Kupton: jeg trenger noen råd for å komme meg videre i livet

[Gjest franklyscarlet]

Ja, hei. Meg igjen. Beklager at dette ble litt langt.

Jeg har vært hypo/manisk i snart fem måneder. Holder det noenlunde i sjakk med Zyprexa, men, du vet, manien ligger der og ulmer. Jeg har gjort mye dumt, men når jeg tar Zyprexa klarer jeg å oppføre meg. - Men jeg kan ikke ta Zyprexa i evigheter. Det messer med bulimien min. Jeg har ikke gått opp i vekt, men jeg er konstant sulten, og det er hardt og krevende å holde vekta. Og jeg har begynt å kaste opp ca. tre ganger i uka. Det er ikke så ille, men lell.

Snart skal jeg begynne på Lamictal igjen. Sist fikk jeg utslett over alt på beina på 5 mg. Jeg hadde god effekt av medisinen, men hudreaksjonen var alvorlig (ikke det alvorlige lamictalutslettet, men legen sa det var alvorlig likevel). Det er 2 mg jeg skal prøve nå, men jeg er ganske redd. Er det ikke sannsynlig at jeg får utslett igjen. En gang allergisk, alltid allergisk, eller?

Vet du om noe annet enn Latuda som er nytt, men ikke egentlig gis mot bpl? Noe annet enn det "vanlige" som det går an å spørre legen om å få prøve? Jeg er litt desperat etter medisiner/behandling som normaliserer ... alt igjen.

Og så lurer jeg på om du har noen råd å komme med til meg som ønsker å studere fra høsten. Jeg har klart å ta en bachelor, men i etterkant har jeg feilet tre ulike studier på grunn av bipolariteten. Nå vil jeg prøve igjen, men jeg er redd for å mislykkes. Tenker samtidig at å slutte å prøve også er å mislykkes (for meg personlig). Hvordan kan en med ganske alvorlig (som psykologen kaller det) bp1 klare å ta en mastergrad? Jeg har lyst og er motivert, men redd for å miste kontroll, og at alt skal gå i dass. 

Jeg tenkte også å spørre NAV om jeg kan få studiet som tiltak. Det er et samlingsbasert deltidsstudium med kun tre uker oppmøte pr. semester, og det er en viss sjanse for at jeg kan få det til. - Men i tilfelle "historien" gjentar seg, så er det greit å fortsatt være i NAV systemet, hvis du skjønner? Sist jeg prøvde å studere begynte jeg å bli psykotisk etter to uker, og etter fem måneder svevde jeg mellom liv og død.

Tror du at NAV kan gå med på videreutdanning som tiltak? Eller hva tenker du om det? Selv synes jeg at jeg har noen gode argumenter, men jeg kvier meg for å spørre, fordi det alltid går veldig dårlig i møte med NAV når jeg er manisk. Det blir alltid så mange misforståelser.

Argumentene mine er:
- Det er arbeidsrettet.
- Jeg signaliserer at jeg gjerne vil ut i arbeid etter hvert.
- Masteren kan gi meg tilgang til roligere jobber enn bacheloren min kan. Bedre for å holde meg stabil.
- Jeg får øvd meg på litt mer struktur i hverdagen. 
- Jeg får trent hjernen litt. Merker at bipolariteten kan gjøre meg treigere, "dummere", ukonsentrert, etc. Kanskje jeg har godt av å lære noe nytt, og å lese litt. 
- Hvis det går bra, vil det øke selvtilliten og selvbildet mitt, og jeg slipper å føle meg utenfor i samfunnet. 

Hilsen meg, som ønsker meg et "vanlig liv".

[kupton]

Jeg mener det er viktig å ta en ting av gangen. Det som må prioriteres nå er å bli eutym. Etter så lang tid, synes jeg tiden er inne for innleggelse for å få skikkelig tak på denne manien din. Egentlig synes jeg manier alltid skal føre til umiddelbar innleggelse og  kraftig medisinering for å gjøre varigheten kortest mulig. Har meget god erfaring med det. Synes ikke du skal snakke med NAV før du er eutym.

[Gjest franklyscarlet]

23 minutter siden, kupton skrev:

Jeg mener det er viktig å ta en ting av gangen. Det som må prioriteres nå er å bli eutym. Etter så lang tid, synes jeg tiden er inne for innleggelse for å få skikkelig tak på denne manien din. Egentlig synes jeg manier alltid skal føre til umiddelbar innleggelse og  kraftig medisinering for å gjøre varigheten kortest mulig. Har meget god erfaring med det. Synes ikke du skal snakke med NAV før du er eutym.

