Autisme baby

[AnonymBruker]

Hei! 

Sønnen min er 10 mnd, og siden han var 3 mnd har jeg vært bekymret for autisme. Han var dysmatur når han ble født, og ammingen gikk ikke så bra som jeg ville. Jeg leste en plass at babyer som er dysmature, har en større sjans til å få en diagnose, og jeg tror innerst inne at det er derfor jeg har hengt meg opp i dette. 

Han er nå 10 mnd. Setter deg opp selv, går etter gå stol, krabber, ruller, viser hvor stor han er, ser hvor jeg peker, vinker (av og til), vet hvem som er mamma, pappa og pus. Smiler, ler og er glad. Sover fra 19-06 og våkner 1 gang for mat. Sover ok på dagtid. Veldig aktiv liten gutt. 

Det som bekymrer meg er at han overser meg ca 5 av 10 ganger jeg sier navnet hans, klapper ikke, klarer ikke drikke selv (bøyer seg ikke bak når han holder koppen) føler han ikke er overbegeistret for å se meg og far når bestemor har passet noen timer. Gir et kjapt smil og fortsetter med det han gjorde. Kan leke selv på gulvet i 15-20 min alene. Reagerer av og til når jeg går inni et annet rom, men oftes går det helt fint. Har litt fremmedangst (har sett han bli skeptisk kanskje 5-6 ganger) lite seprasjonsangst. Var veldig sensitiv på klumper (spydde) før, men det har blitt mye bedre. Han rister av og til på hodet, og syns hjul er spennende. Peker ikke, og jeg føler at blikkontakten kunne vært bedre. Av og til "detter han ut", og stirrer ut i luften. Vanskelig å mate han, for han blir distrahert av alt mulig.. 

Helsestasjonen har aldri vært bekymret. Hva tror dere? 

Anonymkode: 770bd...955

[stjernestøv]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Sønnen min er 10 mnd, og siden han var 3 mnd har jeg vært bekymret for autisme. Han var dysmatur når han ble født, og ammingen gikk ikke så bra som jeg ville. Jeg leste en plass at babyer som er dysmature, har en større sjans til å få en diagnose, og jeg tror innerst inne at det er derfor jeg har hengt meg opp i dette. 

Han er nå 10 mnd. Setter deg opp selv, går etter gå stol, krabber, ruller, viser hvor stor han er, ser hvor jeg peker, vinker (av og til), vet hvem som er mamma, pappa og pus. Smiler, ler og er glad. Sover fra 19-06 og våkner 1 gang for mat. Sover ok på dagtid. Veldig aktiv liten gutt. 

Det som bekymrer meg er at han overser meg ca 5 av 10 ganger jeg sier navnet hans, klapper ikke, klarer ikke drikke selv (bøyer seg ikke bak når han holder koppen) føler han ikke er overbegeistret for å se meg og far når bestemor har passet noen timer. Gir et kjapt smil og fortsetter med det han gjorde. Kan leke selv på gulvet i 15-20 min alene. Reagerer av og til når jeg går inni et annet rom, men oftes går det helt fint. Har litt fremmedangst (har sett han bli skeptisk kanskje 5-6 ganger) lite seprasjonsangst. Var veldig sensitiv på klumper (spydde) før, men det har blitt mye bedre. Han rister av og til på hodet, og syns hjul er spennende. Peker ikke, og jeg føler at blikkontakten kunne vært bedre. Av og til "detter han ut", og stirrer ut i luften. Vanskelig å mate han, for han blir distrahert av alt mulig.. 

Helsestasjonen har aldri vært bekymret. Hva tror dere? 

Anonymkode: 770bd...955

Det jeg merket med min autisme baby var at han ikke likte nærhet og kos,og når han ble litt større kunne han sitte i timevis å leke med biler for seg selv. Jeg tenkte tidlig at det var noe autistisk med han, og det fant også ppt ut da han gikk i barnehagen. Likte seg best for seg selv,men kunne leke med en yngre gutt. Han lå etter de andre barna i utviklingen,men det vistes ikke når han var baby. 

