Hvordan håndtere slike mennesker ?

[AnonymBruker]

Hvordan skal man forholde seg til mennesker som driver med draps trusler og slik ? 

Har et menneske i live mitt som gjør det og som ikke ser at det er galt eller feil. Dette har blitt en trend i huset! 

Jeg er så lei av å bli drapstruet for den minste lille tingen jeg gjør feil. 

Det sies at blod er tykkere enn vann, men dette tror jeg ingenting på lenger. 

Han kan finne på å draps true meg om jeg sier han imot. 

Han sier aldri unnskyld for ting han gjør. Jeg er så sliten av han. 

Når jeg spør om han virkelig ønsker å knivstikke meg så svarer han nei, men det er du som fikk meg til å si det på grunn av det og det. 

Han har også fått meg innlagt på tvang inne på psykiatrien for å få fred av meg. Han ringte amk og sa til de at jeg hadde sakt at jeg kommer til å ta mitt eget liv ( noe jeg IKKE HAR GJORT!) politiet tvang meg med til legevakta og der gråt jeg som en liten unge og var utagerende. ( ikke fysisk men med ord)... Legen konkluderte da med at jeg var til fare for meg selv og andre. Derfor blei jeg stukket med en sprøyte og sendt videre til lukka psykiatrisk avdeling. Der lå jeg 10 dager på et rom og gråt, banket på veggene og hylte i frustrasjon. De slapp meg ut til slutt og jeg dro tilbake hjem. Han virket så glad da han så meg, det var det jeg trodde først, men så sa han til meg ( du vet at det hær skjer neste gang du ikke gjør som jeg sier eller hvis du ikke hører på meg igjen) … Dette har påvirket meg psykisk og nå sliter jeg virkelig med psyken min. Har prøvd å ta mitt eget liv på ordentlig etter det hær og da var det samme greie på nytt igjen. Legevakt, innlagt og tilbake til han. 

 

Den eneste grunnen til at jeg fortsatt bor sammen med han er at jeg ikke har fått en jobb enda. Er øknomisk avhengig av han 😢

Jeg kan heller ikke anmelde han fordi han har andre barn, men han oppfører seg ikke slik mot de eller når de er til stede. Jeg vil ikke at de skal løsrives fra sin egen far på grunn av meg. Jeg er det eneste «barnet» han ser på som en djevel. ( setter det i gåsetegn fordi jeg er 19 år gammel og ikke et lite barn lenger) .Han hater meg så mye og hater alt som har med meg å gjøre, men samtidig så vil han ikke skyve meg unna. 

 

Hvordan kan jeg hjelpe han til å hjelpe seg selv ? Han innrømmer ikke at han har et problem og han ser det heller ikke selv… 

Han roper og snakker i et når man konfronterer han og da får jeg jo bare sakt 2 setninger ut av hele samtalen. 

Jeg vil redde han før han ødelegger meg og sitt eget liv… 

Jeg har prøvd å få han til psykolog, men han nekter! Hva skal jeg gjøre da ?! Jeg mååå hjelpe han! 

 

 

 

 

Anonymkode: 3b699...37d

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal man forholde seg til mennesker som driver med draps trusler og slik ? 

Har et menneske i live mitt som gjør det og som ikke ser at det er galt eller feil. Dette har blitt en trend i huset! 

Jeg er så lei av å bli drapstruet for den minste lille tingen jeg gjør feil. 

Det sies at blod er tykkere enn vann, men dette tror jeg ingenting på lenger. 

Han kan finne på å draps true meg om jeg sier han imot. 

Han sier aldri unnskyld for ting han gjør. Jeg er så sliten av han. 

Når jeg spør om han virkelig ønsker å knivstikke meg så svarer han nei, men det er du som fikk meg til å si det på grunn av det og det. 

Han har også fått meg innlagt på tvang inne på psykiatrien for å få fred av meg. Han ringte amk og sa til de at jeg hadde sakt at jeg kommer til å ta mitt eget liv ( noe jeg IKKE HAR GJORT!) politiet tvang meg med til legevakta og der gråt jeg som en liten unge og var utagerende. ( ikke fysisk men med ord)... Legen konkluderte da med at jeg var til fare for meg selv og andre. Derfor blei jeg stukket med en sprøyte og sendt videre til lukka psykiatrisk avdeling. Der lå jeg 10 dager på et rom og gråt, banket på veggene og hylte i frustrasjon. De slapp meg ut til slutt og jeg dro tilbake hjem. Han virket så glad da han så meg, det var det jeg trodde først, men så sa han til meg ( du vet at det hær skjer neste gang du ikke gjør som jeg sier eller hvis du ikke hører på meg igjen) … Dette har påvirket meg psykisk og nå sliter jeg virkelig med psyken min. Har prøvd å ta mitt eget liv på ordentlig etter det hær og da var det samme greie på nytt igjen. Legevakt, innlagt og tilbake til han. 