Mm, ok. Takk for at du svarte meg. Psykologen sier at han vil prøve å unngå innleggelse fordi jeg ikke liker å være innlagt, og han vil ikke overkjøre meg. Og at teamet hans er enige så lenge jeg tar Zyprexa. De sier at jeg må "ned", og at jeg skal ta 15 mg Zyprexa i døgnet på ubestemt tid. Det gjør at jeg veksler mellom å være megatrøtt og hyper. Lurer på hvor lang tid det tar før det får meg ned.

[kupton]

1 time siden, franklyscarlet skrev:

fordi jeg ikke liker å være innlagt,

Jeg må innrømme at jeg er dr......lei ordet liker. Mange ganger i livet gjelder dette: A woman must do what a woman must do" - enten en liker det eller ikke.

Hva taper du med å gå syk så lenge? Hva skjer med hjernen din og de kognitive funksjoner? Hvor mange bruer brennes?

[Gjest franklyscarlet]

Jaja, ro ned temperamentet litt. Hvis de ikke er bekymret nok til å legge meg inn på DPS, hvorfor skal jeg være bekymret, da?

[Gjest franklyscarlet]

OG, hvilken manisk person, woman eller mann, ber om å bli lagt inn? Jeg har jo ikke tid til det. Jeg synes ikke at det er nødvendig. Psykologen synes ikke det er nødvendig. Altså. Derfor er jeg ikke lagt inn.

Kan du ikke ytre meningene dine på en hyggeligere måte? Du av alle burde vel vite hvor langt en kommer med å diskutere med en manisk person på den måten DER😤🙄

Ønsker deg en fin sommerdag☀️

[Gjest elina777]

Jeg har frivillig blitt innlagt ved mani. Orket ikke la det eskalere til beltelegging og 1 måneds hukommelsestap 

[kupton]

1 time siden, franklyscarlet skrev:

Kan du ikke ytre meningene dine på en hyggeligere måte?

Manikere oppfatter sjelden kritiske meninger som hyggelige, og noen ganger trenger jeg å være tydelig.

[Gjest franklyscarlet]

16 minutter siden, kupton skrev:

Manikere oppfatter sjelden kritiske meninger som hyggelige, og noen ganger trenger jeg å være tydelig.

Ok. Ser den. Det var bare ikke helt tydelig for meg. Jeg synes det ble litt vel mange ting på en gang. Fikk blanda inn alt fra anti-feminisme til sur gubbe-syndrom. - Men det var muligens feiltolkninger.

Uansett. Jeg setter pris på svar fra deg, altså, og jeg mener ikke å provosere. Håper du skjønner det  

[frosken]

16 timer siden, franklyscarlet skrev:

Og så lurer jeg på om du har noen råd å komme med til meg som ønsker å studere fra høsten. Jeg har klart å ta en bachelor, men i etterkant har jeg feilet tre ulike studier på grunn av bipolariteten. Nå vil jeg prøve igjen, men jeg er redd for å mislykkes. Tenker samtidig at å slutte å prøve også er å mislykkes (for meg personlig). Hvordan kan en med ganske alvorlig (som psykologen kaller det) bp1 klare å ta en mastergrad? Jeg har lyst og er motivert, men redd for å miste kontroll, og at alt skal gå i dass. 

Jeg tenkte også å spørre NAV om jeg kan få studiet som tiltak. Det er et samlingsbasert deltidsstudium med kun tre uker oppmøte pr. semester, og det er en viss sjanse for at jeg kan få det til. - Men i tilfelle "historien" gjentar seg, så er det greit å fortsatt være i NAV systemet, hvis du skjønner? Sist jeg prøvde å studere begynte jeg å bli psykotisk etter to uker, og etter fem måneder svevde jeg mellom liv og død.

Tror du at NAV kan gå med på videreutdanning som tiltak? Eller hva tenker du om det? Selv synes jeg at jeg har noen gode argumenter, men jeg kvier meg for å spørre, fordi det alltid går veldig dårlig i møte med NAV når jeg er manisk. Det blir alltid så mange misforståelser.

Argumentene mine er:
- Det er arbeidsrettet.
- Jeg signaliserer at jeg gjerne vil ut i arbeid etter hvert.
- Masteren kan gi meg tilgang til roligere jobber enn bacheloren min kan. Bedre for å holde meg stabil.
- Jeg får øvd meg på litt mer struktur i hverdagen. 
- Jeg får trent hjernen litt. Merker at bipolariteten kan gjøre meg treigere, "dummere", ukonsentrert, etc. Kanskje jeg har godt av å lære noe nytt, og å lese litt. 
- Hvis det går bra, vil det øke selvtilliten og selvbildet mitt, og jeg slipper å føle meg utenfor i samfunnet. 

