Man må være frisk for å kunne være syk

[AnonymBruker]

Dette utrykket har jeg hørt mange ganger. Og det er ofte en realitet. 

Når en som sliter psykisk endelig kommer seg til lege for å få hjelp. Får bare beskjed om å gå hjem å skrive brev for henvisning. Går hjem og trekker seg mer inn i seg selv, og orker ikke å oppsøke lege igjen. 

Dette er feil behandling. Og som den nærmeste føler du deg hjelpesløs.

Anonymkode: abda5...f00

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette utrykket har jeg hørt mange ganger. Og det er ofte en realitet. 

Når en som sliter psykisk endelig kommer seg til lege for å få hjelp. Får bare beskjed om å gå hjem å skrive brev for henvisning. Går hjem og trekker seg mer inn i seg selv, og orker ikke å oppsøke lege igjen. 

Dette er feil behandling. Og som den nærmeste føler du deg hjelpesløs.

Anonymkode: abda5...f00

Håper du orker støtte vedkommende i å skrive et utfyllende brev. Det er vanskelig å få plass til behandling. Et slikt brev er ment å styrke vedkommendes sak, så det er godt ment fra legen, da. 

Man må ikke være frisk for å være syk, men man må være innstilt på å gjøre en innsats selv. Også under behandlingen. 

Anonymkode: 14c92...beb

[AnonymBruker]

Ser frem til den dagen jeg blir bedt om å skrive utfyllende brev om hvorfor jeg er motivert for CT eller gynekologisk undersøkelse. 🤦‍♀️

Anonymkode: 8450a...683

[kupton]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser frem til den dagen jeg blir bedt om å skrive utfyllende brev om hvorfor jeg er motivert for CT eller gynekologisk undersøkelse. 🤦‍♀️

Anonymkode: 8450a...683

Det er her så mange misforstår og har feil forventninger. Hvis jeg har blindtarmbetennelse, er det nok at jeg leverer kroppen min inn på kirurgisk avdeling. Så trekker kirurgen blindtarmen, og min eneste oppgave er å ta noen Paracet og fjerne bandasjen om en uke.

Slik er ikke psykiatrisk behandling. Her er det pasienten som må gjøre mye av jobben. Du kan godt sammenligne det med en idrettsmann og dennes trener. Hvis Therese Johaug ikke vil ut på veien, i styrkerommet eller i løypa, hjelper det ikke hvor flink trener Mikkelsplass er.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, kupton skrev:

Det er her så mange misforstår og har feil forventninger. Hvis jeg har blindtarmbetennelse, er det nok at jeg leverer kroppen min inn på kirurgisk avdeling. Så trekker kirurgen blindtarmen, og min eneste oppgave er å ta noen Paracet og fjerne bandasjen om en uke.

Slik er ikke psykiatrisk behandling. Her er det pasienten som må gjøre mye av jobben. Du kan godt sammenligne det med en idrettsmann og dennes trener. Hvis Therese Johaug ikke vil ut på veien, i styrkerommet eller i løypa, hjelper det ikke hvor flink trener Mikkelsplass er.

Når jeg ble syk og til slutt fikk mot til å be om mer hjelp, så skrev legen henvisningen. Jeg forventer at legene fremdeles bruker litt tid på å snakke med pasienten så pass at han vet hva som bør stå i henvisningen. Med den nye praksisen er jeg redd det er mange som faller utenom hjelp.

Anonymkode: abda5...f00

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Det er her så mange misforstår og har feil forventninger. Hvis jeg har blindtarmbetennelse, er det nok at jeg leverer kroppen min inn på kirurgisk avdeling. Så trekker kirurgen blindtarmen, og min eneste oppgave er å ta noen Paracet og fjerne bandasjen om en uke.

Slik er ikke psykiatrisk behandling. Her er det pasienten som må gjøre mye av jobben. Du kan godt sammenligne det med en idrettsmann og dennes trener. Hvis Therese Johaug ikke vil ut på veien, i styrkerommet eller i løypa, hjelper det ikke hvor flink trener Mikkelsplass er.

Jeg misforstår ingenting. Jeg er helt uenig med deg. 

