Gå til innhold

Føler meg trist og utrygg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja. Jeg føler meg veldig trist og utrygg. I går lå jeg og gråt på rommet mitt hele ettermiddagen. Var suicidal og i hvert fall sterk skadetrang. Vurderte å skrive meg ut for jeg følte meg ikke forstått. Klarte å holde meg i ro. 

I dag har jeg vært oppspilt. Jeg har snakket masse med medpasienter og personal. Til tross for at jeg vanligvis er stille og tilbaketrukket. Jeg har dessuten hatt en bra samtale med behandler hvor vi ble enige og også misforståelser ble oppklart. Jeg skjønner jo nå hvorfor jeg har vært så oppe i dag. Det ble for tungt å ha det slik som i går så jeg overkompenserer ved å gå i motsatt retning. Men med en gang jeg trakk meg tilbake for kvelden og gikk på rommet mitt så kom de virkelige følelsene mine fram. Trist, fortvilet og utrygg. Hele livet mitt føles utrygt og jeg kjenner på angst/usikkerhet/utrygghet rundt når jeg skrives ut om noen dager. Har skrevet noen innlegg her den siste tiden for det er så kaotisk inni meg og jeg er så redd. Jeg er suicidal annen hver kveld, men føler meg fanget i livet for selv om jeg er suicidal så har jeg en iboende dødsangst etter et traume som lite barn. Angst for at det er VERRE å være død enn levende, men fantaserer stadig vekk om at det bare er godt og fredfult, og kjenner på at jeg IKKE ønsker å være i live. Et par ganger har jeg klart å overmanne den dødsangsten, men så har jeg blitt reddet likevel. Slik som for en uke siden. På grunn av en ubetenksom tabbe fra min side. 

Det er så skummelt og tungt og umulig å forholde seg til at jeg skal leve. Jeg skal hjem og være hjemme og hjemme er det vondt. Det er vondt her også, men det er trygt. For her vet jeg at jeg ikke blir impulsiv og agerer på suicidalitet og selvskading. Og rus. 

Asperger syndrom, avhengig, unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, rusavhengighet som oppstod for 2-3 år siden, kronisk suicidal som de kaller det, lett spiseforstyrrelse som periodevis blir forverret, tilbakevendende depresjon og ikke minst traumer. Jeg er jo et fullstendig håpløst tilfelle. :( Er så fortvilet. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette her. 

Min mor mener jeg trenger et skikkelig langvarig opplegg som går over 2-3 år. En sånn plass man kan bo og lære å leve. Men jeg kan ikkr. For jeg har unger som jeg før var ei GOD og tilstedeværende mor til før ALT raknet og diagnosene kom som perler på en snor. I over tre år nå har jeg ikke fungert. Før den tid var jeg i konstant overlevelsesmodus da jeg var i et voldelig forhold. Aner ikke hvordan jeg overlevde krigen så lenge. Jeg ser ungene annen hver helg. I gode perioder overnatter de en natt også. Nederlag at det har blitt sånn. Sliter med å leve med meg selv. Men jeg går inn i en annen rolle når jeg er med de. De ser ikke den syke meg. Bortsett fra når jeg er så alvorlig deprimert at jeg ikke klarer noe. Da ser de jeg er sliten. 

Jeg har virkelig ikke et fnugg av håp eller tro på at jeg skal komme meg på beina. Men jeg fortsetter å gå i behandling for jeg har kjempet hele livet og kjemper nå også selv om jeg regelmessig gir helt opp. Det er da slike ting som forrige helg skjer. 

Jeg er så lei meg. :(

Anonymkode: b8c2e...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er ikke noe mer "håpløst tilfelle" enn mange andre mennesker har vært før deg og det finnes muligheter for et ok liv for deg også. Jeg vet du har skrevet tidligere om at de rundt deg mener du ikke bør ha noe fast å gå til (så som arbeidspraksis, dagsenter eller lignende), men jeg kan ikke helt forstå hvordan det er mulig å få fokuset vekk fra egen lidelse og vanskelige følelser dersom du skal gå hjemme hos deg selv hele dagen, og kun holde på med behandling. Bedring handler ikke bare om å "reparere" det som ikke fungerer, det handler like mye om å finne nye veier, nye aktiviteter og å gjøre nye erfaringer. 

Det er fint å lese at du motiveres av ønsket om å kunne være mer tilstede for barna dine igjen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, frosken skrev:

Du er ikke noe mer "håpløst tilfelle" enn mange andre mennesker har vært før deg og det finnes muligheter for et ok liv for deg også. Jeg vet du har skrevet tidligere om at de rundt deg mener du ikke bør ha noe fast å gå til (så som arbeidspraksis, dagsenter eller lignende), men jeg kan ikke helt forstå hvordan det er mulig å få fokuset vekk fra egen lidelse og vanskelige følelser dersom du skal gå hjemme hos deg selv hele dagen, og kun holde på med behandling. Bedring handler ikke bare om å "reparere" det som ikke fungerer, det handler like mye om å finne nye veier, nye aktiviteter og å gjøre nye erfaringer. 

