Når familien blander seg inn i valgene dine

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd det? Jeg er godt voksen. Og jeg har en hyggelig familie, men de er veldig å blande seg i mitt valg av forhold/ partner i livet.  Foreks, : min mor kan si : du skulle ha ventet med å flytte sammen med din samboer. Men da jeg bodde alene sa hun det motsatte: hvorfor flytter du ikke sammen med han osv? 

Anonymkode: 39704...b12

[AnonymBruker]

Jeg har sagt utad at jeg er lykkelig med å bo med han. Men blir litt trist når jeg får allikevel høre : du burde ha ventet , eller du burde gjerne bo alene for resten av livet.. 

Anonymkode: 39704...b12

[Gjest Xtra]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd det? Jeg er godt voksen. Og jeg har en hyggelig familie, men de er veldig å blande seg i mitt valg av forhold/ partner i livet.  Foreks, : min mor kan si : du skulle ha ventet med å flytte sammen med din samboer. Men da jeg bodde alene sa hun det motsatte: hvorfor flytter du ikke sammen med han osv? 

Anonymkode: 39704...b12

 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt utad at jeg er lykkelig med å bo med han. Men blir litt trist når jeg får allikevel høre : du burde ha ventet , eller du burde gjerne bo alene for resten av livet.. 

Anonymkode: 39704...b12

Foreldrene mine har også bestandig kommentert mine valg, men jeg er voksen og bryr meg ikke om det. Du trenger ikke bry deg om hva dine foreldre mener om ditt liv.

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men blir litt trist når jeg får allikevel høre : du burde ha ventet , eller du burde gjerne bo alene for resten av livet.. 

Å si at noen burde bo alene resten av livet, trenger virkelig en begrunnelse. For meg høres det ut som noe man sier i en krangel.

Ellers er det vel slik at enkelte foreldre har problemet med å slippe taket og forstå at barna er (helt) voksne og dermed bestemmer over jobb, bosted og kjæreste / familieliv selv. Hvis du er enebarn (?), blir det kanskje ekstra tydelig.

Det finnes ingen generell regel for hva som er det "riktige" tidspunktet for å flytte sammen. Jeg synes det er rart at noen sier sånt hvis det ikke er ekstremt tidlig eller man selv har fortalt om eller klaget over noe som tyder på at det var for tidlig (at det for eksempel har kommet fram noe viktig som burde vært avklart først).

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreks, : min mor kan si : du skulle ha ventet med å flytte sammen med din samboer. Men da jeg bodde alene sa hun det motsatte: hvorfor flytter du ikke sammen med han osv? 

Hvis dette er typisk (at hun skifter mening), er det kanskje lettere å la være å bry seg om det...

[AnonymBruker]

29 minutter siden, laban skrev:

Å si at noen burde bo alene resten av livet, trenger virkelig en begrunnelse. For meg høres det ut som noe man sier i en krangel.

Ellers er det vel slik at enkelte foreldre har problemet med å slippe taket og forstå at barna er (helt) voksne og dermed bestemmer over jobb, bosted og kjæreste / familieliv selv. Hvis du er enebarn (?), blir det kanskje ekstra tydelig.

Det finnes ingen generell regel for hva som er det "riktige" tidspunktet for å flytte sammen. Jeg synes det er rart at noen sier sånt hvis det ikke er ekstremt tidlig eller man selv har fortalt om eller klaget over noe som tyder på at det var for tidlig (at det for eksempel har kommet fram noe viktig som burde vært avklart først).

Hvis dette er typisk (at hun skifter mening), er det kanskje lettere å la være å bry seg om det...

Da jeg var singel så sa hun at jeg burde hatt en mann og vært samboer. Da jeg endelig hadde funnet en mann så sa hun at det var kjekt, men hun synes at vi burde bo sammen. Da vi flyttet sammen så sier hun at den leiligheten som jeg hadde var faktisk ganske fin og at kanskje jeg burde bodde der resten av livet, uten å blitt samboer. Hun vingler i sine meninger. Men jeg vet at hun mener alt godt. 