Anonymkode: 8450a...683

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser frem til den dagen jeg blir bedt om å skrive utfyllende brev om hvorfor jeg er motivert for CT eller gynekologisk undersøkelse. 🤦‍♀️

Anonymkode: 8450a...683

Et pasientopprør bør snart settes i gang mot psykiatriens unnlatenhet og ansvarsøverføring på den enkelte pasient. 

 

Anonymkode: 7f8c2...86f

[kupton]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misforstår ingenting. Jeg er helt uenig med deg. 

Anonymkode: 8450a...683

Det er greit at du ønsker at det var slik. Slik at du bare møtte opp, så gjorde behandleren et eller annet, og så var du frisk. Den behandlingen er dessverre ikke oppfunnet for de aller fleste lidelser. Din aktive medvirkning kreves for vesentlig og varig endring. 

[AnonymBruker]

Så mye tull de driver med i dag så stemmer det veldig bra. Ikke rart man får lite sympati for lønnskravene sine i helsesektor.

Anonymkode: 87405...73c

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så mye tull de driver med i dag så stemmer det veldig bra.

Da er det viktig at du og andre som vet hvordan det skulle vært, kommer frem med dette på en konstruktiv måte.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, kupton skrev:

Da er det viktig at du og andre som vet hvordan det skulle vært, kommer frem med dette på en konstruktiv måte.

Ts her. Jeg har prøvd å få dette frem på en konstruktiv måte i denne tråden. Selv om pasienten må gjøre en innsats for å bli frisk, så forventer jeg fremdeles at fastlegen går i dialog med pasienten slik at fastlegen har et godt grunnlag for å skrive hanvisnung. Vi har ingen å miste. Dette gjelder ikke bare i trafikken. 

Anonymkode: abda5...f00

[frosken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette utrykket har jeg hørt mange ganger. Og det er ofte en realitet. 

Når en som sliter psykisk endelig kommer seg til lege for å få hjelp. Får bare beskjed om å gå hjem å skrive brev for henvisning. Går hjem og trekker seg mer inn i seg selv, og orker ikke å oppsøke lege igjen. 

Dette er feil behandling. Og som den nærmeste føler du deg hjelpesløs.

Anonymkode: abda5...f00

Vet at en del leger gjør det sånn og etter min oppfatning kan det være en ok løsning i noen tilfeller og en helt elendig en i andre. For mennesker som liker å uttrykke seg skriftlig, så kan det fungere godt. Likeledes når det gjelder mennesker som tidligere har gått i behandling og som dermed både har bedre forutsetninger - og kanskje også behov - for selv å fremheve hva de trenger hjelp med. Derimot er det en helt meningsløs strategi dersom for eksempel et ungt menneske for første gang forsøker å be om hjelp med psykiske vansker, og det kan likeledes være en helt håpløs strategi dersom noen er svært deprimert.

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Med den nye praksisen er jeg redd det er mange som faller utenom hjelp.

Anonymkode: abda5...f00

Er dette en ny standard praksis???

Anonymkode: c0796...f69

[Nicklusheletida]

Å, så irritert jeg blir over svarene dine her kupton på trådstarters vegne. Dette er å påføre pårørende enda mer frustrasjon og arbeid. 

Husker noen år tilbake da det var jeg som var pårørende. En psyk pasient kan ikke sammenlignes med Johaug. Virkelig ikke. 😣

Her er det noe dere leger bør skjerpe dere på og prøve sette dere inn i de pårørendes situasjon også som bare stanger hodet i veggen og prøver hjelpe en pasient som ikke klarer å hjelpe seg selv. 

Psyke pasienter er helt avhengig av å friske folk rundt seg. 

All psympati til deg trådstarter. Det er nok du som må skrive dette brevet, tenker jeg. 

Det er en kamp å få hjelp, men en dag kan du forhåpentligvis klappe deg selv på skuldra og takke deg selv. 

Du er flink.  

 

Endret 12. juni 2019 av Nicklusheletida
.

[kupton]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Å, så irritert jeg blir over svarene dine her kupton på trådstarters vegne.