 

Den eneste grunnen til at jeg fortsatt bor sammen med han er at jeg ikke har fått en jobb enda. Er øknomisk avhengig av han 😢

Jeg kan heller ikke anmelde han fordi han har andre barn, men han oppfører seg ikke slik mot de eller når de er til stede. Jeg vil ikke at de skal løsrives fra sin egen far på grunn av meg. Jeg er det eneste «barnet» han ser på som en djevel. ( setter det i gåsetegn fordi jeg er 19 år gammel og ikke et lite barn lenger) .Han hater meg så mye og hater alt som har med meg å gjøre, men samtidig så vil han ikke skyve meg unna. 

 

Hvordan kan jeg hjelpe han til å hjelpe seg selv ? Han innrømmer ikke at han har et problem og han ser det heller ikke selv… 

Han roper og snakker i et når man konfronterer han og da får jeg jo bare sakt 2 setninger ut av hele samtalen. 

Jeg vil redde han før han ødelegger meg og sitt eget liv… 

Jeg har prøvd å få han til psykolog, men han nekter! Hva skal jeg gjøre da ?! Jeg mååå hjelpe han! 

 

 

 

 

Anonymkode: 3b699...37d

Slik jeg forstår deg, så skriver du om din far? Det er ikke din oppgave å hjelpe ham med sine problemer, og jeg kan heller ikke se at du beskriver problemer som er egnet til behandling hos psykolog. 

Ditt fokus bør nok være på hvordan du skal kunne flytte hjemmefra og bli mer selvstendig. Siden du er 19 år, så er du kanskje akkurat ferdig med VGS? Hvilke planer har du for høsten? Dersom du kommer i gang med jobb eller utdanning, så vil du kunne flytte for deg selv, noe som virker å være viktig for at du skal kunne få en bedre hverdag. 

[AnonymBruker]

Er det en lege du snakker om må du snarest finne ut hvorfor du konsulterer ham og kutte ham ut dersom han hindrer deg din naturlige utvikling som menneske. Er det en av din forelder trenger du kanskje en utdanningsplan og et sted å bo. Kan man ikke ta det opp med sin forelder må man kunne ta det opp med fastlegen og nav synes jeg. Kanskje om du fortsatte skolegang et annet sted slik at dine foreldre måtte komme på besøk om de ønsket samtale at det ville bli bedre. At du prøver fortsatt å få støttesamtaler og hjelp hos lege eller psykolog ville være naturlig synes jeg etter alt du har vært gjennom alt i kanskje veldig ung alder. Håper du finner noe interessant å gjøre til høsten og får god støtte og hjelp nå du trenger som mest.

Anonymkode: 85f8f...138

[Gjest Surrehuggu]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det en lege du snakker om må du snarest finne ut hvorfor du konsulterer ham og kutte ham ut dersom han hindrer deg din naturlige utvikling som menneske. 

Anonymkode: 85f8f...138

Det er ikke noen leger her til lands som drapstruer sine pasienter.

[AnonymBruker]

De fleste mennesker gjør bare sitt ytterste tror jeg før å unngå slike mennesker. Lønnsomhet er alt hva folk måler etter i dag har jeg inntrykk av og alt er rådyrt så Ingen ønsker å kaste bort masse av sin egen eller andres tid og ressurser på tull.

En annen sak er at jeg ikke tror alt er egnet for rene lønnsomhetsvurderinger. Vi er jo nærmest roboter blitt hvis penger ert det eneste i livet som motiverer oss.

Men jeg husker også en radiomontasje som gjorde mye inntrykk. Det var en ung jente som stod foran en grav og prøvet å forstå hvordan morens samboer i en periode som nå var gått bort kunne være slik med dem som han hadde vært. Han hadde bare lurt dem opp i stry og den voksenkontakten senn jenta hadde fått var veldig sporadisk og uendelig  sår å tenke på. Samtidig formidlet hun så fint hvordan også han var en skjebne fange på sin måte i å leve opp til kanskje hva han trodde var det rette. Kanskje også med diagnoser som helt ut forstår?

Man tenker så mye ,men for de som rammes så hårdt er det liten trøst.

Anonymkode: 85f8f...138

[stjernestøv]

Jeg vil si unngå slike mennesker mest mulig, har møtt sorten og det som hjalp var å overse og overhøre. Nytter ikke å diskutere med dem.