Det virker som om hun ser på meg som barnet ennå desverre. 

Det er mulig at hun ser noen negative tendenser i forholdet mitt. Altså han er veldig travel og har lite tid til meg selv om vi bor sammen. Men jeg klager ikke over det. Det er meg som må leve med den delen. Ikke henne. Hun har en tendens til å ringe meg å spørre om hvor han er.. er han ikke med deg nå osv? . Men han er mitt valg å leve med. 

Jeg er litt usikker på hvorfor hun bekymrer seg. Men det er ikke sikkert at det har med verken han eller meg å gjøre. Hun sier at hun synes han er snill. Hun har alltid vært veldig overbeskyttende og veldig å bekymre seg for alt mulig i alle forhold jeg har hatt. Men jeg får bare si kort om hun kommenterer noe om at dette er mitt valg å leve med. 

 

Anonymkode: 39704...b12

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Xtra skrev:

 

Foreldrene mine har også bestandig kommentert mine valg, men jeg er voksen og bryr meg ikke om det. Du trenger ikke bry deg om hva dine foreldre mener om ditt liv.

Ok da er jeg ikke alene om å ha foreldre som kommenterer mine valg. De mener det nok godt men det som er litt frustrerende iblant er kommentarer som : "du skulle ventet noen måneder til med å bli samboer". "Du skulle aldri flyttet ut av den leiligheten du hadde". Gjort er gjort, og valg ble tatt. Desverre så har ikke mine foreldre noe å si om mitt valg av menn eller leilighet. Men jeg tilgir henne for det. Men jeg må lære å ikke bry meg. Jeg tar meg litt nær av det når hun begynner å bekymre seg. 

Anonymkode: 39704...b12

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd det? Jeg er godt voksen. Og jeg har en hyggelig familie, men de er veldig å blande seg i mitt valg av forhold/ partner i livet.  Foreks, : min mor kan si : du skulle ha ventet med å flytte sammen med din samboer. Men da jeg bodde alene sa hun det motsatte: hvorfor flytter du ikke sammen med han osv? 

Anonymkode: 39704...b12

Ikke noe å bry seg om, men det skader jo ikke om du sier at hun ikke har noe med det, det er ditt liv.

Min mor sa hele tiden da jeg var gravid med min første at vi ikke måtte la det gå for lang tid før vi fikk nr 2. Nå var nr. 1 hjertebarn og det var mye sykehus og greier, men allikevel ble jeg gravid igjen, godt planlagt, da han var 15 mnd. Og da var visa - "Det ble nå vel tett da, dere burde kanskje ha ventet litt?" Det mangler en mnd på at det er to år mellom mine og for oss var det helt perfekt.  Hun fikk kort og klar beskjed om at hun hadde da virkelig sagt noe helt annet tidligere og at nr. 2 var minst like planlagt som nr. 1. Hørte ikke noe mer etter det.  

[Nicklusheletida]

Jeg er heldigvis ikke plaget med det og de elsker samboeren min. Spesielt min mor kommenterer hele tiden hvor fantastisk han er

De blander seg ikke opp i noen valg jeg gjør. Det eneste var da jeg var nyskilt og skulle kjøpe meg ny bil. Da blandet min far seg opp i det uten at jeg ba om råd, men det var godt ment.

[AnonymBruker]

Det er nok godt ment, men det gjelder å ta sine egne valg og vurderinger og ikke høre på det. 

Min mor har så lett for å si: du skulle gjort ting annerledes osv men gjort er gjort, og valg ble tatt.  Jeg vurderte nøye valgene før jeg tok dem. 

Tror dette har med at de føler at barnet sitt alltid er barnet sitt uavhengig av alder. 

Anonymkode: 39704...b12