La meg klargjøre:

Det er selvsagt for meg at en fastlege skal sette seg så grundig inn i pasientens problemer at det kan skrives en utfyllende henvisning som står seg alene.

Jeg er kjent med at psykiatrinorge er har ulike rutiner. Det jeg er vant med er at den offentlige psykiatrien tar tilnærmet alle pasienter fra alle diagnosegrupper og funksjonsnivå. Det mener jeg bør være utgangspunktet i hele Norge. Nå er det ikke slik. I det mange kaller sentrale deler av Norge tar det offentlige bare de alvorligste tilfellene, mens de enklere tilfellene henvises til de private, og der pasientene må skrive sine egne henvisninger for å gjøre seg interessante nok for å bli tatt inn. Den personlige henvisningen blir et middel for å selge seg inn hos en behandler. Jeg synes dette systemet er helt meningsløst.

Men når henvisningen er sendt, behandlet og pasienten har fått time, ville de aller fleste, for sin egen del, ha godt av å skrive sin egen henvisning enten de tar denne med til første time eller de legger den i skuffen. Det å tvinge seg selv til å tenke gjennom og skriftliggjøre hva en mener er hovedutfordringen og hvordan en ser for seg at denne kan løses, er svært nyttig.

At noen blir overrasket, støtt, krenket eller noe lignende av at behandler ber dem fortelle om seg selv, sine problemer og hva de selv tenker er veien videre, mener jeg bunner i misforståelser eller feil forventninger. Likeledes hvis pasienten mener en har bidratt med sitt kun ved å møte opp, og en forventer at behandler fikser resten. Slik er ikke psykiatrisk behandling.

Hvor mye og hvordan pasienten kan og må bidra er selvsagt helt ulikt og avhengig av pasientens tilstand og funksjonsnivå, men økende med gradvis bedring.

[Nicklusheletida]

40 minutter siden, kupton skrev:

La meg klargjøre:

Det er selvsagt for meg at en fastlege skal sette seg så grundig inn i pasientens problemer at det kan skrives en utfyllende henvisning som står seg alene.

Jeg er kjent med at psykiatrinorge er har ulike rutiner. Det jeg er vant med er at den offentlige psykiatrien tar tilnærmet alle pasienter fra alle diagnosegrupper og funksjonsnivå. Det mener jeg bør være utgangspunktet i hele Norge. Nå er det ikke slik. I det mange kaller sentrale deler av Norge tar det offentlige bare de alvorligste tilfellene, mens de enklere tilfellene henvises til de private, og der pasientene må skrive sine egne henvisninger for å gjøre seg interessante nok for å bli tatt inn. Den personlige henvisningen blir et middel for å selge seg inn hos en behandler. Jeg synes dette systemet er helt meningsløst.

Men når henvisningen er sendt, behandlet og pasienten har fått time, ville de aller fleste, for sin egen del, ha godt av å skrive sin egen henvisning enten de tar denne med til første time eller de legger den i skuffen. Det å tvinge seg selv til å tenke gjennom og skriftliggjøre hva en mener er hovedutfordringen og hvordan en ser for seg at denne kan løses, er svært nyttig.

At noen blir overrasket, støtt, krenket eller noe lignende av at behandler ber dem fortelle om seg selv, sine problemer og hva de selv tenker er veien videre, mener jeg bunner i misforståelser eller feil forventninger. Likeledes hvis pasienten mener en har bidratt med sitt kun ved å møte opp, og en forventer at behandler fikser resten. Slik er ikke psykiatrisk behandling.

Hvor mye og hvordan pasienten kan og må bidra er selvsagt helt ulikt og avhengig av pasientens tilstand og funksjonsnivå, men økende med gradvis bedring.

Det siste er jeg enig i. 

Men når pasienten er på det nivå at hen tror ingen klarer å hjelpe og alt er bare håpløst, da nytter det ikke med en slik fremgangsmåte. Pasienten vil bare føle at legen kunne ikke hjelpe han heller og så må pårørende starte på nytt.

Pårørende må ofte kjempe to kamper. På hjemmebane for å prøve å få pasienten til å skjønne at helsevesenet kan hjelpe og helsevesenet til å ta ansvar. Hvis ikke helsevesenet tar ansvar, så bekrefter det det pasienten allerede tror. Ingen kan hjelpe.