Hilsen meg, som ønsker meg et "vanlig liv".

Det er meningsløst å påbegynne et studium når du er så ustabil. Du kan selvfølgelig klare å ta en mastergrad, men forutsetningene er ikke tilstede akkurat nå. For meg høres det dumt ut å bruke opp studiemulighetene dine i en fase hvor det hovedsakelig vil komme negative ting ut av å studere. Selv om det bare en noen få samlinger i løpet av semesteret, så vil du bli oppfattet som påfallende dersom du møter opp før du er friskere. 

[Gjest franklyscarlet]

6 timer siden, frosken skrev:

Det er meningsløst å påbegynne et studium når du er så ustabil. Du kan selvfølgelig klare å ta en mastergrad, men forutsetningene er ikke tilstede akkurat nå. For meg høres det dumt ut å bruke opp studiemulighetene dine i en fase hvor det hovedsakelig vil komme negative ting ut av å studere. Selv om det bare en noen få samlinger i løpet av semesteret, så vil du bli oppfattet som påfallende dersom du møter opp før du er friskere. 

Mhm. Du har noen gode poeng. - Men hva om jeg aldri blir stabil😩

[frosken]

2 timer siden, franklyscarlet skrev:

Mhm. Du har noen gode poeng. - Men hva om jeg aldri blir stabil😩

De jeg har kjent med bipolar 1, svingte voldsomt som unge voksne. Etter hvert fant man frem til hvilke medikamenter som fungerte, de selv ble gode på å håndtere symptomer og kanskje hjalp det også å bli "ordentlig" voksne. Resultatet har i hvert fall vært at de etter hvert ble stabile og velfungerende, til tross for at noen perioder er mer utfordrende enn andre. 

[kupton]

2 timer siden, franklyscarlet skrev:

Men hva om jeg aldri blir stabil😩

Beklager at jeg gjentar meg selv, men for å bli stabil er det helt nødvendig at en tar ethvert utbrudd alvorlig enten det er nedover eller oppover. Med alvorlig mener jeg at en straks setter inn kraftig behandling for å bli eutym. Jeg synes måten du blir behandlet på nå er helt uforsvarlig og ikke faglig begrunnet.

[Bergogdal]

5 minutter siden, kupton skrev:

Beklager at jeg gjentar meg selv, men for å bli stabil er det helt nødvendig at en tar ethvert utbrudd alvorlig enten det er nedover eller oppover. Med alvorlig mener jeg at en straks setter inn kraftig behandling for å bli eutym. Jeg synes måten du blir behandlet på nå er helt uforsvarlig og ikke faglig begrunnet.

Sånn går det når psykologer får være 1 pilot selv ved biologiske sykdommer som bp.

[Gjest franklyscarlet]

4 timer siden, kupton skrev:

Beklager at jeg gjentar meg selv, men for å bli stabil er det helt nødvendig at en tar ethvert utbrudd alvorlig enten det er nedover eller oppover. Med alvorlig mener jeg at en straks setter inn kraftig behandling for å bli eutym. Jeg synes måten du blir behandlet på nå er helt uforsvarlig og ikke faglig begrunnet.

Du. Jeg vet at du har rett. Merker selv at jeg har mista kontrollen. Akkurat nå tenker jeg at jeg skal gå til legen og be om innleggelse når jeg kommer hjem fra ferie. Vet du kommer til å tenke noe sånt som: «drit i ferien», men jeg har betalt ganske mye for den, så jeg må dra på den. 

De på min DPS kan som nevnt ikke så mye om bipolaritet. Særlig ikke psykiateren.

[Gjest franklyscarlet]

4 timer siden, Bergogdal skrev:

Sånn går det når psykologer får være 1 pilot selv ved biologiske sykdommer som bp.

Det er for dårlig tilbud for bipolare ved DPSet der jeg går. Tror jeg😬

[ISW]

20 timer siden, franklyscarlet skrev:

Vet du kommer til å tenke noe sånt som: «drit i ferien», men jeg har betalt ganske mye for den, så jeg må dra på den. 

Ville du prioritert ferie framfor behandling hvis du hadde kreft eller hjerteinfarkt?

Problemet her er dessverre like mye at du selv ikke skjønner hvilken alvorlig sykdom du har. Mani er det verste hjernen kan utsettes for og du kan komme til å slite med følgene av dette i år og tiår hvis du ikke tar tak ASAP.