Kan jo også si at han var en lett unge å ha med å gjøre, sov godt om nettene og var alltid blid. Det forandret seg når han var 4 år og fikk en lillebror, da brøt Helvete løs. Autismebarn tåler ikke forandring så godt. 

Endret 10. august 2019 av stjernestøv

[AnonymBruker]

Takk for svar! 

Sønnen min vil helst ligge på gulvet, stå å hoppe eller gå. Veldig aktiv. Kan sitte på fanget av og til, men kun om vi titter på tv eller han har noe å leke med. Når jeg stryker han feks i pannen, dytter han bort hånden min, foruten om at han er trøtt. Synes det også er veldig merkelig. 

Reagerte han på navnet sitt? Når du pekte, så han hvor du pekte? Kunne han vise hvor stor han var osv? 

Synes det er så vanskelig, noen dager tenker jeg at han abselutt ikke har autisme, andre dager tenker jeg at det er noe med han.. 

Anonymkode: 770bd...955

[stjernestøv]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! 

Sønnen min vil helst ligge på gulvet, stå å hoppe eller gå. Veldig aktiv. Kan sitte på fanget av og til, men kun om vi titter på tv eller han har noe å leke med. Når jeg stryker han feks i pannen, dytter han bort hånden min, foruten om at han er trøtt. Synes det også er veldig merkelig. 

Reagerte han på navnet sitt? Når du pekte, så han hvor du pekte? Kunne han vise hvor stor han var osv? 

Synes det er så vanskelig, noen dager tenker jeg at han abselutt ikke har autisme, andre dager tenker jeg at det er noe med han.. 

Anonymkode: 770bd...955

Det var det sønnen min også gjorde, dyttet hånden min bort eller vred seg unna. Så jeg tenkte det var merkelig.

Han reagerte på navnet sitt,og så hvor jeg pekte. Han kunne vise hvor stor han var, og klappet i hendene når jeg gjorde det da vi sang "Klappe klappe søte". Og han var så fornøyd hele tiden så lenge han fikk holde på med sitt.

Du kommer nok til å merke det bedre når han blir større hvis det er autisme,det med særinteresse viser seg ganske tidlig. Hos min sønn var det bil bil og atter bil. Det er det den dag i dag når han er voksen. 

[Blomsterfluen]

20 timer siden, stjernestøv skrev:

Det jeg merket med min autisme baby var at han ikke likte nærhet og kos,og når han ble litt større kunne han sitte i timevis å leke med biler for seg selv. Jeg tenkte tidlig at det var noe autistisk med han, og det fant også ppt ut da han gikk i barnehagen. Likte seg best for seg selv,men kunne leke med en yngre gutt. Han lå etter de andre barna i utviklingen,men det vistes ikke når han var baby. 

Kan jo også si at han var en lett unge å ha med å gjøre, sov godt om nettene og var alltid blid. Det forandret seg når han var 4 år og fikk en lillebror, da brøt Helvete løs. Autismebarn tåler ikke forandring så godt. 

mamma tvang meg til å venne meg til å sitte i fanget hennes når jeg var baby/småbarn. jeg har autisme. hun har fortalt meg at jeg skrek og gråt når noen ville holde meg, så hun tvang meg til å måtte godta å bli holdt. hun sa jeg skrek og skrek men tilslutt så ble jeg sliten og måtte godta å bli holt på fanget. jeg snurret på gaffel når jeg var liten fordi jeg likte snurringen.

[stjernestøv]

23 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

mamma tvang meg til å venne meg til å sitte i fanget hennes når jeg var baby/småbarn. jeg har autisme. hun har fortalt meg at jeg skrek og gråt når noen ville holde meg, så hun tvang meg til å måtte godta å bli holdt. hun sa jeg skrek og skrek men tilslutt så ble jeg sliten og måtte godta å bli holt på fanget. jeg snurret på gaffel når jeg var liten fordi jeg likte snurringen.

Å det var nå ikke bra,man skal ikke tvinge barn til noe de ikke liker.