Det er fint å lese at du motiveres av ønsket om å kunne være mer tilstede for barna dine igjen:-)

De sier ikke at jeg ikke burde prøve dagsenter. Det har de foreslått. Jeg har vært der på omvisning, men kjenner jeg er veldig skeptisk. Det jeg har av aktiviteter som ikke er helsehjelp er fotball to ganger i uken, egentrening 2-4 ganger i uken, går av og til på møter i anonyme narkomane og ungene annen hver helg. Så er jeg av og til sosial, men ikke så ofte da jeg har et veldig lite nettverk. Egentlig bare en jeg møter sånn ca jevnlig som er ca en gang i måneden, og ellers er det et par jeg møter veldig sporadisk. 

Så har ganske mye tid til overs ja. Tre ganger i uken har jeg jo helsehjelp da, og når jeg er på brukerstyrt plass så deltar jeg på avdelingens aktiviteter. 

Jeg vet ikke helt. Jeg tørr ikke dette dagsenteret. Det er så skummelt, men jeg burde kanskje gi det mer sjanse. 

Jeg føler meg som et helt håpløst tilfelle i alle fall. Jeg har jo ikke kontroll på følelsene mine og tidvis ikke handlingene mine, jeg saboterer enhver relasjon for jeg er så redd for relasjoner. De eneste jeg greier å stole på er helsepersonell jeg har hatt lenge som jeg over lang tid har klart å få tillit til og mamma og pappa. Ikke en gang min beste barndomsvenninne som er som en søster for meg klarer jeg å stole på at ikke vil forlate meg. Så jeg tørr ikke slippe henne hundre% inn i frykt for at hun forsvinner for meg. For når hun kommer hjem til jul og sommer og sånt og vi møtes så har jeg det så godt. Men så reiser hun tilbake igjen og jeg er på nytt alene. 

Da jeg var mer psykisk frisk så klarte jeg bedre å overmanne alt det destruktive og unnvikende i meg. Jeg klarte å undertrykke mye av AS og framstå mer normal. Etter jeg knakk sammen så har alt dette blitt mer framtredende for jeg har ikke kapasitet til å motvirke alt. 

Anonymkode: b8c2e...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så lei av å bare ville at natten skal komme. Bare at nå er jeg skadet og har smerter hele natten. 

Hvordan skal jeg komme ut av den absolutte og fastlåste overbevisningen jeg har om at jeg ikke kan bli bedre så jeg får et mer verdig liv som jeg har lyst til å leve? Er dette en sånn rigid greie som kommer av at jeg har Asperger? Hadde vært lettere å kjempe hvis jeg hadde hatt noen som helst tro, men det har jeg ikke. 

Anonymkode: b8c2e...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så lei av å bare ville at natten skal komme. Bare at nå er jeg skadet og har smerter hele natten. 

Hvordan skal jeg komme ut av den absolutte og fastlåste overbevisningen jeg har om at jeg ikke kan bli bedre så jeg får et mer verdig liv som jeg har lyst til å leve? Er dette en sånn rigid greie som kommer av at jeg har Asperger? Hadde vært lettere å kjempe hvis jeg hadde hatt noen som helst tro, men det har jeg ikke. 

Anonymkode: b8c2e...853

Ingen kjenner fremtiden, heller ikke du. At du føler bestemte ting nå, innebærer ikke at det er rasjonelt å fortelle deg selv at du ike kan bli bedre eller at du ikke kan få en ok hverdag. 

Du har en vilje, du som oss andre. Den viljen kan du bruke til både konstruktive og destruktive handlinger. Veien mot et bedre liv, ligger i de små valgene, de små valgene som innebærer å ikke handle destruktivt. Du kan også la være å ta gode valg, og i så fall er veien mot et bedre liv mye lengre. 

Det er lettere å ta gode valg innenfor en hverdag med noe struktur. Kanskje bør du prøve å bruke dagsenteret, - dersom du bor i Oslo (og sikkert andre større byer), så finnes det ulike løsninger man kan velge som er "dagsenterlignende". For noen fungerer det bedre med et kurslignende opplegg enn dagsentra uten noe program. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, frosken skrev:

Ingen kjenner fremtiden, heller ikke du. At du føler bestemte ting nå, innebærer ikke at det er rasjonelt å fortelle deg selv at du ike kan bli bedre eller at du ikke kan få en ok hverdag. 

Du har en vilje, du som oss andre. Den viljen kan du bruke til både konstruktive og destruktive handlinger. Veien mot et bedre liv, ligger i de små valgene, de små valgene som innebærer å ikke handle destruktivt. Du kan også la være å ta gode valg, og i så fall er veien mot et bedre liv mye lengre. 

Det er lettere å ta gode valg innenfor en hverdag med noe struktur. Kanskje bør du prøve å bruke dagsenteret, - dersom du bor i Oslo (og sikkert andre større byer), så finnes det ulike løsninger man kan velge som er "dagsenterlignende". For noen fungerer det bedre med et kurslignende opplegg enn dagsentra uten noe program. 

 

 

Ja, det er jo fornuftig det du sier. Og jeg tar flere gode enn dårlige valg. Det bare blir ganske ille av og til når jeg ikke orker mer og tar dårlige valg.

Her jeg bor er det bare ett tilbud type dagsenter og det er sånn turer, sitte og drikke kaffe og slikt. Og ballspill i en gymsal. Skummelt. 

Anonymkode: b8c2e...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...