Det første møtet bør ikke være slik, det fungerer kun når pasienten begynner å bli friskere.

Hvis jeg kommer til et verksted og sier at bilen min fusker , det er rare lyder i den osv, da forventer jeg at verkstedet finner ut hva som skal gjøres. Jeg forventer ikke å bli sendt hjem for finne ut hva verkstedet kan gjøre for bilen min . 

Når bilen er « frisk » er det mitt ansvar å stelle pent med den og vedlikholde den. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Hvis jeg kommer til et verksted og sier at bilen min fusker , det er rare lyder i den osv, da forventer jeg at verkstedet finner ut hva som skal gjøres. Jeg forventer ikke å bli sendt hjem for finne ut hva verkstedet kan gjøre for bilen min . 

Når bilen er « frisk » er det mitt ansvar å stelle pent med den og vedlikholde den. 

Så bra sammenligning! Kanskje jeg kommer til å bruke den i en klage jeg har tenkt å skrive om en selvutnevnt portvokter til Edens hage. Nemlig en psykiater som mener hun bedriver BET.

Hvis du som pasient ikke kan fortelle henne hva de ansatte kan hjelpe deg med, så får du ikke hjelp. Det hjelper ikke å svare at du ikke har sett menyen og derfor ikke kan uttale deg. Det hjelper heller ikke å si at du trodde at de som er høyt utdannede visste bedre enn deg hvilken hjelp som er best for deg. 

 

Anonymkode: 7f8c2...86f

[kupton]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Hvis jeg kommer til et verksted og sier at bilen min fusker , det er rare lyder i den osv, da forventer jeg at verkstedet finner ut hva som skal gjøres. Jeg forventer ikke å bli sendt hjem for finne ut hva verkstedet kan gjøre for bilen min .

Da har du allerede bidratt med det første - plagene/symptomene. Det er selvsagt verkstedet som til sist skal finne ut hva som feiler bilen din og deretter fikse den. Men det kan jo være at du har noen tanker om hva årsaken er og ønsker å bidra med disse.

Men jeg ser at forventningene om "brukermedvirkning" har kommet lengre hos mange behandlere enn hos mange av pasientene. I "gamle dager" var det uhørt at pasienten kom med forslag til diagnose, årsak, og evt behandling. Da var det ene og alene legen sitt område.

[Nicklusheletida]

 

 

59 minutter siden, kupton skrev:

Da har du allerede bidratt med det første - plagene/symptomene. Det er selvsagt verkstedet som til sist skal finne ut hva som feiler bilen din og deretter fikse den. Men det kan jo være at du har noen tanker om hva årsaken er og ønsker å bidra med disse.

Men jeg ser at forventningene om "brukermedvirkning" har kommet lengre hos mange behandlere enn hos mange av pasientene. I "gamle dager" var det uhørt at pasienten kom med forslag til diagnose, årsak, og evt behandling. Da var det ene og alene legen sitt område.

Jeg må kommentere det siste avsnittet. 

Pasienten selv skjønner jo ikke alltid hva som er problemet. De skjønner at de har et problem, men gjerne bare at de har det dårlig. F.eks psykotiske pasienter.

Pårørende kan bidra hvis de får lov, men det er i hvert fall uhørt.

 

 

 

 

 

[emilie321]

2 timer siden, kupton skrev:

Da har du allerede bidratt med det første - plagene/symptomene. Det er selvsagt verkstedet som til sist skal finne ut hva som feiler bilen din og deretter fikse den. Men det kan jo være at du har noen tanker om hva årsaken er og ønsker å bidra med disse.

Men jeg ser at forventningene om "brukermedvirkning" har kommet lengre hos mange behandlere enn hos mange av pasientene. I "gamle dager" var det uhørt at pasienten kom med forslag til diagnose, årsak, og evt behandling. Da var det ene og alene legen sitt område.

Ja, da jeg en gang lurte på hvilken diagnose jeg hadde, så sa vedkommende lege; de pasientene som er opptatt av diagnose, de er altfor sykdomsfokusert.

Heldigvis er dette mange år siden.