst nok:((

Det er gått alt for langt allerede! Gå til helsesykepleier over helgen og fortell akkurat hvordan du har det. Om det er vanskelig å si det så skriv det ned og gi det til ham/henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regiakakao
5 timer siden, Lillemus skrev:

Det er gått alt for langt allerede! Gå til helsesykepleier over helgen og fortell akkurat hvordan du har det. Om det er vanskelig å si det så skriv det ned og gi det til ham/henne. 

Hvorfor mener du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Regiakakao skrev:

Hvorfor mener du det?

Det du skriver i innlegget ditt tyder på at du er på full fart inn i et spiseforstyrret helvete. Søk hjelp og kom deg ut av det før det blir enda verre!

Når trening tar overhånd og man spiser mindre og mindre, får skyldfølelse fordi man spiser og blir dårlig fordi kroppen ikke får næring - da er det gått alt for langt. Det er overhodet ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Regiakakao
1 time siden, Lillemus skrev:

Det du skriver i innlegget ditt tyder på at du er på full fart inn i et spiseforstyrret helvete. Søk hjelp og kom deg ut av det før det blir enda verre!

Når trening tar overhånd og man spiser mindre og mindre, får skyldfølelse fordi man spiser og blir dårlig fordi kroppen ikke får næring - da er det gått alt for langt. Det er overhodet ikke normalt. 

Føle ikke at det er seriøst nok. Men er jo temmelig lei av å fryse, å ha lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon. Er det bra at jeg tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Regiakakao skrev:

Føle ikke at det er seriøst nok. Men er jo temmelig lei av å fryse, å ha lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon. Er det bra at jeg tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen?

Du går til bup, så der bør du ta opp tankene dine rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regiakakao
47 minutter siden, cilie skrev:

Du går til bup, så der bør du ta opp tankene dine rundt dette.

Kan ikke det. Hvis det er risiko for at foreldrene mine får vite d. Da er livet mitt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Regiakakao skrev:

Føle ikke at det er seriøst nok. Men er jo temmelig lei av å fryse, å ha lite energi, sliten og dårlig konsentrasjon. Er det bra at jeg tygger mye tyggis for å dempe Sultfølelsen?

Du bør selvfølgelig spise om du er sulten. At du heller velger å tygge tyggis viser at du er ute å kjøre. Kroppen din trenger mat og næring, du får ikke noe av det gjennom tyggis. Og det at du mangler næring er det som gjør at du fryser, er energiløs og sliten og ikke klarer å konsentrere deg. Kroppen din prøver desperat å holde seg i live og fungere normalt, men den får ikke det den trenger og begynner å tære på seg selv og ødelegges.

Hvorfor mener du at livet ditt er ødelagt om foreldrene dine får vite dette? De vil nok ditt beste og i dette tilfellet tror jeg ikke du selv vet ditt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regiakakao
1 time siden, Lillemus skrev:

Du bør selvfølgelig spise om du er sulten. At du heller velger å tygge tyggis viser at du er ute å kjøre. Kroppen din trenger mat og næring, du får ikke noe av det gjennom tyggis. Og det at du mangler næring er det som gjør at du fryser, er energiløs og sliten og ikke klarer å konsentrere deg. Kroppen din prøver desperat å holde seg i live og fungere normalt, men den får ikke det den trenger og begynner å tære på seg selv og ødelegges.

Hvorfor mener du at livet ditt er ødelagt om foreldrene dine får vite dette? De vil nok ditt beste og i dette tilfellet tror jeg ikke du selv vet ditt eget beste.

Fordi jeg er problemet ungen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...